Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 12. desember 1929 - Patenter og hemmeligheter i den kjemiske industri, av C. P. Caspari
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av C. P
. Caspari. kjemiingeniør m.n.i.f.
Industrien er i vår tid uløselig knyttet til patentvirk
somheten. I gamle dager var man i høi grad henvist til
hemmeligholdelse av produksjonsmetoder og opskrifter.
Denne hemmeligholdelse og mystisisme tilsiktet ofte å
føre publikum bak lyset, og innbilde godtroende at der
bodde skjulte krefter i produktet. Særlig innen den
kjemiske industri og medisinen har her foregått store
misbruk.
Hånd i hånd med industriens og videnskapens utvik
ling i vår tid har også patentvirksomheten utviklet sig
i de civilisérte land, og antatt et stadig større omfang.
Istedenfor de gamle privilegier som gav enkelte beskyt
telse på bestemte industrier og produksjoner, kan nu
opfinnelsene beskyttes på alle industriområder og i alle
civiliserte land. De store selskaper har nu ofte sine egne
opfinnere, og knytter til sig folk som er kyndige i patent
rett, og patentvirksomheten har utviklet sig til en spe
sialitet, en videnskap. Hos oss er kjennskapen til patent
virksomheten utenfor visse spesialgrener av industrien
ofte mangelfull, ikke blot blandt legfolk, men også blandt
ingeniører. Her er et stort felt for den tekniske under
visning. Riktignok inngår læren om patenter, varemerker
og mønstre som et ledd i rettslæren; men erfaringsmessig
har de uteksaminerte ingeniører minimale kunnskaper på
disse områder.
Her skal nevnes at advokat K. Husberg har trykt et
manuskript om rettslære for Tekniske mellemskoler der
bl. a. gir en utmerket oversikt over den industrielle retts
beskyttelse. Jeg skal i denne forbindelse få citere hvad
Damme uttaler i sin bok Das deutsche Patentrecht- s.
2—3 Berlin 1911: «Zeit jenen Tagen gibt es keine Er
findungen industrieller Art, die nicht durch das Patent
wesen ihre förderlichste Ausgestaltung erhalten, keine
naturwissenschaftliche Entdeckung, die nicht sofort den
Erfindungsgeist erregt und belebt håtte. Man darf ohne
Vorbehalt behaupten, dass der gesaimte Weltverkehr von
heilte im letzten Grunde auf patentierten Erfindungen
beruht.»
Til tross for at det gamle hemmelighetskremmeri
vesentlig er avløst av patentbeskyttelsen, hvad der i høi
grad har virket befruktende på industrien, finnes der,
særlig i den kjemiske industri en rekke resepter og
fabrikasjonsmetoder, der bevares som hemmeligheter.
Dette kan naturligvis bero på at de er av mere fagmessig
natur og ikke tilfredsstiller de fordringer som stilles til
en opfinnelse; men der er ofte andre årsaker der her
gjør sig gjeldende, idet en hemmeligholdelse i visse til
felle kan sikre bedre mot eftergjørelse enn en patent
beskyttelse. Et patent er nemlig på sætt og vis det mot
satte av hemmeligholdelse. Det kunngjøres nemlig i de
fleste land, og leses med interesse av fagfolk og konkui
renter. Tidsskrifter og faglitteratur søker i stor utstrek
ning sine kilder i patentlitteraturen, og enhver som vil
følge teknikkens frdmskritt bør ha sin opmerksomhet
henvendt på patentlitteraturen. Eksempelvis kan nevnes
at de store utenlandske fagtidsskrifter holder sig og sine
‘lesere i stor utstrekning å jour med de nye patenter som
uttaes på det kjemiske område i et lite industriland som
vårt, hvad der formodentlig også gjelder andre indu
strier. «Der Erfinder ist der Lehrer der Nation», uttaler
Damme i Deutsches Patentrecht 1906.
En vanskelighet som kan ligge i å utta patent er å
sikre mot patentinngrep. Det vil ofte være vanskelig å
påvise at patentinngrep har funnet sted. Jeg bortser her
fra det tilfelle at ansøkeren av mangel på sakkyndig
bistand har fått patentet i en så mangelfull form, at det
ikke gir den tilsiktede beskyttelse. Men seiv om dette
ikke er tilfelle kan patentloven være gjenstand for om
gåelser som mange andre lover. — Et patents levetid er
begrenset til 17 år, dersom det oprettholdes og avgift
betales, or er efter denne tid fritt til avbenyttelse for Mle.
Hemmeligholdelse finner sted innen mange industri
grener, likesom fabrikkene nødig tilsteder uvedkommencte
PATENTER OG HEMMELIGHETER I DEN KJEMISKE INDUSTRI
adgang. Som eksempler på stoffer innen den kjemiske
industri hvis fabrikasjon kan bevares som hemmeligheter
kan nevnes alle slags erstatningsstoffer, legeringer, næ
ringsmidler, som margarin, smakstoffer o. lign., medisin
og innen farveindustrien malerprodukter og lakker, samt
alle slags pussemidler. Der finnes produkter der har
holdt sig på Imarkedet lenger enn patenttidens varighet,
uten at konkurrentene har formådd å eftergjøre dem.
Der ankes ofte over dårlige produkter innen «patent
medisinen», og selvfølgelig er det her som ellers mange
patenter på fremstilling av medisiner der ikke har den
tilsiktede virkning; men ved patentbeskyttelsen er der
ihvertfall den fordel at fremstillingen offentliggjøres;
mens der ved et hemmelig produkt kan være bestanddeler
eller frelmstillingsmåter der ikke tåler dagens lys. —
Innen påstrykningsmidler og pussemidler er der en rekke
produkter hvis fabrikasjon og sammensetning er mer
eller mindre hemmelig, som metallpussemidler, skokrem
etc. Her ligger beskyttelsen ofte kanskje mere i det vel
innarbeidede og opreklamerte produkt, et anslående’
navn, flott utstyr eller lign.
For nærmere å klargjøre saken vil jeg ta et eksempel
fra lakk- og fernisindustrien. — Her dreier det sig særlig
om fire utgangsråmaterialer; harpikser (kopaler), oljer,
tørrestoffer og opløsningsmidler. Et utal! av variasjonen
kan her gjøres gjennem valget av egnede råmaterialer,
variasjoner i deres mengdeforhold, og endelig i fremstil
lingsmåten. Variasjoner i de førstnevnte forhold tør vel
nærmest karakteriseres solm fagmessige og således ikke
som opfinnelser; mens en egenartet fremstillingsmåte vil
kunne føre til patent. — Her vil imidlertid verdien av et
patent kunne være tvilsom, idet håndhevelsen kan fremby
uoverkommelige vanskeligheter, nemlig når det vil være
umulig å bevise olm patentinngrep har funnet sted. Det
ferdige produkt røber nemlig slett ikke alltid fremstil
lingsmåten, eller hvilke råprodukter der har vært an
vendt; og ved en analyse å’ bringe disse ting på det rene
kan for en fagmann fremby uoverkommelige vanskelig
heter. — Her finnes en rekke patenter hvis berettigelse
er utvilsom, også fra dette synspunkt; men stort set kan
man si at antall patenter i denne industrigren, såvelsom
de tallrike produkter på Imarkedet der ikke er patent
beskyttet bekrefter disse forhold. — Også i faglitteratu
ren tilrådes i disse tilfelle hemmeligholdelse. Se f. eks.
Seeligmann und Ziecke: Handbuch der Lach- und Firnis
Industrie. Berlin 1910, s. 915’—17.
Betingelsen for at en hemmeligholdelse skal lyk
kes, er foruten at produktet seiv ikke gir oplysning om
fabrikasjonsmetoden, eller vitsen ved denne, at et be
grenset antall funksjonærer og arbeidere får anledning
til å sette sig inn i fabrikasjonsmetoden. En hemmelig
holdelse i storindustrien, hvor et større antall arbeidere
og -funksjonærer medvirker i produksjonen, vil i vesentlig
grad avhenge av at et bestemt produksjonstrin, eller en
avdeling hvor den heimmelige opfinnelse utnyttes kan
avgrenses fra den øvrige fabrikasjon.
Selve hemmeligholdelsen kan lettes på forskjellig vis;
f. eks. ved at råstoffene ikke benevnes ved sitt rette navn,
men ved nummer eller andre betegnelser (kfr. læge
resepter), eller hvor det gjelder måleinstrumenter, ved
disse å benytte spesielle fingerte eller varierende skalaer.
Søker en eller annen patent på en opfinnelse. som
en fabrikant hemmelig har benyttet, vil patenthaveren
ikke kunne nekte fabrikanten forbenyttelsesrett til fort
satt utøvelse av opfinnelsen i eget eller fremmede verk
steder forsåvidt dette er nødvendig for hans virksoimhet;
se patentlovens § 7. Mens han forøvrig vil nyde full
beskyttelse. Utøvelsen av opfinnelsen kan i almindelig
het ikke skje av opfinneren alene, men ved assistanse av
ingeniører og arbeidere. Dette vil imidlertid ikke for
hindre at opfinnelsen i patentrettslig henseende ansees
som hemmelig utøvet. — Nogen forskjell mellem åpenlys
og hemmelig utøvelse med hensyn til forbenyttelsesretten
524 TEKNISK UKEBLAD Nr. 50 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
