Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 19. desember 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Merkel, Fr. og Bosnejakovic, Fr.: Diagramme und Tabellen, av N. K. - Til redaksjonen er innkommet - Foreningsefterretninger - N. I. F. Kristiansund avdeling, av A. R. - N. I. F. Arendals avdeling og Arendals tekniske forening, av G. B. - N. I. F. Finnmark avdeling, av B. S. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Merkel, Fr. og Bosnejakovic, Fr.: Diagramme und
Tabellen zur Berechnung der Absorptions-Kälte
maschinen.
41 sider, 30 figurer, 4 diagrammer og tabeller. J.
Springers forlag 1929. Pris Rm. 12.
Absorpsjonsfrysemaskiner har i de senere år fått en
stadig stigende anvendelse, men beregningen av termiske
forhold ved dem har vært forbundet med store vanske
ligheter. Det ovennevnte tabellverk søker å hjelpe her
på. Det bygger på Planks teorier og på forsøksresultater
fra H. Mollier og amerikaneren Th. A. Wilson. Boken
er delt i 2 avsnitt.
Det første som omhandler beregningen av absorp
sjonskuldemaskinene er utarbeidet av professor Fr. Mer
kel. Han viser her hvordan varmeomsetningen i de for
skjellige deler kan bestemmes ved hjelp av tabellene.
Den annen del som er utarbeidet av dr. ing. Fr.
Bosnejakovic forklarer hvorledes tabeller og diagram
mer er utarbeidet. I likhet med i—p- og i—s-diagram
mene for damper og gasser er der utarbeidet et i— £
diagram for amoniak-vannblandinger hvor vanninnhol
det i biandingen er avsatt som ordinat med ammoniakk
koncentrasjonsgraden som absisse. Ved anvendelsen
av disse tabeller vil man meget hurtigere kunne nå frem
til et resultat og den grafiske fremstiling vil gjøre hele
opgaven mere översiktlig så man lettere kan finne frem
til de heldigste løsninger uten megen omregning. N. K.
Til redaksjonen er innkommet følgende bøker og
kataloger:
Norges tekniske høiskole 1927—28. Årsberetning.
Norges tekniske høiskole 1929—30. Program for
studieåret.
Trondhjems tekniske mellemskole (2-årig teknisk
skole) leseåret 1928—1929 (17. beretningsår). Årsberet
ning.
Oslo fag- og forskoler for håndverk og industri. Års
beretning for 1928—1929.
Statens provningsanstalt, Stockholm: Berättelse över
Statens provningsanstalts verksamhet under år 1928—
1929.
Das Ausbildungswesen im Siemens-Konzern utvidet
særavtrykk av V. D. I. Nachrichten nr. 44/1929 utarbei
det av overingeniør K. Elbel, Siemensstadt.
,4/S Westad Armaturfabrikk, Gjeithus, Modum, kata
log: Kupling «Nor», hydrant «Nor». Siv.
A. E. G.: Qiiecksilber-dampfglasgleichrichter.
Inneholder beskrivelse og prislister. Fås ved hen
vendelse til firmaet.
Siemens Norsk Aktieselskap: Samleliste 1929.
Er en ekstrakt av spesiallistene med priser. Fås ved
henvendelse til firmaet.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N.I. F. KRISTIANSUND AVDELING var den 21. novem
ber ingeniør Volckmars gjester. P. A. Storvik gav refe
rat fra representantskapsmøtet. Møtet sluttet meget
sent. — Den 12. desember holdt avdelingen sitt siste
møte før jul med juletre og fellesspisning m. m. A. R.
N. I. F. ARENDALS AVDELING og ARENDALS TEK-
NISKE FÖRENING holdt den 7. desember møte med fore
drag av overingeniør 0. Støren om «Sørlandsbanen».
Overingeniøren begynte med å gjennemgå Sørlands
banens historie. Det første skritt blev tatt i 1878 ved
åpningen av Drammenbanen, derefter kom åpningen av
Jarlsbergbanen til Skien i 1882. Disse baner var tenkt
som et ledd i den vordende Sørlandsbane. — I 1908 blev
banens bygning til Neslandsvatn med sidelinjer til Kra
gerø besluttet og i 1923 besluttedes den videre fortset
telse vestover. Ved en rekke meget interessante og
instruktive lysbilleder fikk tilhørerne anledning til å
følge arbeidet helt fra Oslo V til Nelaug stasjon på
Arendal—Treungbanen. Især blev de store broarbeider
inngående beskrevet, likeledes de vanskeligheter som på
grunn av grunnforholdene opstod ved anlegget av Gjer
stad stasjon og sprengning av en tunnel i Telemark
fylke.
Foredraget høstet meget bifall. Nogen diskusjon blev
der ikke, men efter et senere felles aftenbord for förenin
gens medlemmer besvarte overingeniør Støren velvilligst
endel spørsmål. G. B.
N.I.F.FINNMARK AVDELING holdt den 7. desember
festaften for avdelingens medlemmer med damer, samt
endel innbudte. Sysselmann Haavie-Thoresen fortalte
meget interessant fra Svalbard og viste en serie lysbil
leder. Efter foredraget fortsattes med selskapelig sam
vær. B. S.
P. F.
holdt møte den 10. desember under ledelse av medlem av
styret, professor dr. B. F. Halvorsen. — Der referertes
4 innmeldeiser.
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt endel
offentlige og kommunale autoriteter. — Efter å ha øn
sket velkommen, gav professor Halvorsen ordet til afte
nens første foredragsholder, direktør A. Holter, somt
talte om «Cementindustrien idag». Foredraget vil bli
utførlig referert i et senere nummer av «Teknisk uke
blad». Direktør Holters interessante utredning blev på
hørt med stor opmerksomhet. I forbindelse med fore
draget fremviste Holter en film fra Dalen Portland
Cementfabrikk, hvorved man nærmere fikk stifte bekjent
skap med denne betydelige industrigren.
Foredraget lønnedes med sterkt bifall, hvortil diri
genten i sin takketale sluttet sig. Når foredragsholderen
hadde uttalt at cementindustrien i Norge var en natur
lig industri, idet vi hadde alle råstoffer i landet, er det
av særlig interesse at man ved rasjonalisering av denne
industrigren har kunnet gjøre den konkurransedyktig
også på det internasjonale marked.
Efter aftens gav professor Halvorsen ordet til afte
nens annen foredragsholder, den svenske direktør Tage
Bilde, som talte om «Moderne veidekker ut fra trafikk
teknisk synspunkt».
Taleren gav herunder en interessant utredning om.
betongveier set under teknisk og økonomisk synsvinkel.
Han nevnte herunder motoriseringens avgjørende be
tydning for trafikken og sammenlignet de nu anvendte
permanente veidekker, stenbrolegning, asfalt og betong
med hverandre, idet han fremholdt at stenbrolegningen
visstnok som permanent dekke er meget bra, men hadde
den store mangel at underlaget ofte gav efter, hvorved’
veidekket lett beskadigedes. Ulempene ved asfalt-vei
dekker var oprinnelig deres store glatthet, med ved hen
siktsrnessige tilsetninger er dette delvis undgått, hvorimot
man til gjengjeld har fått et så sprødt dekke at man utset
tes for betydelige sprekkdannelser. Taleren fremholdt at:
betongveidekkene ikke har disse ulemper og byr for
øvrig på en rekke store fordeler også i ren trafikk
økonomisk henseende. — Taleren nevnte derefter den
av den svenske veiekspert, oberstløitnant Peterson,
fremlagte veiplan og de økonomiske beregninger som i
den anledning er förelagt over de enkelte veidekker.
Til slutning gav taleren en fremstilling av de ameri
kanske erfaringer for betongveier hvor utgiftene kan redu
seres til et minimum med hensyn til veivedlikehold, bensin
forbruk og gummislitasje, likesom kjorebanens sikkerhet
med hensyn til sklidning i høi grad økes. Taleren kon
kluderte med at man her hjemme ikke skulde eksperi
mentere sig frem på dette område, men ta lærdom av
de amerikanske erfaringer som bygget på årelange
trafikkprøver.
19. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 535-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
