Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
samme kraftverker og gjør dem langt mere konkurranse
dyktige både innenlands og overfor utlandet. Og ved
en sådan utvikling kan veikene bli istand til å levere
kraften bilUgere enn hittil og derved gjøre det lettere
for vår industri å konkurrere med utlandet.
II. Värmeverket.
Før jeg nu går over til nærmere å omtale planen, må
jeg forutskikke den bemerkning at varmeverksproblemet
spenner over så mange og store felter, at-det ikke er mulig
i den tid som jeg tør legge beslag på forsamlingens opmerk
somhet, å gi bare en nogenlunde fullstendig fremstilling av
den hele sak. Jeg må derfor innskrenke mig til å behandle
de vesentligste trekk. Jeg vil derfor også undlate å gå
nærmere inn på den forøvrig meget interessante historikk
som knytter sig til varmeverkstankens utvikling.
Vår plan går ut på å legge en central dampstasjon i
Filipstad. Vi har ført forhandlinger om leie av tomt med
havnestyret, som i tilfelle saken kan realiseres i nær frem
tid, vil foreslå at värmeverket tildeles arealet like utenfor
veivesenets tomt (se fig. 13).
Dette grunnstykke ligger utmerket til. Det har kai for
store sjøgaende båter, og grunnforholdene byr ikke på
generende vanskeligheter for en dampstasjon av den type
som vi har planlagt.
Dampstasjonen utstyres med dampkjeler, dampturbiner
og varmtvannspumper. Pumpene transporterer det varme
vann som skal brukes til opvarmning av bygningene rundt
i byen gjennem et dobbelt sett av rørledninger. Der vil til
en begynnelse bli anlagt 2 hovedrørnett fra stasjonen, et
til de centrale bydeler gjennem Dokveien og Sjøgaten frem
til Tordenskjolds plass, et annet med hovedstammen op
Öbservatoriegaten og Bygdø Allé.
Når det idag i det hele tatt er mulig med rimelige om
kostninger å føre varmeledninger frem over så store avstan
der som det her er tale om, skyldes det den store omveltning
som er foregått i rørledningsteknikken i de siste decennier.
Denne utvikling anskueliggjøres av fig. 14, som viser
tverrsnitt av varmekanalene mellem bygningene på Ullevål
sykehus i 1900, i 1918 og i 1924. Tidligere bygget man
store gangbare kanaler for å kunne tilse og pakke om flense
forbindelsene. Nu er man gått over til å sveise rørene sam
men i strenger på optil 200—300 m lengde.
Chancen for lekasje er på det nærmeste eliminert, og
ledningene kan derfor legges ned i utilgjengelige kanaler.
Derved blir også anleggsprisen redusert til en brøkdel av
hvad den tidligere var. Denne forandring i teknikken vil
efterhånden medføre en lignende omveltning i storbyenes
varmeforsyning, som vekselstrømteknikken i sin tid frem
kalte i elektrisitetsforsyningen.
Ledningene legges ned i betongkanaler, som det fremgår
av fig. 15. De to store ledninger fører varmtvann til central
opvarmningen, mens den lille ledning i midten fører det
hete vann som brukes til opvarmning av varmt bruksvann
til vask og bad. Av de to store ledninger er den ene tur
ledning med varmt vann til radiatorene, den annen retur
ledning med avkjølt vann fra radiatorene. Denne siste
ledning er forøvrig felles retur for de to turledninger.
Mens temperaturen i de to store ledninger varierer med
kulden ute, er temperaturen i den tredje ledning nogenlunde
konstant hele året. — Ledningene legges på rullelagre og
isoleres godt. Det lille uundgåelige varmetap fra rørene er
tilstrekkelig til å holde kanalene helt frostfri, og de kan der
for legges helt oppe under gatedekket. Her föreligger for
øvrig et forhold som, så paradoksalt det kan lyde, allikevcl
gjør fremføringen av varmeverksledningcr lettere i Oslo enn
i sydligere byer. Her blir nemlig på grunn av frosten vann-,
kloakk- og gassledninger lagt så dypt at varmeverks
ledningene ved krysninger som regel kan gå over dem.
1900 1918 1928
I ’ §
1 r n a
=WM
(O) i
I ©
i
, t , t200
L J. ,
I 1 —L
Fig. 14. Varmekanaler ved Ullevål sykehus.
rRwW]
Fig. 15. Kanaltverrsnitt.
Nr. 1-1929 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 549
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
