Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 19. desember 1929 - Krisen i Amerika - Jernbanebygningen (avsl.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Avslutning fra nr 49, side 513.)
Det anleggsdistrikt der betegnes med Nordlandsbanen
N, er i sin helhet beliggende innen Nordland fylke 2).
For de fleste er begrepet Nordland noget uklart, men
det er ikke så fjernt når landets utstrekning sees i sin
helhet. Fra Lindesnes er man ikke halvveis til Nordkapp
før man er i Nordland fylke. Anleggsdistriktets og fyl
kets grense mot syd faller sammen.
Det fø’rste herred Nordlandsbanen gjennemløper innen
Nordlands fylke er Vefsn. Herredet er stort med mange
daler, men også med meget fjell. I flateinnhold måler
det 3416 km2, og er således alene betydelig større enn
hele Vestfold fylke, men befolkningstettheten er liten,
1,51 innbygger pr. km2, mens den for hele fylket under
•ett er 4,12 pr. km2. Skjønt det er et jordbruksfylke med
de største muligheter i innlandsdistriktene, er disse dog
de tynnest befolkede. Grunnen hertil må søkes i, at disse
distrikter har lidt under mangelfulle kommunikasjons
midler. Mange har under disse forhold søkt ut til kysten,
til fiskeriene, til lettere bevegelighet og lettere fortjene-
x) Bearbeidelse for «Teknisk ukeblad» av en artikkel
serie i «Medd. fra Norges statsbaner».
2) Se oversiktsprofil’ i T. U. nr. 46, side 479 og kartet
i T. U. nr. 49, side 510.
JERNBANEBYGNINGEN x)
NORDLANDSBANEN N
ste, men dessverre også til mere nød. Nordlandsbanen
vil utvilsomt bli en løftestang for fylket, og forhåpentlig
skape mange nye og lykkelige hjem.
Forarbeider på anlegget for igangsettelse av nøds
arbeider blev påbegynt fra Mosjøen og sydover våren
1922, av avdelingsingeniør Finn Hvoslef, under over
ingeniør Hoelfeldt Lunds ledelse. I 1923 blev Nordlands
banen delt i 2 anleggsdistrikter og egen overingeniør
midlertidig ansatt for Nordlandsbanen N., med kontor i
Mosjøen. I stillingen blev ansatt avdelingsingeniør Arne
Langeland som senere har ledet forarbeidene og arbeids
driften mellem Mosjøen og fylkesdelet mot Nord-Trønde
lag. Ved siden herav leder han forarbeidene nordover
til Mo i Rana likesom den nu innstilte nødsarbeidsdrift
i Guldsmedvikskjæringen ved Mo har vært underlagt
ham. Fra grensen mot Nord-Trøndelag til Mosjøen blir
lengden 92,32 km og fra Mosjøen til Mo 90,31 km, men
dermed er stambanen gjennem Nordland ennu ikke nådd
% inn i Nordland fylke, idet dette i rett linje er 508 km,
eller omtrent som fra Oslo til Snåsa, hvortil jernbanen
er åpnet.
De alrnindelige tekniske forutsetninger er de samme
som angitt for den søndenfor liggende strekning av
hovedlinjen. Maksimalstigningen er 12 °/00.
i
.. .
«HMMMHM.L J.UJHHBBWJ
•&*? *** JiS •*" rfÅ’’-"-’" ; / ‘i,; ’V
tz-’•• v^si,-*-’-;*5*’’- jutay.»
_,7,_?.mMMM
Fra Mayavanns sydende, sett vestover.
Utskytelsen av det produktive arbeide under de for
løpne måneder, — omfattende ikke bare byggevirksom
het, jernbaner, handelsmarine og samfundsinnretninger
men også offentlige og kommunale arbeider, — betyr
en betraktelig opspart reserve for en rask gjenopblom
string av næringslivet.
Enhver mangel på tillit til den økonomiske fremtid
eller soliditeten av forretningslivets grunnlag i U. S. er
tåpelig. Nasjonens evne til strengt arbeide og klok
kooperasjon er rikelig garanti for fremtiden.
De første praktiske skritt er organisasjon og ordning
av et fremstøt i forretningslivet ved gjenoplivelse av de
byggende virksomheter, stimulering av eksporten og
annen legitim ekspansjon av handelen. — —»
Disse tillitsfulle og beroligende ord tør vel også ha
sin adresse til dem på denne side av havet som nærer
éngstelse for den amerikanske krises innvirkning på vårt
arbeidsliv.
19. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 529
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
