Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Foreningsefterretninger - P. F. Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av C. V. - N. I. F. Trondhjem avdeling, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av N. T. P. K. - N. I. F. bergingeniørenes avdeling, av Chr. B. H. - Utstillinger, kongresser - Internasjonal kongress for maskinvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Til slutt pointerte professor Torup og professor
Isaachsen at vitaminene uten tvil var nødvendige, og
at de på ingen måte hadde villet uttale sig nedsettende
om tranens betydning som medikament, idet tranen all
tid vil ha sin store betydning som korrigent for svake
og underernærte barn. C. V.
N. I. F. TRONDHJEM AVDELING holdt møte den 27.
november under ledelse av formannen, stadsingeniør
Thesen. Professor dr. Harald Pedersen holdt foredrag:
«Om samarbeide mellem den tekniske videnskapelige
forskning og industrien». Det overordentlig omspennende
emne blev dog begrenset til forholdene i Norge og den
industri foredragsholderen har gjort en så betydelig
innsats i, bergverksdrift og metallurgi.
Først gjennemgikk professoren utdannelsen av det
tekniske personale, og kom herunder inn på den kritikk
som var rettet mot Bergavdelingen ved Norges tekniske
høiskole, en kritikk som han fant urettferdig. Derefter
gikk foredragsholderen over til å fortelie om organise
ringen av malmforskningsarbeidet i Trondhjem, slik som
dette har vært drevet med forholdsvis meget beskjedne
midler. Det malmforskningsinstitutt som bør bygges,
mener nogen bør ligge i Oslo for å få anledning til å
samarbeide med Det geologiske institutt. Andre mener
at de fleste fordeler opnåes ved å legge det i Trondhjem
hvor det vilde gå inn som et ledd i Høiskolen. — Profes
soren fortalte derefter om de resultater som var opnådd
av arbeidet med Rørosmalmen, om jernsaken i Norge
som teknisk set er løst og om det store forsknings
arbeide som var nedlagt for en norsk aluminiumsindustri.
Da malmens kostende i forhold til produktet bare er
3 %, er det av større viktighet at vi kan utvinne alumi
niumoksyd av bauxitten innenlands enn at vi bruker
innenlandsk råstoff som labradorsten eller blåleire. I
Høyanger driver man nu med den av professor Harald
Pedersen uteksperimenterte metode, og utvinner ved den
også bauxittens jerninnhold. Tilslutt gav foredragshol
deren sitt syn på samarbeidet mellem forskningen og
industrien. Av Staten kan og bør man ikke forlange
mere enn at den støtter selve forskningsarbeidet, når
prøveresultatene föreligger bør industrien seiv ta fatt
hvor det viser sig berettiget. Man kunde nok bebreide
fagfolkene at de ofte ikke hadde advart mot umulige
projekter.
Foredraget høstet sterkt bifall. Formannen takket og
hyldet foredragsholderen i en tale for hans forégangs
virksomhet i teknisk videnskapelig forskning, det sikre
ste botemiddel til bekjempelse av arbeidsløsheten. — Det
var bare én som benyttet sig av adgangen til diskusjon
efter foredraget, og det var professor dr. R. Lutz, som
mente at det norske bankvesen ikke tjente industrien
på den rette måte. Meget kunde rettes på hvis man
innen bankvesenet kunde få den tilstrekkelige förståelse
og sakkyndighet på området så at ikke de dårlige tiltak
men de gode kunde få finansiell støtte. T. K.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte 29. november under
ledelse av viceformannen, ingeniør Ove Owe som minnedes
Ingeniør Ferdinand August Rojahn som var avgått ved døden.
Ingeniør dr. techn. Fredrik Vogt holdt aftenens foredrag
om ,,Undersøkelser av hvelvdammer”. Han redegjorde
vesentlig for erfaringer fra forsøk utført i U. S. A., hvor han
de siste par år har deltatt i betydningsfull forsøksarbeider.
Foredragsholderen innledet med å omtale behovet for de
meget store dammer i U. S. A. og at der var lagt meget
stor vekt på å opnå såvel teknisk som økonomisk gode
resultater.
Det var da av mange grunner naturlig at man i U. S. A.
i stor utstrekning var gått til anvendelse av hvelvdammer.
Statistikken viste at hvelvdammenes antall var i sterkt
stigende dog med en større overgang til ettspenns dammer,
hvorav taleren viste en rekke lysbilleder. Eksempelvis
nevntes: Diabolo Canyon Dam, 122 m høi og med 163 m
spennvidde, Horse Mesa Dam, 92 m høi og med 121 m
spennvidde og Gibson Dam, 61 m høi og med 226 m spenn
vidde. Den forholdsvis meget store spennvidde ved Gibson
Dam (3,7 x høiden) gjør denne dam særlig interessant og
der er da også utført modellforsøk i målestokk 1 : 68 med
kvikksølv som belastning på samme måte som med modell
forsøkene for Stevenson Creek forsøksdam.
Gibson dam er en av U. S. A. Bureau of Reclamations
damanlegg, bygget i 1926—28 og inneholder ca. 122 000 m3
betong. Modellforsøkene viste stort sett god overensstem
melse med de matematiske analyser. Såsnart rapporten
om Gibsondammen er blitt trykt vil Teknisk ukeblad
bringe nærmere meddelelser om resultatene.
U. S. Bureau of Reclamation, som er meget konservativt,
regner med stor sikkerhet, men de frykter ikke anlegg av
de høie hvelvdammer og har under förberedelse bygning av
Boulder Canyon Dam som blir 220 m høi. Også for denne
dam vil der bli utført modellforsøk.
Foredragsholderen omtalte også modellforsøkene for
Stevensen Creek Dam hvor modellmålestokken var 1 : 12.
Som bekjent lykkedesdet ikke åfå belastet selve prøvedammen
til brudd, men modellen, blev utsatt for overtrykk og med
en belastning svarende til 4 ganger det normale vanntrykk
inntraff brudd. De erfaringer man gjorde med denne dam
kan dog ikke direkte overføres på vanlige dammerdaforsøks
dammen var dimensjonert med brudd for øiet, og da den
på hele det øvre parti var jevntykk blev de øverste seksjoner
relativt oversterke hvad der igjen hadde innvirkning på
de nedenfor liggende deler av dammen. Eksempelvis optråtte
en horinsontal sprekk som man ikke venter på dammer med
normal dimensjonering.
Foredragsholderen resymerte betydningen av de nyeste
forsøk derhen, at ankepunktene mot hvelvdammer var
sterkt redusert, sikkerhetsgraden ved disse dammer var
større enn antatt og spendingene var tidligere blitt overdre
vet. Spenningsberegningen kan ikke utføres helt eksakt,
men må bygges på tildels usikre forutsetninger og det er
disse som før var for konservative. Han håpet at vi her i
Norge også i større utstrekning kunde få anledning til å
utnytte hvelvdammenes store tekniske og økonomiske
fordeler.
I sin takk for foredraget ønsket ingeniør Owe, dr. Vogt
tillykke med hans videnskapelige arbeide og fremholdt den
glede man hadde følt da ingeniør Vogt — som den første
der tok doktorgraden ved N. T. H. — bragte den høieste
tekniske utdannelse i vårt land op i nivå med den klas
siske dannelse ved vårt universitet. Han føiet til sin
lykkønskningmed dr. Vogts utnevnelse til dosent i mekanikk
ved Norges tekniske høiskole.
Efter foredraget fulgte en kortere diskusjon innledet av
ingeniør Chr. F. Grøner. N. T. P
. K.
N. I. F. BERGINGENIØRENES AVDELING holdt møte
den 29. november. Der var fremmøtt 20 herrer. General
sekretær Emjellem var tilstede som gjest. Ved møtets
begynnelse minnedes formannen den nylig avdøde berg
ingeniør Kr. Haslum. Direktør Carl Bugge holdt fore
drag om «platinaforekomstene i Syd Afrika». Denne
verdensdel er nu særlig aktuell for bergfolk, idet der
foruten rike forekomster av platina og gull også er
funnet kobber, krom og manganmalmer. Senere holdt
bergingeniør Fr. Nannestad et kort foredrag om maka
damanlegg. Der foregår- nu en stigende eksport av pukk
til utlandet fra våre helt ut moderne utstyrte makadam
verk. — Efter møtet hadde man en hyggelig torske-
aften. Chr. B. H.
UTSTILLINGER, KONGRESSER
INTERNASJONAL KONGRESS FOR MASKINVESEN.
I forbindelse med en internasjonal utstilling i Liége 1930
for storindustri og videnskap, vil der bli holdt en interna
sjonal kongress for maskinvesen i dagene 31. august til
7. september 1930.
Kongressen vil omfatte avdelinger for: 1. Stasjonære
maskin- og motoranlegg. 2. Lokomotiver, automobilmoto
rer, skibsmaskiner. 3. Dampkjeler og fyringsanlegg. 4. Me
kaniske kraftoverføringer. 5. Maskinverktøi. Transport
maskineri. 6. Mekaniske måleinstrumenter. — Forhand
lingene blir ført på fransk, engelsk og tysk.
For nærmere oplysninger henvendelse til Sekrétariat du
Congrés de Mécanique générale: 4, Place Saint-Lambert,
å Liége, Belgien.
5. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 517
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
