Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr> 1
Iekmsk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
77. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV HOLMBOE, INGENIØR, M N. I. F.
2. JANUAR 1930
INNHOLD:
Ofrer vi nok på vår teknisk-videuskapelige forskning?— Studiereise for norske ingeniører til Frankrike våren 1930. — Folkeforbundet. — Samarbeidet
mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien. — Dypboringer på Spitsbergen. — Dødsfall. — Litteratur. —Foreningsefterretninger. -
Konkurranser. — Notiser.
OFRER VI NOK PÅ VÅR TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING?
For den teknisk-industrielle produksjon verden over
betyr verdenskrigen stort set et vendepunkt. Fra
overveiende å være basert pà tradisjon og erfaring
er produksjonslivet blitt underlagt videnskapelig
forskning i en grad som man tidligere ikke kunde ha tenkt
sig muligheten av.
Ved siden av den rent abstrakte videnskapelige
forskning er der i de store industriland vokset frem en
pro-duksjonslivets forskning som direkte og målbevisst tar
sikte på teknikkens og industriens utvikling og
fullkom-mengjørelse, en forskning som har antatt et omfang og
for hvilken der ydes økonomiske ofre som vilde være
helt utenkelig for tidligere generasjoner.
Samtidig hermed er der foregått et veldig omslag i
den almindelige opfatning av den videnskapelige
forsknings betydning og nødvendighet på det industrielle
område. Store industrier som var blomstret frem i forrige
århundrede overveiende på grunnlag av praktisk
erfaring og tradisjon stillet sig lenge nokså avvisende
overfor kravet om en mere videnskapelig inntrengen i de
produksjonsprosesser hvorpå de var opbygget, i arten
av de råmaterialer som blev anvendt o.s.v.
Men i de siste decennier har vi oplevet en
fullstendig revolusjon på dette område. Hvis man idag
tilbunns analyserer en handelsvares eller et teknisk
produkts fremstillingspris vil man finne at en meget
betydelig del av prisen direkte eller indirekte er å føre
tilbake til omkostningene med den videnskapelige
forskning som ligger til grunn for maskineriets og de
moderne produksjonsprosessers tilblivelse, og allikevel er
den samlede produksjonspris lavere enn før fordi selve
produksjonsprosessene er blitt rasjonalisert og
forbilliget nettop gjennem den utvikling som den industrielle
forskning har ledet til.
Når vi her taler om industriell forskning mener vi
ordet i dets videste betydning. Vi tenker ikke bare på
den forskning som drives i de store og kostbare
forskningsinstitutter hvorav de store industriland har så
mange strålende eksemplarer. Vi tenker på forskningen
i den omfattende og almene form som direktør Magnus
Christiansen i sin tale under Papirindustriens
tekniker-uke1) så treffende karakteriserte med følgende ord:
«Teknisk forskning er opdagelsen av en
hvilkensom-helst for bedriftens økonomi nødvendig kunnskap.
Forskning begynner, når ingeniøren stiller sig selv en rekke
spørsmåls vedkommende bedriften som han ønsker
besvart — og så går ivei for å finne svarene —
*) Referert i «Teknisk ukeblad» nr. 51/1929.
Men selv til forholdsvis enkle undersøkelser av denne
art kreves i almindelighet forsøksinnretninger,
måleinstrumenter og annet materieli, altså penger. Og de
som skal utføre forskningen må bruke sin tid — helt
eller delvis — dertil. Det koster også penger.
Har nu vårt land fulgt med i denne veldige utvikling
som stort set må sies å ha plasert produksjonen på en
helt ny basis? Har vi sørget for å muliggjøre en
industriell forskning i den vide mening som ovenfor antydet?
Det være fjernt fra oss å underkjenne betydningen
av de utmerkede tiltak som her og der er gjort i de
senere år — særlig efter at depresjonsårenes verste
initiativlammelse begynte å forta sig. Som et særlig
lysende eksempel nevner vi Papirindustriens
forskningsarbeide som jo kan opvise meget verdifulle resultater,
tiltross for at de midler som står til rådighet vel må
sies å være forholdsvis beskjedne.
Men vi har jo en rekke fond og legater. Tanken
faller her i første rekke på de til Norges tekniske høiskole
knyttede fond og legater. Den samlede kapital som disse
disponerer utgjør for tiden antagelig ca. 1% miil. kr.
Den disponible renteavkastning biir jo et i forhold til
de mangeartede og vidtrekkende opgaver som det lier
gjelder, nokså beskjedent beløp. De formål hvortil dette
beløp utdeles er selvsagt av stor betydning for teknikk
og industri. Dets anvendelsesområde er i det vesentlige
knyttet til forskningsarbeidet ved Høiskolen og forsåvidt
begrenset.
Så er der en rekke fond av mere almen karakter som
skulde kunne avgi midler til frittstående personlige
tiltak i industriell forskning. Endel av disse er knyttet til
de store tekniske og industrielle foreninger, men
rente-avkastningen av disse representerer ikke synderlig store
beløp. Derimot råder Varekrigsfondet og Statens
almindelige forskningsfond over forholdsvis betydelige
utde-lingsbeløp. Det førstnevnte av disse utdelte i 1929 ca.
130 000 kr. Ser man nærmere på fordelingen herav vil
man finne at godt og vel 20 % av beløpet er tildelt
an-søkere som tar sikte på løsning av industrielle problemer,
resten går til arbeider av mere abstrakt
naturvidenska-pelig eller humanistisk art. Av Statens forskningsfond
er der utdelt ca. 120 000 kr. hvorav kun ca. 6% kan
sies å komme forskningsarbeide med industrielle formål
tilgode.
Av fondet «Nasjonalgaven til Chr. Michelsen» blev der
ifjor såvidt oss bekjent kun utdelt 10 000 kr. til teknisk
industrielle undersøkelser. Det store «Chr. Michelsens
fond» på 5% mill. kr. som blev oprettet ved testamente
av statsminister Michelsen trer først i kraft i nær
frem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
