Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 26. desember 1929 - „Teknisk verdi“, av Eilif W. Paulson - Papirindustriens teknikeruke. Innledningsforedrag av Magnus Christiansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I 1929 har vi vært beskjeftiget med følgende arbeider:
1) Kokning av blekbar sulfitcellulose for trefritt trykk
og skrivpapir.
2) Kokning av ved (sulfit og sulfat) med forskjellig
hugst-, lagrings- og fløtningstid.
3) Kollergangsforsøk over sulfatcellulose.
4) Innledende arbeider over kokesyrens ledningsevne
og pH.
PAPIRINDUSTRIENS TEKNIKERUKE
Disponent Magnus Christiansens innledningsforedrag-.
(Avslutning fra nr. 51, side 528).
og pH.
bruket i hollenderen blir betydelig redusert med den forut
gående kolring. Samtidig vil kolringen gi mer „splitterfri”
masse.
Ad 4. Innledende arbeider over kokesyrens ledningsevne
Disse arbeider som krever lang tid til sin løsning, hår
vært drevet uten stans siden de nye apparater blev mon
tert. Vi må være forberedt på at det enda vil gå adskillig
tid før vi får gjennemarbeidet den første del av programmet.
Verdien bestemnies altså ikke av förtidens anskaffelses
utgift. Heller ikke av øieblikkets mttlige utgift til fremstil
ling av en tro kopi av anlegget. Verdien må sees på bak
grunn av vedkommende utstyrs evne til å gi fremtidig nytte.
Dette gir straks plass for to alternativer, fortsatt bruk på
samme sted eller utrangering. Man kan uten vanskelighet
tenke sig muligheten av at et anlegg kan bli nedlagt i sin
helhet, og man kan tenke sig at utstyrets tilstand og virk
ningsgrad er så slett at det vil være regningssvarende a
skifte det ut med nytt og bedre. I de to siste tilfeller vil
utstyrets verdi være ensbetydende med hvad der kan fåes
for det ved realisasjon.
I tilfelle utsyret fortsatt skal brukes vil dets reelle økono
miske verdi som produksjonsredskap bare kunde bestemmes
ved å foreta en sammenligning av den pris (total driftsom
kostning iberegnet kapitalutgift) man må betale for dets
tjeneste pr. produsert enhet, med den pris som kunde op
nåes ved den gunstigst mulige erstatning med nytt utstyr.
Muligheten for å få nogen bedre virker her direkte trykkende
på det gamles verdi.
Det prinsipp for vurderingen som her er antydet, dekker
sig jo ganske med det som enhver vel ledet bedrift må an
vendei sin utvidelses-og fornyelsespolitikk. En slik bestem
melse vilde også være fullt reel. Erstat ningen vilde bero på
anleggets grad av teknisk fullkommenhet og vedlikehold.
Dette skulde naturligvis ikke hindre at der i loven blev
tatt forbehold om at erstatningen for et godt vedlikeholdt
anlegg i alle tilfelle skulde dekke anleggsutgifter minus en
ved skjenn fastsatt rimelig amortisasjon,. Det hadde jo også
vært rimelig om det var visse bestemmelser om utligning
av særlig store konjunktursvingninger scm medfører for
andring i pengenes kjøpeevne.
I alle tilfelle må man være enig i at en klarere formulering
av vedkommende lovbestemmelse er absolutt påkrevet.
Eilif W. Paulson,
ingeniør, M. N. I. F.
5) Orienterende arbeider over tremasseundersøkelser.
6) Utprøvning av cellulose, papir og tremasse for fabrik
kene.
7) Nyinnredning av laboratoriet på Embretsfoss, spe
sielt med hensikt på utprøvning av celluloses og tremassens
kvalitet.
8) Ved undersøkelser i samarbeide med Norges land
brukshøiskole ved professor Sandmo og forstkandidat Ner
gaard.
Ad 1. Kokning av blekbar sulfitcellulose for trefritt trykk-
og skrivepapir.
I nøie samarbeide med fabrikkene har vi først utarbeidet
metoder for klassifisering av cellulose til trefritt trykk- og
skrivepapir. Senere har vi i prøvekokeriet eksperimentert
med de forskjelligste kokekurver for åf å frem den kvalitet
vi ønsket. Våre senere arbeider i fabrikkmessig skala har
stadfestet de tall vi først öpnådde i prøvekokeriet.
Ad 2. Kokning av ved (sulfit og sulfat) med forskjellig
hugst-, lagrings- og fløtningstid.
Dette arbeide vil strekke sig over ca. 2 år. Våre resul
tater hittil er at ufløtet ved er „tyngre” å koke enn ved som
er vanngått. Vi har senere kunnet påvise at den ,,blåning”
som ofte optrer på sommerhugget last hemmer kokningen
i betydelig grad.
Ad 3. Kollergangsforsøk over sulfatcellulose.
Disse forsøk omfatter kolring over sulfatcellulose fra
% time til 3 timer under full kontroll av kraftforbruket.
Resultatene viser at selve kolringen ikke gir nevneverdig
høiere tall med hensyn på: formalingsgrad, rivlengde, Mullen,
Elmendorf og falsetall. Derimot vil en kolret masse alltid
være lettere å formale enn ukolret cellulose, d. v. s. kraftfor-
Ad 5. Orienterende arbeider over tremasseundersøkelser.
Efter at laboratorieutrustningen for undersøkelse av
rremasse var bragt i ,,havn” i juli 1929, har ingeniør Anker
med assistenter stadig drevet på med å kontrollere de gamle
prøvemetoder og med forsøk på å finne nye og bedre veier
til karakteristikk av mekanisk masse.
Av undersøkelser som er foretatt spesielt for tremasse
kan nevnes sammenligning mellem 3 typer av apparater
for avvanningsbestemmelser, sammenligning mellem 2
metoder for arkfremstilling og innflytelse av trykk og tid
under presning av arkene, melstoffapparatets arbeide ved
forskjellig duknummer og temperatur, og innflytelse av
desintegrering og maling i forsøkshollender og kulemølle
på forskjellig tremassekvaliteter fra finslip til kvernmasse.
Ad 6. Utprøvning av cellulose, papir og tremasse for
fabrikkene.
Vi har i større utstrekning enn tidligere utført under
søkelse over hel- og halvfabrikata for bedriftene. lalt har
vi iår mottatt og ekspedert ca. 2000 prøver av tremasse,
cellulose og papir (ifjor 1050). De samlede antall prøvninger
og analyser i 1929 for fabrikkene utgjør ca. 18 000. Enn
videre har vi assistert enkelte firmaer med fremstilling av
spesialkvaliteter (ildfast papir, pakkpapir, trykkpapir og
sulfitcellulose).
Komitéen har iår i likhet ned ifjor holdt at kursus i sul
fitcellulosckokning for cellulosemestrene og Iste kokcre.
Kurset som var meget vellykket, blev holdt i november
og der deltok 12 elever. Ennvidere har vi i høst også holdt
et farvekursus i laboratoriet på Embretsfoss. Dette er av
særlig interesse forsåvidt som det er det første kursus i
praktisk papirfarvning som er holdt her i landet. Sammen
med forskningslederen stillet ingeniør Refsaas fra Saug-
538 TEKNISK UKEBLAD Nr. 52 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
