Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette er ikke tilfelle lenger syd i Europa. — Kanalbunnen
støpes på stedet som en betongsåle. Efterat rørene er mon
tert på plass, overhvelves kanalen med ferdige formstykker
av monier, konstruert for å tåle den høieste forekommende
gatebelastning. Fugene tettes omhyggelig og kanalbunnene
dreneres med avløp til kloakk.
En nærliggende innvending mot projektet er den, at
rørledningsnettet vil kreve en utstrakt opgravning av gatene,
som nu endelig begynner å komme i god stand efterat alle
våre andre vesener i mange år har skåret dem op og lukket
dem igjen for å komme frem med sine anlegg.
Värmeverket vil imidlertid kunne føre sine ledninger
frem til forbrukerne med forbausende liten opgravning av
gatene. At dette er så, vil fremgå av fig., 16 som viser detalj
nettet i centrum. — En gren går op Tordenskjolds gate
gjennem Studenterlunden under Karl Johans gate inn i
bebyggelsen nordenfor Karl Johan. Hovedstrengen går op
i Toldbodgaten med en grenledning op Øvre Slottsgate og
11111111111111111111111111111 lllllll 111111111111111 111111111111111111111111111111111111111111111111111111I I11111II111 iiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiHiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Hovedredaktør: Thv. Holmboe, ingeniør, m. n. i. f.
Fagredaktører: for sanitærteknikk: Ove Owe, avdelingsingeniør, M. N. i F.
for varmeteknikk: Henrik Weihe, driftsingeniør, m. n. i. f.
FAGAVDELING FOR NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FÖRENING, GRUPPE AV P.’ F.
en op Skippergaten. De øvrige grenledninger legges inne
i kvartalene, gjennem kjellere, under gårdsrum eller gjen
nem bygningens arealer. Enkelte av disse grenledninger
krysser gaten mellem to kvartaler. Det blir således kun et
fåtall gater som må belemres med varmeledningene. Dess
uten vil gravningen i dette tilfelle ikke kreve efterrepara
sjoner slik som for de fleste dypere liggende ledninger. Den
utgravede masse blir nemlig erstattet av de helt stive
betongkanaler. Der blir altså ingen jordmasser som må ha
tid til å sette sig før gatedekket får sitt endelige utseende.
Hovedledningene føres altså frem i utilgjengelige kana
ler i lengder på 100 til 200 m mellem spesielle avgrenings
kamre. Disse blir derimot tilgjengelige gjennem kumlokk,
og her får man da samlet ekspansjonsbokser, armatur o. 1.
(se fig. 17). — Kamrene anbringes som regel ved annethvert
gatekryss for hovedledningenes vedkommende. Fra disse
kamre føres grcnledningene inn i kvartalene.
(Fortsettes.)
1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111 1111111111
AAS & WAHLS BOKTKYKKERI, OSLO
\\X/Z
, ’ E~3 i
’i hJZtZ*
\ \ VZ44V=7
x \Sy n
i lil ÉäisÖ /
/ / I
xf x/iiF I
X—I A-XZjZgh r—
—" -—||gyjp LL 1
; ~
O .ZxZx—- ’ ’W44 xtXxx.x J
/ — \
Fig. 17. Plan av avgreningskammer.
IIIllllll
550 TEKNISK UKEBLAD 26. juli 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
