Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UflRMEUERKS TURBIHEV3
KULFORBRUK
0,7 X 0,016 — kr. 36,80. Värmeverket vil altså kunne
levere kondensasjonskraft 1500 timer om året for ca.
/rr. 37. — For en blandet drift, dels kondensasjon og
dels opvarmningsdrift vil prisen pr. kWh ligge mellem
0,25’ og 0,7 kg kull.
Fig. 111.visar kullforbruket for 15 000 kW ved blandet
drift avhengig av värmeverkets utvikling, for tre for
skjellige utetemperaturer + 5°, ±0° og 16° C. Man vil
begynne med et abonnement på 30 R og antagelig ha
nådd 100 R i løpet av 5 år. Det kvantum mottrykkskraft
som svarer til de enkelte kurver på diagrammet avleses
på skalaen tilhøire. Ved 60 R har man ved -f- 16°
15 000 kW, ved’0° 11300 og ved +5° 9000 kW som
mottrykkskraft. Hvis man ved alle disse temperaturer
vil ta ut 15000 kW blir det midlere kullforbruk hen
holdsvis 0,25, 0,37 og 0,43 kg pr. kWh.
Ved større kraftmengder kan kurven benyttes uten
videre ved en forholdsvis økning av R-tallene (nedentil)
og kW-tallene (tilhøire). F. eks.: For 45 000 kW må
tallene i R-skalaen nedentil og i 1000 kW-skalaen til
høire tredobles.
Fig. 12 viser skjematisk gangen i kraft og varme
produksjonen ved stasjonen. Dampen produseres i kje
len K og følger ledninger a. Centralopvarmningsvannet
pumpes gjennem ledninger b i pilenes retning gjennem
to kondensatorer C2 og Cl, en direkte förvärmer DF
og en røkgassforvarmer RF på toppen av kjelen.
Turbinen har 3 avtapninger, en ved 1,4 ata, en ved
0,7 ata og en ved 0,2 ata. Ved 4- 16° C må det cirku
lerende centralvann varmes op fra 60° til ca. 100° C.
Da anvendes de to første avtapninger, hvis damp ledes
til hver sin kondensator. I den siste kondensator C
ophetes vannet fra 60 til 80° C. I den første fra 80 til
henimot 100° C (hvorefter vannet varmes ennu nogen
grader i røkgass-forvarmeren). Ved en temperatur av
+ 4° C skal centralvannet varmes op fra 40 til ca. 60°.
I dette tilfelle tappes dampen ut ved 0,7 og 0,2 ata og
ledes til de to kondensatorer, hvor vannet varmes op
fra 40 til 50° i C 2 og fra 50 til ca. 60° i C 1.
Hvis kraftbehovet ikke er tilstrekkelig til at ekshaust
dampen klarer å gi vannet den ønskede temperatur, kan
der settes friskdamp direkte på dampforvarmeren DF. —
Hvis kraftbehovet er større enn svarende til varme
«behovet kan kun en del av kraftdampen utnyttes i kon
densatorene Cl og C 2 og resten går da videre til sjø
vannskondensatoren SC, med kjølevanns ledninger d.
FORENKLET RØRLEDNIMGS
«SKEMA FOR STASJONEN
Av det föregående fremgår at vår rent skjønnsmessige
antagelse på basis av blokkstasjonene viser sig å holde
stikk. Ved å anlegge en stor blokkstasjon for den vest
lige del av byen og samarbeide med flomkraft fra
Glomma kan man altså skaffe byen energimengder av
samme størrelseorden som byens nuvcerendc kraftbehov,
eller ennu mere, rundt 100 000 kW.
Hvis kraftkjøperne bestemmer sig for tilstrekkelig
store aggregater kan vi offerere denne kraft for en
grunnpris av kr. 20 pr. kW + % kg kull pr. uttatt kWh.
Seiv for den del av kraften som ønskes uttatt i 3000 timer
vil man ved en kullpris av kr. 16 ikke få mere enn kr. 12
i tillegg, altså kr. 32 for varmekraften. Nu må endel
av energien suppleres som flomkraft. Regner vi at denne
kan skaffes for kr. 10 pr. kW-år og at der trenges
% å 4/7 av maskimalkraften i form av flomkraft får man
en midlere kraftpris av 36 å 38 kr. pr. kW-år. Derav
kan da % å 4/7 uttaes i 8400 timer, mens % å 3/7 kan
uttaes i 2000 å 3000 timer, eller i middel henimot 5500
timer pr. år.
Man vil kanskje i første øieblikk kunne innvende:
Ja, dette kan være bra og vel, men det er da menings
løst å produsere kraft ved importerte kull i vårt vann
kraftrike land, meningsløst å la dampkraften konkurrere
med vår vannkraft.
Det interessante er imidlertid at denne kraft vil pro
duseres av de kull vi så allikevel importerer til opvarm
ning av byen. Ved å rasjonalisere opvarmningen av
byen ved å centralisere den i et värmeverk kan vi på
samme tid både dekke byens värmebehov og levere optil
100 000’ kW vinterkraft uten å øke det importerte bren
selkvantum. Tvertimot kan man klare begge deler med
et mindre kvantum, idet värmeverkets kjeler inklusive
fordelingsnett arbeider med en betydelig høiere virk
ningsgrad enn de vanlige centralvarmeanlegg og ovner.
Dessuten vil värmeverket anvende billige småkull isteden
for den langt dyrere cinders og koks.
Man kan altså dekke byens värmebehov og levere de
ovennevnte store energimengder med en betydelig mindre
importverdi for brensel enn byens nuværende opvarm
ning krever.
Nogen konkurranse med vannkraften kan det heller
ikke være tale om. Värmeverket gjør det tvertimot mulig
å utnytte de store og kostbare vannkraftverker i Glomma
i en langt større* utstrekning enn det vilde ha vært mulig
uten det. Värmeverket øker tvertimot verdien av de
ued !5ood Kv
"7 1 r r u ±=
i1s k J
j j *<. Ill
M~nSt^dr~ —j’j ’
Ö ~^6 Qr \S- "2 " S ?*•£.-<» /*<’/»’’ 1 ’,K
? $ W \\ 5> ® $ 2- & fi- *
£ 0J — " $ 1
_x \ — p5.§ | iT^H T r
« — —— s v -.,
s’+N-h^-H—h— . j
,7C| z//7/?/vf/7<9g/y/y5/v|’/y r % ’ (D
"* —J (O ) 7
o /o 2o jo 4o jo 60 7o ao 90 moR < a
1930 3/ 32 33 34 7933 1 & *" ’ ’ i
Fig. 11- Fig. 12.
Nr. 1-1929 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 547
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
