Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Usakkyndig journalistikk - Norsk vannkraftforening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr. 2
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
77. ÅRGANG
INNHOLD:
Usakkyndig journalistikk. — Norsk vannkraftforening. — Ingeniør Georg Heyerdahl. — Cementindustrien idag. — Metallmarkedet. — ,,Meddelelser
fra Veidirektøren". — Samarbeide mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien. — Congrës international de mécanique générale à Liëge 1930. —
Foreningsefterretninger. — Litteratur. — Notiser.
USAKKYNDIG JOURNALISTIKK
Forleden dag refererte «Dagbladet» en uttalelse av en
av våre fremtredende industrimenn om vår elektriske
industris stilling for tiden.
Vedkommende gav her en giedelig meddelelse
angående fremgangen innen denne industri og fremhevet
særlig den høie kvalitet som var nådd innen en enkelt
gren, nemlig produksjon av termiske apparater.
Redaksjonen hadde imidlertid benyttet uttalelsen til
å lage en prangende overskrift som inneholdt noget
ganske annet enn hvad vedkommende hadde sagt, og
forøvrig var i høi grad egnet til å vekke overdrevne
brestillinger om de virkelige forhold.
I det følgende nummer av bladet har vedkommende
mdustrimann beriktiget feilen, så forsåvidt er det
unødvendig å ta saken op her, men vi kan allikevel ikke
avholde oss fra å sette fingeren på den lite tiltalende
journalistiske praksis som kommer tilsyne her som i
så mange andre tilfelle hvor usakkyndige journalister
behandler spørsmål som krever sakkyndighet.
Det er nemlig langt fra noget særsyn vi her har
berørt, det går ikke lenge mellem hver gang vi i vår
dagspresse finner tilfelle av lignende art som det ovennevnte,
hvor fremstående menns uttalelser refereres på
misvisende måte, eller hvor de fete overskrifter sier noget
annet enn det som står nedenunder i teksten.
Man får det inntrykk at våre pressemenn ikke alltid
er sig bevisst hvilken betydning nettop overskriftene
har, særlig hvor det gjelder meddelelser som
almen-heten mangler forutsetninger for å lese med kritikk.
Det er overskriftenes knappe, mere eller mindre korrekt
avfattede sentenser som for det store gross av
avis-lesere er det som blir hengende igjen i hukommelsen,
når man har lest de vanskeligere fagspørsmål i teksten
mere eller mindre vertikalt — hvis man da overhodet
leser denne. Når så redaksjonen ved siden av en
smel-dende overskrift plaserer portrettet av en fremtredende
mann til hvis uttalelser almenheten har tillit, så har
overskriften gjort sin gjerning — til godt eller til ondt.
Det er utslag av en merkelig inkonsekvent vurdering
i vår presse, at hvor det f. eks. gjelder litteratur- eller
teaterkritikk stilles der store krav til sakkyndighet hos
pressens medarbeidere, men når der skrives om teknikk
eller industri så undser man sig ikke for å bruke folk
som er parat til å begå de mest elementære bommerter,
selv når det gjelder spørsmål av langt mere vidtrekkende
betydning enn mangen en nokså likegyldig
døgnpresta-sjon i litteraturen...
Det burde ialfall være en ufravikelig regel når
usakkyndige pressemenn innhenter uttalelser fra produk-
sjonslivets menn, at det skrevne — inklusive
overskrifter — biir forelagt rette vedkommende til godkjennelse.
Det tør i denne forbindelse være berettiget å minne
om at vi har en institusjon som heter Norsk teknisk
pressekontor (N. T. P. K) hvis opgave det er å stå til
pressens disposisjon med autentiske og sakkyndige
oplysninger om tekniske og industrielle spørsmål.
Uten anvendelse på det ovenomtalte spesielle tilfelle
vil vi si, at hvis pressen i større utstrekning
nyttiggjorde sig dette kontor, vilde mange feil og
misforståelser angående tekniske og industrielle spørsmål kunne
undgåes.
NORSK VANNKRAFTFORENING
NY ORGANISASJON UNDER DANNELSE TIL AVLØSNING
AV NORSKE PRIVATE KRAFTVERKERS FORENING
I disse dager har Norske private kraftverkers
forening utsendt innbydelse til dannelse av en ny forening
Norsk vannkraftforening, idet den gamle forening på
siste generalforsamling blev besluttet utvidet og
omorganisert på en betydelig bredere basis.
Norske private kraftverkers forening blev stiftet i
1916, og har utfoldet en livlig virksomhet og øvet en
utvilsomt avgjørende innflytelse på en rekke spørsmål
av betydning for vår vannkraftindustri.
Da foreningen oprinnelig blev organisert som en
sammenslutning av «private kraftverker», måtte dens
medlemstall nødvendigvis bli meget begrenset, og her i
Norge, hvor kommunal og fylkeskommunal
elektrisitetsforsyning inntar en så bred plass, vilde foreningens
ramme og utviklingsmuligheter sotn forening sikkert
også bli meget begrenset.
De opgaver innenfor vannkraftindustrien som nu står
foran sin løsning er på mange måter forskjellig fra de
som ligger bak oss, og en forening som har til opgave
kun å vareta de private kraftverkers interesser, er der
ikke lenger et så sterkt behov for som tidligere.
Hvad der nu kreves er en forening som blandt sine
medlemmer så å si teller alle som er interessert i vår
vannkraftutbygning enten dens formål er industri eller
almindelig elektrisitetsforsyning.
Der må ved et mest mulig planmessig arbeide søkes
istandbragt en svingning i befolkningens syn både på
vannkraftindustrien og på Statens forhold til denne.
Interessen må søkes vekket for en rasjonellere utnyttelse av
vår vannkraft og der må arbeides og agiteres for at
der fra Statens side ikke skremmes, men opmuntres til
9. JANUAR 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
