Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Kristiansunds avdeling, av A. R. - N. I. F. Finnmark avdeling, av B. S. - N. I. F. Bergens avdeling, av N. S. - P. F. Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og broförbindelse til fastlandet». Der utspant sig en
meget livlig diskusjon, hvori deltok verftseier 0. Stor
vik og gassverksbestyrer Holth. Man besluttet å anbe
fale projektet med det av veidirektør Baalsrud antydede
tunnelalternativ med tunnel i broaksens retning. A. R.
N. I. F. FINNMARK AVDELING holdt medlemsmøte
den 16. november på Kirkenes under ledelse av forman
nen, ingeniør Sunde. Formannen gav referat fra repre
sentantskapsmøtet. B. S.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt medlemsmøte den
18. november. Formannen, ingeniør WUh. Kahrs, ledet
møtet. Ingeniør K. Gleditsch refererte fra representant
skapsmøtet i Oslo.
Aftenens foredragsholder, ingeniør Kjeld Bugge,
holdt foredrag om: «Moderne driftsøkonomi og inge
niørenes innsats i denne». Driftsøkonomien herhjemme
står som fag på et relativt lavt standpunkt. Det er der
for viktig nu å ta spørsmålet op til drøftelse, da vi står
overfor nye tider og metoder som best karakteriseres
ved ordene standardisering og rasjonalisering. Drifts
økonomiens opgave er å klarlegge de forhold som betin
ger den gitte virksomhets rentabilitet. Ved endel gra
fiske billeder gjennemgikk foredragsholderen i mere
detalj driftsøkonomens og driftsøkonomiens midler og
mål. Forholdene mellem produksjon og omkostninger.
Der må være en driftsharmoni tilstede.
Det interessante foredrag efterfulgtes av diskusjon
hvori flere deltok. N. S.
P. F.
NORSK KJEMISK SELSKAP, OSLO AVDELING holdt
plenumsmøte den 26. november. Møtet åpnedes av P. F.s
formann, direktør P. Meinich, som meddelte at der fra
Handelsdepartementet var innkommet skrivelse med
innbydelse til P. F.s medlemmer om å delta i den
3. internasjonale kongress for anvendt mekanikk, som
holdes i Stockholm i august 1930. Videre refererte for
mannen at styret for £. A. Engers legat hadde besluttet
å utdele kr. 2000 til ingeniørkjemiker Hans Landmark
og kr. 1000 til verksmester Karl Gjellestad. Nærmere
herom finnes inntatt annetsteds i dette nummer. — Der
referertes 2 innmeldelser i P. F.
Direktør Meinich overdrog derefter ledelsen av af
tenens videre forhandlinger til N. K. S. Oslo avdelings
formann, professor dr. Johs. Lindeman, som efter å ha
ønsket de innbudte velkommen, gav ordet til aftenens
foredragsholder, professor dr. H. Isaachsen, som talte
om «Tran som nærings- og vitaminkilde. Et forsøk på
en nøktern vurdering av vitaminspørsmålet.
Professor Isaachsen uttalte at han hadde drevet op
drett av dyr med tran helt fra 1922, hvorunder han
hadde forsøkt å erstatte fett med tran ved siden av
skummet melk. Han var snart kommet til det resultat
at nogen hundre gram tran for en kalv var en stor dosis.
Såsnart tranforingen stanset, gikk vekstkurven op, og
man kunde derfor ha grunn til å slutte at tran ingen
stimulerende vekstvirkning har på dyr når foret ellers
er godt sammensatt og de hygieniske forhold er nogen
lunde bra. For kalvers vedkommende mente taleren å
ha påvist større vekst ved foring med skummet melk
og stivelse enn ved skummet melk og tran.
Taleren hadde funnet at det beste kraftfor i verden
var sildemel, og dette er praktisk talt fritt for vekst
vitaminet A og visstnok uten antirachitis-vitaminet D.
Foredragsholderen trakk her en parallell mellem under
søkelser som er utført i Skotland og Sverige med hen
syn til mer eller mindre vitaminholdig kost for skole
barn, idet han fremholdt at den normale vekst ikke blev
endret av tranens vitaminrikdom. Taleren fremholdt at
tranens betydning vesentlig lå i dens forebyggende virk
ning overfor rachitis og som medikament, hvortil natur
ligvis kommer dens betydning som vekstmiddel i tilfelle
hvor ernæringsforholdene ligger vanskelig til rette for
merinesker og dyr.
Til slutning nevnte taleren den svenske professor
Agduhrs uttalelser om tranens skadelige virkninger.
Han hadde seiv i mange år arbeidet med forsert tran-
foring uten å ha merket skadelige virkninger. Fra andre
landbruksskoler hadde man imidlertid fått meddelelse
om sykdomstilfelle.
Det interessante foredrag mottokes med sterkt bifall,
hvortil formannen sluttet sig, idet han uttalte at avdelin
gen hadde tatt op dette spørsmål som det fant var av
såvel merkantil som lægevidenskapelig interesse. Den
senere tids tranforskning har bragt spørsmålet i et nytt
lys, og det har derfor nu en spesiell interesse.
Efter aftens åpnedes diskusjonn av professor dr.
med. S. Torup, som på flere punkter sluttet sig til
professor Isaachsens uttalelser. Da de første oplysninger
om vitaminene fremkom, nådde disse straks til publikum,
og der opstod en veritabel vitaminepidemi. Der er her
vokset op en spekulasjon som nærmest må betraktes
som humbug. Man er nu komrnet til en mer nøktern
vurdering av vitaminenes virkning. Ennu har man lite
kjennskap til hvilke mengder vitaminene må tilføres oss,
men det er ikke tvil om at den almindelige civiliserte
ernæring inneholder tilstrekkelige mengder vitaminer så
nogen mangel i så henseende skulde der ikke være nogen
fare for. Professor Torup påpekte videre at en fullsten
dig ernæring krever passende proporsjonalitet mellem en
rekke organiske og anorganiske stoffer og også forhol
det mellem disse innbyrdes må være bestemt. Vi kjen
ner derimot ikke til de minimumsfordringer som må
stilles. Liebigs gamle lov om minimalgrensen er frem
deles like aktuell. Hvad der imidlertid er velkjent er
at enkelte næringsstoffer i vår ernæring lett underskri
der minimalgrensen, således gjelder dette kalk og jod,
og her må vi være på vakt. F. eks. Cerebos salt som
finnes i handelen er praktisk talt kjemisk ren klor
natrium, og er derfor betydelig mindre heldig for or
ganismen enn det mindre godt rensede salt som våre
besteforeldre anvendte. Det vil derfor være hensikts
messig å tilsette vårt bordsalt litt kalk. I nogenlunde
samme stilling står også jod. Men også her kan for
holdet rettes ved jodtilsetning. Taleren fremholdt for
øvrig at vitamin A kunde virke som vekstkatalysator.
Vitamin D kan fremstilles ved belysning av visse stoffer
med ultraviolette stråler innen et bestemt område av
spektret, og dens virkninger er hovedsakelig av fysio
logisk art, særlig som middel mot engelsk syke, som
nu praktisk talt er försvunnet, ialfall i de civiliserte
land. — Når professor Isaachsen uttalte at tran kunde
virke skadelig, var taleren tilbøielig til å tro at de
skadelige virkninger som er iakttatt skyldes de vanvit
tig store doser som er anvendt. Ved vikantol kan frem
bringes nettop de samme skadelige virkninger, og det
er sannsynlig at dette har sin årsak i D-vitaminet i
tranen. Man kan også iaktta samme virkning ved å gi
mus tilstrekkelig med eggeplommer. Dette viser uttalte
professoren, at en hensiktsmessig blanding av alle næ
ringsmidler er den beste ernæring, og det kan være på
tide at der blev lagt en demper på den grasserende
vitaminfeber.
Kjmiingeniør F. Ender, bestyreren av den nye tran
kontroll, redegjorde for trankontrollens organisasjon
og arbeidsplan.
Overlæge dr. med. T. Henriksen fortalte om sine
hvalundersøkelser. Hvalen er, uttalte han, et meget
degenerert dyr med dårlig forplantningsevne, og som
alle degenererte dyrearter trenger den blodförnyelse.
Ved uttynning av hvalbestanden utover en viss grense,
tar man vekk muligheten for blodfornyelse. Om nogen
år vil hvalen med den beskatning den nu er gjenstand
for, antagelig være helt utryddet.
Ingeniør H. Steen-Hansen forespurte hvilke mengder
tran pr. barn som burde anvendes, idet han samtidig
uttalte ønsket om at publikum fikk mer rede på vitamin
spørsmålet.
Overlæge dr. med. V. Fiirst fant at de av foredrags
holderen fremstillede kurver ikke var noget bevis —
men interessante eksempler. Taleren fremholdt forøvrig
vitaminenes nødvendighet og deres gunstige innvirkning
på organismen. Man må være meget forsiktig med å
slå en pel gjennem A-vitaminet. Overlægen uttalte som
sin mening at en dosis tran på en teskje pr. dag var
tilstrekkelig for et barn.
516 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
