Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de nu gjør. Verkets belastningsfaktor vil således ikke
øke, tvertimot avta og kurven således tilspisses. Vi har
altså förutsatt en ugunstigere utvikling enn sandsynlig.
På fig. 8 har vi i den kornede flate vist O.E.V.s årskurve
ved et års-maksimum av 111 000 kW. Med sine nuvæ
rende kraftkilder og kontrakter kan da O. E. V. dekke
den del av energibehovet som ligger under den vertikalt
skraferte kurve. Vi har her forutsatt at O. E. V. utnytter
mest mulig av vannføringen i Glomma ved hele sitt
maskineri, til og med det av Staten leiede halve aggregat
i Solbergfoss. Videre har vi som eksempel gått ut fra
at värmeverket har et varmeabonnement av 130 millioner
kalorier pr. time, her kalt 130 R., idet vi har valgt R
som et symbol for 1 million kalorier pr. time.
Med den vertikalt skraferte kurve som nullinje har vi
så avsatt den mottrykkskraft som vi kan opnå ved et
varmeabonnement av 130 R (ca. y3 utbygning av värme
verket) og en temiperaturkurve som i 1927—28. (Den
vertikalt skraferte! linje er her som i de følgende figurer
avsatt på basis av vannføringen fra samme år). Vi har
dog her set bort fra temperaturer lavere enn null. Der
ved fremkommer den horisontalt skraferte kurve, summen
av disponibel vannkraft og varmeverkskraft (mottrykks
kraft). Man ser at den på en forbausende måte omhyller
maksimalbelastningskurven.
1 fig. 9 er det samtare gjennemført for en årskurve
med 131 000 kW årsmaksimum. Her er förutsatt instal
lert eller leiet 20 000 kW flomkraft. Videre et varme
abonnement av 265 R (altså ca. % utbygning av värme
verket). Også her er värmebehovet utover 0° C skåret
vekk. Her er der en ennu større marginal mellem sum
men av disp. varmeverkskraft og vannkraft på den ene
side og O. E. V.s årskurve på den! annen side, enn i for
rige figur.
1000KW |T|I KW,0t)0
—f|-| W–+-/AH&KFAFi’-|I
130 _i -fg 150
°°—i “
IjvAiJftllhM i _
110 7—<....•-hÆÆJ 110
f : .i;>4 • • |fh
A’:]••••’ .L -|-lI |
?5o’ek / • 1 * I I J i ill
T ... ill III»
LX– ...4| i i
80 IvAvÅ ~go
ÄpsOWÉS KpXs
ULIAU6SEROKT MOVDECOAN FEB ,\ ’ JflAI UHIOUI.I
wM
MAKSIMAL:ISOoooKW- 1,1111 265R
Fig. 9. Den kornede flate: Maksimalbelastningen.
Den vertikalt skraferte flate: Vannkraften.
Den horisontalt skraferte flate: Varmekraft + vannkraft.
Den sorte flate: Underskudd av varmekraft + vannkraft.
Jeg skal allerede ved denne figur gjøre opmerksom
på at O. E. V.s årskurve gjelder dagenes maksimalbelast
ninger mens varmekraftkurven gjelder daglige middel
belastninger. Derved blir den virkelige marginal ennu
meget større enn den hvite grenseflate angir. Når man
har 20000 kW flomkraftmaskineri kan man i tiden mellem
flommene ved døgnregulering anvende dette til effekt
produksjon, mens varmekraften kan anvendes til kWh
produksjon. %
Fig. 10 viser forholdene når maksimalbelastningen er
151000 kW ved samme varmeabonnement (% utbygning
av värmeverket). Der er da förutsatt 40 000 kW flom
kraft og varmekraften er beregnet i forhold til tempera
turkurven, altså temperaturer under null også medtatt.
De sorte flater viser den tid da varmekraftens daglige
middelverdi ikke dekker årskurven for dagenes maksi
malbelastninger. Disse flater er så små at man uten
videre ser at seiv i dette tilfelle er den disponible varme
kraft mere enn tilstrekkelig til å dekke årskurven, hvis
man benytter flomkraftturbinene til effektproduksjon.
Herfrå dog kanskje undtatt de allersiste dager av april
umiddelbart før flommen setter inn. I dette tilfelle måtte
man altså ta kondensasjonskraften til hjelp. Det antall
timer som kommer i betraktning for denne drift vil dog
være lite i forhold til hele vinteren, sannsynligvis i høiden
1 %. Om, prisen for mottrykkskraft er 0,25 kg kull/kWh
og for kondensasjonskraft 0,75 kg kull/kWh vil altså
middelprisen pr. kWh derved økes fra 0,25 til 0,255, alt
så uten nogensomhelst betydning for det foreliggende
spørsmål. — Denne siste kurve er altså optegnet for %
utbygning av värmeverket og tillåter en økning av byens
kraftbehov (som eksempel) med 70 000 kW. Full utbyg
ning eller 400 R vil da tillate en økning av kraftbehovet
med ca. 100000 kW.
Hvis man vil ta ut et kraftkvantum før värmeverket
har nådd det tilsvarende abonnement, kan det bli tale
om; å drive helt eller delvis med kondensasjonsdrift. I så
fall vil den del av varmekraften som fremstilles ved
kondensasjonskraft ’måtte debiteres for 0,7 kg kull pr.
kWh. Tenker man sig f. eks. å ta ut 1500 timer ren
kondensasjonskraft vilde årsprisen bli kr. 20 + 1500 X
iIÖ” et
|f fl + |VA
TI DK RAFT
looo tfw gf f fr.B Ä iöooKw
1 f I Wlffli - li
150 j| l_ Høggl-JÉ I 1 150
JF H|ff|gjg I I
140 gWBKWhÆ I E .140
C 0 SEK Ssl P:;SSSS: J.: .Tl ’ I
120 450 Hr ••..;4 w:-" .f..’ .• ......120
Ännu mimnÄw
ä I lillP ® «111lill _
BjJiB HB®® Ä
w®ulåz
100 350 ppppgp l pP-kp; ?’: ’ i •:• < :. . . 1.1 Pppp ’0°
ao .25°. :. :: -h8 a0
AU6. 3EP. OKT. MOV. DEC. DAH FEö. MAR5 APR. MAI 3UHI JULI
MAKSIMAL- JSODOQ KV/ ~ 265 R- 1945?
Fig. 10. Samme betegnelser som under fig. 9.
546 TEKNISK UKEBLAD 26. juli 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
