Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 52. 26. desember 1929
- Papirindustriens teknikeruke. Innledningsforedrag av Magnus Christiansen
- Sprogkomiteen
- Mindre meddelelser
- „Deion“-bryteren, av C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bruksforeningen sig elskverdigst til vår disposisjon som fore
dragsholder.
Det år som er gått, har bragt oss i nært samarbeide med
den papirindustrielle forskning i England, U. S. A. og Canada
— et samarbeide som forhåpentlig med årene vil bli bedre
utbygget og som vi venter oss megen glede og stort utbytte
av.
Vårt forslag til arbeidsprogram for 1930 er:
1) Fortsatt arbeide med kokning av sulfitcellulose for
skrive- og trykkpapir samt for tissue og M. G. Cap.
2) Kokning av ved (sulfit- og sulfatmetode) med for
skjellig hugst-, fløtnings- og lagringstid.
3) Bestemmelse av sulfitkokesyrens ledningsevne og
PH.
4) Forsøk på å finne de egentlige og bestemmende ar
saker for papirets styrke (rivlengde, fasetall etc.)
5) Utprøvning av nye undersøkelsesmetoder for såvel
tremasse som cellulose.
6) Undersøkelses- og konsultasjonsarbeider for fabrik
kene.
Jeg vil i denne forbindelse nevne at Papirindustriens
tekniske förening har opnevnt forskningsutvalg for papir,
cellulose og tremasse. Utvalgenes virksomhet er tenkt å
være av rådgivende art, de skal stå til disposisjon for forsk
ningskomitéen og de skal bl. a. fremkomme med forslag til
arbeidsprogram og på foranledning gi råd vedrørende arbei
dets utførelse.
Til forskningskomitéens årlige drift har vi iår hatt et
tilskudd av vel 19 000 kr. fra de papirindustrielle bedrifter,
et noget større beløp enn det vi fikk i 1928. Hertil kommer
så det bidrag som vi årligårs får av Varekrigsfondet og som
ifjor utgjorde 11 000 og iår 10 000 kr. Jeg vil benytte anled
ningen til på papirindustriens vegne å bringe rådet min
beste takk for den förståelse det har vist vår sak og den gode
støtte det har ydet. Ennvidere har vi også iår fått et bidrag
på kr. 3500 fra De norske papirfabrikanters förening og
5000 kr. fra A/S De forenede papirfabrikker i Kjøbenhavn
gjennem selskapets adm. direktør, herr Torben Zahle.
Gavebrevet fra det danske selskap var holdt i meget elsk
verdige og anerkjennende ordelag, og komitéen vil også ved
denne anledning få lov å uttrykke sin store takk for den
særdeles kjærkomne gave.
*
Jeg vil til slutning uttale håpet’ om at årets teknikeruke
vil bli til stor nytte og gavn for .industrien, at dens foredrag
vil bidra til å skape klarhet i endel vanskelige spørsmål og
at interessen for forskningens store betydning fortsatt vil
vinne i vekst.
SPROGKOMITEEN
Herr redaktør.
Ved hver generalforsamling i N. I. F. får medlemmene
en anelse om at det er noget som heter «sprogkomi
teen». Dens virke ellers ser ikke medlemmene noget til,
skjønt det burde være rikt virkefelt for den i den sprog
lige nyorientering vi er midt oppe i. Det vilde utvilsomt
være en stor vinning om våre tekniske uttrykk blev
gjort mere hjemlige så de bedre gled inn i sprogtonen
og samtidig var lettere å op ta for en teknisk nybegyn
ner eller lægmann. Rent estetisk set er jo en hel rekke
av våre tekniske ord uhyrligheter. Et sånt nybrott er
selvfølgelig ikke gjort på kort tid, men det er enkelte
småting som komiteen kunde ta sig av med en gang.
Dobbeltformer som kjel-kjele, forskaling-forskalling,
senkkasse-senkekasse, klaffbro-klappbro o. 1. burde være
unødvendige. Kan ikke komiteen her opgi den riktige
form efter norsk sprogbruk?
Og en hel del ord som drager-bærer, ribbe-bjelke,
taugbane-kabelbane, svingbro-dreiebro, plate-dekke m. v.
kunde godt trenge skarpe definisjoner. Og har ikke
«elektrisering» og «elektrifisering» to forskjellige betyd
ninger, det ene om elektr. ladning, det annet om elektr.
drift? Hvad sier komiteen?
Interessert ingeniør.
Angående «sprogkomiteen» skal bemerkes at den
komité som i 1897 blev opnevnt av Den norske inge
niør- og arkitektforening med daværende overlærer,
senere professor Alf Gjessing som formann, utførte et
grunnleggende arbeide og den utgav også etpar mindre
hefter inneholdende ordlister for enkelte spesialgrener.
Komiteens arbeide blev visstnok i det vesentlige innstil
let efter at Gjessing i 1911 var blitt professor i Trond
hjem og det forslag som fremkom om en reorganisasjon
av komiteen kan ikke sees å ha ført til noget resultat.
N. I. F.s iiovedstyre har imidlertid i den senere tid
hatt under overveielse å gjenopta arbeidet på et spesielt
og meget viktig felt, nemlig å søke tilveiebragt større
ensartethet i bruken av de videnskapelige og tekniske
symboler innen de forskjellige grener av teknikken. Av
restbeløpet av det fond som blev skaffet tilveie i anled
ning av ovennevnte komité er der nu besluttet anvendt
en mindre del til dette formål, og arbeidet vil søkes
igangsatt med det første.
Vi er forøvrig helt enig med innsenderen i at vårt tek
niske sprog vrimler av sproglige uhyrligheter, men vi har
ingen kulsviertro til hvad en eller flcre komiteer kan ut
rette, ialfall hvad den tekniske sprogbruk i sin almindelig
het angår, så lenge flertallet av våre ingeniører legger
så liten interesse for dagen for å renske op i termino
logien på hvert enkelt fagområde. I almindelighet tar
man kritikkløst det mest nærliggende tyske eller en
gelske fagord som man har funnet i en katalog eller
snappet op under et utenlandsophold, gir det en liten
«norsk» sving og lar det dermed få innpass til sprogets
forderv. Skulde vi begynne å nevne eksempler her, kan
vi likegodt gi oss til å lage et leksikon. — I de artikler
som kommer inn i «Teknisk ukeblad» forsøker vi gjerne
såvidt mulig å fjerne de verste utvekster av denne art.
Men vanskeligere er det med den usikre eller tildels
feilaktige bruk av norske ord som innsenderen gir endel
eksempler på. Her kommer man inn på det rent filo
logiske, og seiv om man spør våre mest kyndige filologer
om «hvad som er riktig» får man ofte negative svar.
Eksempelvis står ordene kjel og kjele begge opført som
sideordnede og tillatte former i Krogsrud og Seips
offisielle ordliste. For de ord som finnes i denne har
vi her i bladet gjort oss til regel å ta den form som står
förrest i listen. I Juell Tønnessens store norske ordbok
finner man forøvrig adskillig veiledning hvis man tar
dette med sproget alvorlig.
Angående «elektrisering» og «elektrifisering» skal vi
henvise til den diskusjon som blev ført her i bladet
for et par år siden og som ledet til at Norges stats
baners Iiovedstyre antok ordet «elektrisere» som beteg
nelse for baners ombygning til elektrisk drift. «Teknisk
ukeblad» har fulgt denne praksis.
Red.
MINDRE MEDDELELSER
„DEION“-BRYTEREN. De senere år har set en utvikling
innen elektroteknikken av større aggregater i kraftstasjo
nene og stigende koncentrasjon av energi i ledningsnettene.
Dette har medført at strømbryterne som skal kontrollere disse
energigimengder er blitt utsatt for stadig større påkjenninger,
særlig under anormale forhold som kortslutninger og lig
nende. Hittil er bryterne utført som oljebrytere, men da
disse for større ydelser og ved høie spenninger er både
26. december 1929 TEKNISK UKEBLAD 539
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0571.html
