Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning? - Studiereise for norske ingeniører til Frankrike våren 1930 - Folkeforbundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 TEKNISK UKEBLAD
tid, så det er for tidlig ennu å ha nogen formening om
hvilken innflytelse det kan få på de her nevnte forhold.
Alt i alt er de beløp av offentlige eller donerte
midler som ofres på frie personlige tiltak i industriell
forskning forholdsvis ubetydelige og helt utilstrekkelige når
de sammenholdes med omfanget og rekkevidden av de
utallige opgaver på dette område, hvis løsning forsømmes.
Vi kjenner eksempler på at velkvalifiserte folk som
har hatt aktuelle industriproblemer på sitt program, har
fått sine ansøkninger avslått, og mange flere er nok de
som har holdt sine ansøkninger tilbake fordi de ikke
har turdet gjøre sig nogen forhåpning om bistand.
Man vil naturligvis her innvende at industrien selv
får bære disse utgifter. Vi er for vår del overbevist
om at industrien ofrer langt mere på denne konto enn
almenheten gjør sig nogen forestilling om. Men de tunge
forhold hvorunder den arbeider og den svake
forrentning av kapitalen som ialfall store deler av vår industri
gir, gjør det helt forståelig at den må begrense sine
utlegg på denne konto til de allermest nærliggende
opgaver.
Sammenholder man det ovenfor anførte med den
diskusjon som i de senere år har vært ført omkring
oprettelsen av industrielle forskningsinstitutter så må
totalinntrykket bli at der blandt dem som har
avgjørende innflytelse på disse forhold ennu hersker liten
forståelse av hvad en høit utviklet industri for tiden betyr
for vårt land.
Vi rider for meget den kjepphest at vi skal gjøre
kulturell innsats på. all verdens områder av åndslivet
som ikke er direkte eller i første omgang produktive.
Det er selvfølgelig ærefüllt men det bringer ikke
synderlig penger inn i vår nasjonale husholdningskasse og det
er det vi nu først og fremst trenger.
Det er teknikken og industrien som i de senere
decennier hovedsakelig har skaffet midlene til beskjeftigelse av
befolkningstilveksten i vårt land såvelsom til høiningen av
vår levestandard i det hele. Men vår industri står i fare
for å bli trengt tilbake på en mengde områder fordi dens
menn — i første rekke dens ingeniører — ikke utstyres
med de fornødne midler til det våkne vakthold og den
skarpe forfølgelse av de aktuelle tekniske problemer som
utviklingen tårner op.
Professor dr. Harald Pedersens foredrag om
samarbeide mellem den tekniske forskning og industrien
hvorav vi har inntatt et referat i nærværende nr.,
belyser nærmere enkelte sider av de spørsmål som vi
ovenfor har berørt.
STUDIEREISE FOR NORSKE
INGENIØRER TIL FRANKRIKE VÅREN
1930
På initiativ av Det fransk-norske handelskammer og
i samarbeide med Den norske ingeniørforenings
hovedstyre er tanken tatt op om å arrangere en studiereise
for medlemmer av N. I. F. til Frankrike i forbindelse
med industrimessen i Paris som åpnes den 15. mai 1930.
Det er da meningen at reisen skal gå fra Oslo til
Antwerpen med rutebåt med ankomst til Paris omkring
19. mai. Opholdet i Paris vil strekke sig over 4—5
dager; derefter går turen over Elsas—Lille til Antwerpen
hvorfra retur med dampbåt, så reisen ialt skulde ta
14—-16 dager.
På reisen er det hensikten å besøke en rekke
moderne større franske industrielle og andre tekniske
anlegg. Til i detalj å planlegge besøkene ved de
forskjellige bedrifter er der nedsatt en 3-mannskomité i Paris.
Der er gjort en del forhåndsundersøkeiser ang.
reduksjon av billettpriser m. v. og man kan allerede nu
si at reisen vil komme på ca. halvdelen av hvad
ordinære rejseomkostninger vil andra til. De samlede
utgifter antaes å kunne settes til kr. 500—600. Man har
da regnet med et deltagerantall av mellem 20—30.
Det vil imidlertid for dem som forbereder reisen være
av stor betydning så snart som mulig å få en
nogenlunde oversikt over hvor stort deltagerantallet kan
forutsettes å bli. Det henstilles derfor til de ingeniører som
ønsker å delta i denne studiereise å sende en foreløbig
meddelelse herom til N. I. F.s generalsekretær, adr.
Kronprinsensgate 19, Oslo.
Det bemerkes at denne foreløbige anmeldelse ikke er
bindende.
FOLKEFORBUNDET
ANBUD PÄ ARBEIDER I FORBINDELSE MED
NYE BYGNINGER
Vi gjengir nedenfor et utdrag av en skrivelse til
Utenriksdepartementet fra Folkeforbundets sekretariat
angående den fremgangsmåte som interesserte firmaer
må følge, hvis de ønsker å la sig innskrive hos
byggekomiteen som eventuelle anbydere på de forskjellige
arbeider ved de nye bygninger i Genf for Folkeforbundet.
Nybygningene omfatter en stor forsamlingssal, et
nytt hus for sekretariatet og et nytt bibliotek. Bedrifter
og firmaer som ønsker å delta i anbudet må, så snart
som mulig, meddele til Folkeforbundets sekretariat sitt
navn med referanser samt en nøiaktig opgave over de
arbeider som de ønsker å gi anbud på.
Folkeforbundets byggekomité forbeholder sig rett til
å utelukke hvilketsomhelst firma som har innsendt
sådan anmeldelse, uten forpliktelse for komiteen, til å angi
grunnen til dette. De av disse firmaer innsendte
dokumenter vil bli returnert. De godkjente firmaer vil
derefter bli anmodet om å fremkomme med anbud.
Alle anbud skal være ledsaget av et depositum som
garanti for overholdelse av kontraktbetingelsene.
Depositumet vil bli tilbakesendt firmaer, hvis anbud ikke biir
antatt, mens det tilfaller Folkeforbundet i tilfelle hvor
et firma med et godkjent anbud, av en eller annen grunn
trekker sig tilbak. Depositumbeløpet biir bestemt for
hver enkelt kontrakt og kan efter omstendighetene
variere fra 1 til 2 % av kontraktsummen.
Fortegnelsen over de for anbud godkjente firmaer
vil bli avsluttet 2 måneder før anbudsbetingelsene i
vedkommende byggebranche blir utsendt. Firmaene må
selv holde sig underrettet om disse tidspunkter enten
ved direkte henvendelse til byggekomiteen eller
gjen-nern sine representanter.
Femten dager efter at anbudsinnbydelsen er utsendt,
har deltagerne anledning til å gjøre sig bekjent med
betingelser, planer og tegninger vedrørende kontrakten
ved henvendelse til forbundets arkitekt i Genf.
Kopi av kontraktbetingelsene og av de viktigste
planer kan bli sendt til deltagere mot betaling av
tryknings- og reproduksjonsomkostninger — fastsatt av
byggekomiteen.
Byggekomiteen er ikke bundet til å anta det laveste
anbud.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
