- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
519

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 12. desember 1929 - „Teknisk verdi“

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

T T *r-50
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR. M. N. I. F.
12. DESEMBER 1929
INNHOLD:
,,Teknisk verdi — En elektrisk sveiset bro. Luftgjennemgang i murverk. Patenter og hemmeligheter i den kjemiske industri. Litteratur.
Foreningsefterretninger. Utstillinger, kongresser. - Personalia. Notiser. Til leserne. Spylekraner med røråpning for vannklosettspyling.
Nye linjer i bygningen av centralvarmekjeler.
lIHHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII11111111111111111111111111111111111111
Under møtet i N. I. F. Oslo avdeling den 8. november
iår kom man som nevnt i vårt referat fra møtet
under diskusjonen efter aftenens foredrag om «Teknisk
skjønn» inn på betydningen av det omstridte uttrykk
«teknisk verdi».
Vi tillåter oss i denne forbindelse å minne om den
diskusjon som blev fort herom i «Teknisk ukeblad» i
1923. Det var ingenior Kristen Friis som dengang tok
spørsmålet op for om mulig å få klarlagt livad der
menes med uttrykket. Han rettet derunder en anmod
ning .til gene: aldirektøren for Vassdrags- og elektrisitets
vesenet dengang herr Stuevold Hansen om å ut
tale sig om emnet, men anmodningen blev såvidt oss
bekjent ikke efterkommet.
Derimot fremkom ingeniør H. N. Ovenberg med et
innlegg, livori han hevdet den også efter vårt skjønn
riktige opfatning, at det er sproglig misvisende å bruke
uttrykket «teknisk verdi» om en verdi målt i kroner, og
at man derfor ikke kan basere et anleggs innløsnings
takster på den «tekniske verdi».
Da imidlertid uttrykket har fått innpass i lovgivnin
gen tør det være av stor interesse enten å få klarlagt
hvad der skal forståes med det, eller hvad der vilde
være det beste: Å få det erstattet i loven med noget
som sproglig gir et klarere uttrykk for hvad der menes.
Loven av 14. desember 1917 «Om erhvervelse av vann
fall, bergverk og annen fast eiendom inneholder i § 2,
post 19 bl. a. følgende besternmelse:
«— Innløsningssummen skal bestemmes således at
vannfallet med tilhørende grunnstykker og rettigheter
samt vannbygningsarbeider og hus betales med hvad de
bevislig har kostet konsesjonæren med fradrag for amor
tisasjon i forhold til den forløpne del av konsesjons
tiden, mens rørledninger, maskiner og annet tilbehør
innløses for deres tekniske verdi 1) efter skjon på Sta
tens bekostning. —»
I h.r.advokat O. Amundsens kommentarer t’l «Kon
sesjonsloven av 1917» heter det om post 19 bl. a,:
«Ved den tekniske verdi, hvorefter innløsningssum
men for rørledninger, maskiner og annet tilbehør skal
bestemmes, forståes metallverdien eller i det hele tatt
verdien av materiellet i ferdig stand, således også ibe
regnet anbringelsesomkostninger, men med fradrag for
forringelse ved slit og elde. —»
x) Uthevet her. Red.
«TEKNISK VERDI»

*


Her er «metallverdien» og «verdien av materiellet i
ferdig stand» stillet ved siden av hinannen som syno
nyme begreper(l). Det vilde se slemt ut for industrien
om det skulde være riktig.
Og hvad forstår man egentlig ved «forringelse ved
slit og elde»? Hvis det her utelukkende dreier sig om
en kraftstasjons energifrembringende maskineri er be
dømmelsen av disse forhold kanskje ikke så uoverkom
melig, men hvis uttrykket «teknisk verdi» refererer sig
til maskineri som direkte tjener en eller annen pro
duksjonsprosess kan spørsmålet bli yderst komplisert.
Vi har nok av eksempler på at materiell som
den ene dag er intakt og i full bruk, den næste dag
kastes ut som verdiløst fordi den prosess det betjener
er blitt foreldet og må erstattes med en ny, hvortil helt
nytt materiell kreves.
Hvis i den nevnte lovparagraf ordene «— for deres
tekniske verdi —» blev ombyttet med «— for deres an
skaffelsesverdi, iberegnet anbringelsesomkostninger —»
vilde man ialfall for dette punkts vedkommende være
på sikrere grunn.
Under enhver omstendighet hdres uttrykket «tek
nisk verdi»» — rent sproglig set — ikke hjemme i den
krets av ord som betegner verdi i penger, f. eks. an
skaffelsesverdi, salgsverdi, panteverdi, skatteverdi o.s.v.
Det må vel nærmest henregnes til den begrepsgruppe
som omfatter ord som ydelse, dyktighet, størrelse o.s.v.
og må spesifiseres for å kunne benyttes. Vi nevner
etpar eksempler herpå: Kullenes varme-tekniske verdi
uttrykkes i kalorier pr. kg. Et kraftanleggs elektro
tekniske verdi måles i kW eller kWh. En kanals hydro
tekniske verdi kan fastsettes ved å angi hvormange m3
vann pr. sek. kanalen kan føre frem, o.s.v.
Begreper som «affeksjonsverdi», «kunstnerisk verdi»,
«politisk verdi» o. 1. kan ikke vurderes efter nogenslags
målbar enhet. Uttrykket «av stor teknisk verdi» kommer
i klasse med disse, når det f. eks. benyttes i forbin
delse med et litterært eller videnskapelig arbeide.
Lovkonsipistene har nok ikke vært klar over hvad
det var for en bytting de bragte i hus med formelen
«teknisk verdi». Det vil sikkert interessere mange av
våre lesere om nogen av våre sakkyndige på dette om
råde vilde uttale sig om spørsmålet
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:02:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0551.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free