Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 12. desember 1929 - Patenter og hemmeligheter i den kjemiske industri, av C. P. Caspari - Litteratur - Anmeldelse: Norsk elektroteknisk forening, av C. B. B. - Anmeldelse: Kolbenstvedt, J. og Olafsen, B.: Tillegg og endringer i forskrifter, av C. B. B. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av R. V. - Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av T. Å. - Trondhjems polytekniske forening, av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skulde således ikke forekomme. Se Ephraim: Deutsches
Patentrecht flir Chemiker Halle A-S. 1907, s. 138—143
og 435. Imidlertid vil en åpenlys utøvelse av en opfin
nelse hindre patent på denne, når utøvelsen har skjedd
før patentets innlevering.
Undertiden kan det være å anbefale å søke patent
på en opfinnelse selv om denne ønskes bevart som
fabrikkhemmelighet, for herigjennem å søke oplysning
om hvad der tidligere er kjent på området, og derefter
trekke ansøkningen tilbake før utlegningen. Særlig må
man være opimerksom på om der finnes norske patenter
der hindrer den fri utøvelse av opfinnelsen.
Ved lov av 7. juli 1922 om utilbørlig konkurranse,
fikk vi i dennes § 11 for første gang en klart uttalt
beskyttelsesbestemmelse om uberettiget benyttelse av
driftshemmeligheter og lign. I denne lov, som ligner den
tyske lov av 1. aug. 1909: Zur Bekåmpfung des Unlau
terer Weltbewerbs (§ 18), heter det i den norske lovs
§11: «Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes
den, som for å skaffe sig eller andre en fordel, eller for
å skade, uberettiget utnytte eller sette en annen istand
til å utnytte tekniske tegninger, beskrivelser, modeller
e. lign., som er betrodd ham i anledning av utførelsen
av et arbeide eller forøvrig i forretningsøiemed, eller
som medvirker hertil.»
Hermed har altså lovgivningen direkte bestemmelser
som tar sikte på å beskytte fabrikkhemmeligheter. Op
finneren har således valget mellem å søke sin opfinnelse
beskyttet gjennem patent, hvorved den kolmmer til of
fentlighetens kunnskap, eller han kan utnytte den for sig
seiv eller i sin bedrift, og søke å bevare den som fabrikk
hemmelighet, idet han stoler på den beskyttelse som
loven om utilbørlig konkurranse gir. Denne lov vil
naturligvis på ingen måte overflødiggjøre försiktighets
regler ved hemmeligholdelsen. Det vil selvsagt være
meget vanskelig å bevise at en fabrikkhemimelighet er
urettmessig erhvervet.
Efter de erfaringer man har fra Tyskland, har loven
virket meget tilfredsstillende, og hos oss hvor vi ikke
har noget tilsvarende til det tyske «Gebrauchsmusster»-
beskyttelse for mindre forbedringer og opfinnelser, skulde
loven være ennu mere påkrevet. Den norske mønsterbe
skyttelse er nemlig noget annet; som mønster beskyttes
alene de enkelte ytre former og utstyr og ikke prinsippet.
Her kan selvfølgelig ikke beskyttes en fremgangsmåte,
en prosess, en opskrift eller lignende.
LITTERATUR
Norsk elektoteknisk förening
har i anledning av sin 10-årige beståen utgitt et fest
skrift. Heftet innledes med en historikk av overing. J. C.
Holst og inneholder følge.ide bidrag: Elektriske maski
ner og transformatorers utvikling siden N. E. V.s stif
telse 1918. Av professor K. Faye-Hansen. Linjetele
grafiens utvikling i de siste 10 år. Av overing. Storstrom,
telegrafstyret. Kraftledningsbygningen gjennem 10 år.
Av overing. J. C. Holst. Den elektriske jernbanedrifts
utvikling i de siste 10 år. Av professor Fr. Jacobsen. —
Økningen i elektrisitetsforbruket siden 1918. Av direktør
A. Bjerke. Den trådløse telegrafis utvikling i de siste
10 år. Av ing. Alf Herzog. Den elektriske koknings
og opvarmnings utvikling 1918—1928. Av direktør Per
Kure. Linjetelefoniens og radiotelefoniens utvikling
siden N. E. F.s stiftelse 1918. Av professor R. Skancke.—
Den elektrokjemiske industris utvikling. Av professor
77zv. Lindemänn. Den elektriske koblings- og apparat
teknikks utvikling i tiden 1918—1928. Av professor Fr.
Jacobsen.
Enkelte av bidragene tar spesielt sikte på fprholdene
i Norge mens andre er henlagt på et bredere grunnlag.
Samlet gir dog disse artikler en god oversikt over den
store utvikling som elektroteknikken har gjennemgått i
den forløpne 10 års periode. C. B. B.
Kolbenstvedt, J. og Olafsen, B : Tillegg og endringer
i forskrifter for elektriske anlegg samt Lov om tilsyn
med elektriske anlegg utgitt med anmerkninger
og henvisninger.
E. Sems forlag, Halden. 40 sider.
De to forfattere utgav i 1925 forskrifter for elek
triske anlegg. Disse forskrifter var utarbeidet med
hjemmel i lov av 16. mai 1896 om foranstaltninger til
betryggelse mot fare og ulemper ved elektriske anlegg
med senere forandringer og tillegg. Denne lov er imid
lertid nu erstattet av en ny lov av 24. mai 1929 om
tilsyn med elektriske anlegg. Den nye lov adskiller sig
fra den gamle ved at foruten anleggenes utførelse også
deres vedlikehold er underkastet tilsyn. I de gjeldende
forskrifter for elektriske anlegg har denne nye lov nød
vendiggjort en del tillegg og endringer. Det foreliggende
hefte er et nødvendig supplement til utgivernes tidligere
arbeide og trenges for at man skal være å jour med
lovgivningen på dette felt. C. B. B.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING og SKIENS
FJORDENS POLYTEKNISKE FÖRENING holdt møte i
Skiens festivitet den 29. november 1929 under ledelse av
formannen for N. I. F. Skiensfjordens avdeling, ingeniør
T. Nilsen.
Ingeniør Hallgrim Thoresen holdt foredrag om «Frem
skritt på vannkraftmaskinenes område». Foredragshol
deren fremholdt sterkt betydningen av de ved forsøks
laboratoriene utførte prøver. Vesentlig på grunnlag av
disse var der i de siste 15—20 år gjennemsnittlig opnådd
en forbedring i turbinenes nytteeffekt av ca. 10 %, fra
ca. 80 til ca. 90 %. Bare i de siste 10 år var ca. 50 eldre
turbiner i Norge med en samlet kraftydelse av ca.
280 000 HK ombygget. Herved opnåddes en økning i
kraftydelse på ca. 30 000 HK. Man vil herav forstå hvil
ken økonomisk betydning disse forsøksarbeider har for
Norge.
Efter spisepausen fremviste foredragsholderen en
film om Kaplanturbinen der med sine stillbare løpehjul
skovler har en høi virkningsgrad også ved sterkt va
rierande belastning. Formannen takket for det særdeles
interessante foredrag. R. V.
NORSK KJEMISK SELSKAP, OSLO AVDELING, under
ledelse av formannen, professor, dr. Johs. Lindeman,
holdt ordinært medlemsmøte i «Humlen» den 2. desem
ber. Bestyrer av Engene sprengstoffabrikker. marine
kaptein S. Kristensen, holdt et meget interessant og klart
fremført foredrag om: «Brisante sprengstoffer» og høstet
rikelig bifall fra det vel besatte auditorium.
Efter en spisepause, blev ordet gitt til magister Ottar
Rygh som i velformede trekk gav en kort biografi oyer
årets Nobelpristagere i kjemi. 7’. Å.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FÖRENING holdt møte
den 4. desember, under ledelse av formannen, distriktsjef
N.Ruud. — Trafikkinspektør O. Høgslund holdt foredrag
om «Mellem Riksgrensen og Tyrifjorden».
Det viste sig å være en meget interessant og hyg
gelig reise foredragsholderen tok forsamlingen med på,
og de mange og vakre lysbilleder fra traktene ved
Kongsvinger, Solør, Mjøsa, Tyrifjorden og andre steder
forhøiet nydelsen ved å være med. Man fikk også se et
par filmer fra Dovrebanen og Raumabanen. Seiv de som
reiser mest mellem Trondhjem og Oslo vil sjelden ha
set de vidunderlige partier man da reiser igjennem, fordi
det i regelen passer best å reise med nattog.
Det underholdende pg lærerike foredrag høstet sterk
applaus, og formannen takket i velvalgte ord. T. K.
12. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 525
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
