Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 19. desember 1929 - Papirindustriens teknikeruke - Krisen i Amerika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
opfatter det som utsvetning) liten utsikt til å spille
nogen stor rolle i vårt land.
Så har vi rasjonaliseringen,. der har vært kjent og
anvendt helt fra industriens første barndom og som be
tyr fremskritt og utvikling vunnet ad empirisk vei,
basert på innvunne erfaringer. I den allersiste tid er
imidlertid rasjonaliseringsbestrebelsene blitt organisert
og drevet kooperativt, samtidig som de også er bragt
i anvendelse innen den merkantile drift. Overgangen
mellem rasjonalisering og forskning er forøvrig fly
tende.
Så har vi til slutning den uten sammenligning vik
tigste måte til å sikre vår industris konkurransedyktig
het og videre utvikling, nemlig den teknisk-videnskape
lige forskning, hvor fremskrittene søkes ad eksperimen
tell vei ved anvendelse av alle den moderne videnskaps
hjelpemidler. Det er den anvendte videnskap i indu
strien, som har skapt masseproduksjonen og som har
reist milepelene i industrien og i civilisasjonens historie.
Det er på den videnskapelige forskning at den moderne
industri må bygge sin vekst, det er gjennem den at den
videre industrielle utvikling må gå. Og som jeg tidligere
har fremholdt: det er kun ved å sikre vår industris kon
kurransedyktighet og ved å fremme industriens utvik
ling at livsvilkårene kan bedres og levestandarden økes.
Det er derfor ingen sak som fortjener så megen opmerk
somhet og ingen penger som er bedre anvendt enn de
der ydes til forskningens fremme.
Vanskeligheten ved å skaffe de nødvendige midler
til forskningen har tildels vært at navnet betyr så lite
for mange, forskningen er for dem et dunkelt og abstrakt
begrep. Jeg vil derfor forsøke å gi en enkel og lett
fattelig forklaring av begrepet: Teknisk forskning er
opdagelsen av en hvilkensomhelst for bedriftens økonomi
nødvendig kunnskap. Forskning begynner, når inge
niøren stiller sig seiv en rekke spørsmål vedkommende
bedriften som han ønsker besvart — og så går ivei for
å finne svarene. Spørsmålene — forskningsproblemene —
kan f. eks. være: Hvilken virkningsgrad opnår vi ved
det eller det ledd i fabrikasjonsprosessen? Hvorledes
kan vi øke produksjonen? Hvorledes kan vi måle styr
ken, renheten eller andre karakteristiske egenskaper ved
vårt produkt? I hvilken grad er våre analysemetoder
pålitelige? o.s.v. o.s.v.
Denne slags forskning vil når de nødvendige hjelpe
midler er tilstede i de aller fleste tilfelle bringe verdi
fulle resultater, og det trenges heller intet geni til å
gjennemføre dem. Forutsetningen er .at vedkommende
har videnskapelig trening, at han har arbeidet i bransjen
og er fullt fortrolig med fabrikasjonsprosessene — og
endelig at han arbeider med én ting ad gangen og nøi
aktig bokfører resultatene av hvert forsøk eller ekspe
riment.
Forøvrig kan jeg nevne at arbeidet ved et forsk
ningslaboratorium som regel vil omfatte følgende virk
somheter: 1) Kjemisk-videnskapelig kontrollarbeide, 2)
forbedring av varekvaliteter eller av de anvendte fabrika
sjonsprosesser, 3) uteksperimentering av nye prosesser
for fremstilling av de eksisterende eller av nye vare
kvaliteter, 4) fri forskning.
Resultatene er avhengig først og fremst av forsk
ningslederens personlighet. Han må ha gnisten, den hel
lige glød og han må ha en god porsjon common sense.
Valget av forskningsproblemer er dessuten av den aller
største betydning. Det er derfor nødvendig at forsk-
ningslederen står i den intimest mulige kontakt med
industrien. Det er ikke nok å gjøre videnskapelig ar
beide som er originalt og nøiaktig; dets verdi avhenger
av den praktiske anvendelse man (før eller senere) kan
gjøre av det. Det er som i krigen, det er ikke nok å
ha vundet et slag, man må sette all sin evne, all sin
energi inn ved forfølgelsen for å utnytte seieren.
Jeg nevnte tidligere at det var av stor betydning at
forskningslederen står i den intimest mulige kontakt
med det praktisk arbeidende bedriftsliv. Dette er imid
lertid ikke nok. Han må også stå i kontakt med det
arbeide som utføres ved utlandets forskningslaborato
rier, og han bør gies anledning til, helst hvert år å
foreta studiereiser i dette øiemed. Dr. Samuelsen fikk
ivår anledning til å besøke laboratorier i England og vi
håper at han til riæste år kan få tid til å reise til
U. S. A. og Canada for å studere forskningsarbeidet der.
Ved et forskningslaboratorium som vårt, som driver
kooperativ forskning, er det nødvendig at man først og
fremst gir sig ikast med konkrete, nærliggende opgaver
som er av øieblikkelig betydning for driften. Helt å
bortse fra den fri forskning bør man imidlertid ikke,
ialfall ikke når forskningsarbeidet er kommet i god
gjenge og er blitt godt organisert — og man har den
nødvendige hjelp og de nødvendige midler. En liten
del av vårt arbeide har iår vært viet fri forskning, og
dr. Samuelsen vil i sitt foredrag komme inn på endel
av de vundne resultater.
Forøvrig skal jeg innskrenke mig til å omtale komi
teens virksomhet i det forløpne år og vårt program for
næste år:
Komiteeris arbeide iår har stort set forløpet program
messig men virksomheten er blitt mer omfattende enn
beregnet p. g. a. bedre arbeidsvilkår og mer arbeids
hjelp. Vårt forskningslaboratorium på Embretsfoss er
iår blitt betydelig utvidet, og der er anskaffet et stort
antall nye maskiner, instrumenter etc. således at labo
ratoriet må betegnes som fullt tidsmessig og på høide
med de krav som man i utlandet stiller til papirlabora
toriet. Og plassen er stor nok for den forskningsstab
som vi nu har og som foruten dr. Samuelsen består av
ingeniørene Haug, Anker og Stephansen (samt 4 assi
stenter og laboranter).
(Av plasshensyn må foredragsholderens oversikt over
forskningsarbeidet utstå til næste nr.)
KRISEN I AMERIKA
President Hoover har utsendt et oprop hvori han
sammenkaller Amerikas ledende forretningsmenn til råd
slagning om et samvirke mellem regjering, industri og
arbeide til bekjempelse av børskrisens skadelige følger.
Han appellerer her til den amerikanske handelsverdens
sunde fornuft og fremhever at likeså modig og forstan
dig som den enkelte forretningsmann kan være, like
forknytt og engstelig er den store almenhet likeoverfor
fremtiden.
Presidenten utformer sitt syn på forholdene i føl
gende tillitsfulle uttalelse:
«Et av resultatene av den spekulasjonsperiode som
U. S. har gjennemlevet i de siste måneder har vært en
overføring av kapital til obligasjonsmarkedet med herav
følgende avtagen i det byggende arbeide i landet.
528 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
