- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
12

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Litteratur - Anmeldelse: Eugen Piwowarsky: Hochwertiger Grauguss, av Bjarne Hauge - Saklig gjensvar, av B. Hadeler Askevold - Foreningsefterretninger - N. I. F. i Skiensfjordens avdeling, av R. V. - Konkurranser - Ingeniørkonkurransen om Tromsø fylkes dampskib, av Sw. - Notiser - Sjefskifte i Sjøfartskontoret, av Sw. - Norges tekniske høiskole, av N. T. P. K. - Veivesenet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 TEKNISK

krystallinske opbygning, sàvidt som det er nødvendig
for å forstå det grunnlag man må arbeide på når det
gjelder å høine støpejernets kvalitet. Likeledes er de
forskjellige smeltemetoder gjennemgått. Av bokens
innhold forøvrig vil jeg spesielt fremheve kapitlene om
støpetemperaturens og overhetningens betydning. Videre
kapitlet om foredling av støpejern ved varmebehandling
samt foredling ved spesialmetaller. Dette siste kapitel
er særlig aktuelt for norske støperifolk nu efterat man
fra Christiania Spigerverk og Bremanger har fått
stø-periråjern med vanadium-titangehalter som gir et godt
grunnlag for fremstilingen av kvalitetsstøpejern.

Boken er rikt illustrert og omfatter et stort antall
grafiske fremstillinger som gir leseren en rask oversikt.

Bjarne Hauge.

SAKLIG GJENSVAR

Ingeniør Orvin har i den omtale han i «Teknisk
ukeblad» nr. 48 har skjenket de ca. 5 % av innholdet i min
bok «Styrke-, masse- og prisberegning» som angår hans
egen spesialitet jernbejong, øjensynlig overset, at det
korte avsnitt om betong er anført under «Grunnlagene
for prisberegning» for å gi en t ilsvarende veiledning
m. h. t. omtrentlige dimensjoner og materialforbruk for
prisberegningen av betongarbeider som ved de øvrige
nevnte arbeider.

Men selv om kanskje en eller annen av dem som
ingeniør Orvin så foraktelig kaller de «teknike
analfabeter» skulde misforstå dette og gi sig til å utføre f. eks.
et verandagulv på basis av mine anførsler, så innebærer
dette kun en ubetydelig risiko. Jeg har nemlig gått ut
fra, at de egentlig bærende konstruksjoner utføres av
jernbjelker og har med vilje angitt et sterkere
cement-innhold enn det som N. I. F.s forskrifter finner
tilstrekkelig, samtidig om det av mig foreskrevne jerninnlegg
er betydelig sterkere enn ifølge lignende tyske tabeller.

Å tale om «tap av menneskeliv» ved en slik utført
gulvkonstruksjon virker derfor like lite overbevisende
som om man vilde fremholde som særlig livsfarlig et
gulv med kappehvelv på jernbjelker. Da er en slik risiko
i langt større grad tilstede ved et vanlig jernbetonggulv,
utført med et cementforbruk av 1,7 tdr. pr. m3 og med
tilsyn av konstruktøren kanskje bare to à tre ganger i
uken, hvilket meget hyppig forekommer.

Jeg har selv gjort opmerksom på, at min
fremgangsmåte ikke er den billigste ved større arbeider. Det er
ikke nødvendig å stimulere folk til å kalkulere billig, det
besørger konkurransen. Murmestrene f. eks. kan også
sannsynligvis kalkulere murarbeider billigere enn efter
mine opgaver; men derfor kan det allikeve! ha interesse
for dem å vite efter hvilke prinsipper de andre fag, f. eks.
tømmermestrene, kalkulerer.

Og derfor er heller ikke avsnittet om betong bestemt
som nogen belæring for jernbetongspesialister. Det vil
være langt fra mig å formaste mig til å tro, at de
trenger nogen belæring av mig hverken i sitt fag eller
andres, eller at boken overhodet kan være til giede for
andre ingeniører enn dem som kan og vil innse, at en
vesentlig betingelse for dem til å opnå et godt resultat
av sitt virke er å arbeide for å øke fagdyktigheten også
hos dem som kvaliteten av deres arbeide i så høi grad
avhenger av, altså hos ingeniør Orvins «tekniske
analfabeter».

For ingeniør Orvins opgave over enkelte trykkfeil er
jeg meget takknemlig, og de vil samvittighetsfullt bli
rettet i næste utgave av boken. Kun en av dem er
forresten egnet til å vill-lede andre enn dem som
uttrykkelig er gått ut med lys og lykt for å lete dem op, selv
om de, løsrevet fra sin sammenheng, kanskje gir et
an-net inntrykk.

Sluttelig vil jeg si, at der neppe skal kunne rettes
nogen bebreidelse mot mig for å ville «nedbryte aktelsen
for våft tekniske undervisningsvesen». Jeg mener
nemlig i en rekke artikler om dette emne og spesielt om en
forbedret mellemskoleundervisning å ha bevist det stikk
motsatte.

Den ånd og tone som forøvrig behersker ingeniør
Orvins kritikk vil for alltid forbli ubesvart fra min side.

B. Hadeler Askevold.

FORENINGSEFTERRETNINGER

N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING holdt den 20.
desember 1929 medlemsmøte i Grand hotell, Porsgrund,
ledet ov formannen, ingeniør T. Nilsen.

Generalsekretær Emjellem var tilstede og gav en
redegjørelse for Hovedstyrets og sekretariatets arbeide.
Stadsingeniør Petersen som møtte ved
representantskapsmøtet i høst, gav en oversikt over de der
behandlede saker. Under fellesspisningen blev der også holdt
en del taler bl. a. for N. I. F.s hovedstyre og for
avdelingen. R. V.

KONKURRANSER

1NGENIØRKONKURRANSEN OM TROMSØ FYLKES
DAMPSKIB. Ved bedømmelsen av de innkomne utkast
vedrørende ominnredningen av Tromsø fylkesdampskib
«Bjarkø» fantes intet av disse å være verd første premie.
Annen premie fikk utkastet «Fugl Fønix», som besluttedes,
innkjøpt. Ennvidere besluttedes innkjøpt utkastet
«Passagerer og last». Ved navnesedlenes åpning viste det sig,
at forfatteren av «Fugl Fønix» var ingeniør J. C. Kiønig,
Harstad. Forfatteren av «passagerer og last» var ingeniør
Thore Idzal, Haugesund.

For nybygningenes vedkommende blev 1. premie
tildelt «Isaka», forfatter ingeniør Birger Grønn, Porsgrund,
og 2. premie «Havhesten», forfatter ingeniør Killén,
Trondhjem. Et utkast betitlet «Nec Temere Nec Timide»,
forfatter overingeniør Günther, Danzig, besluttedes
innkjøpt. Sw.

NOTISER

SJEFSKIFTE I SJØFARTSKONTORET. Ved
årsskiftet fratrer sjøfartsdirektør L. T. Hansen sin stilling
i henhold til loven om aldersgrense og som hans
efterfølger er utnevnt skibsfører Erling Bryn.

Den fratredende sjøfartsdirektør L. T. Hansen er født
1856 og reiste tilsjøs 1875. I 1877 bare 17% år gammel
tok Hansen styrmannseksamen og i 1881 skippereksamen.
1 1884 fikk den unge sjømann egen skute å føre. I 1914
blev daværende konsulent Hansen konstituert som
sjøfartsdirektør, hvilken stilling han senere har innehatt.
Det er en lang arbeidsdag og et betydningsfullt virke
som nu skal belønnes med en hvil, som den ennu
arbeidsglade mann forøvrig setter liten pris på. En rekke av
de større rederier har tilbudt direktøren forskjellige
oversjøiske reiser og hans hus og have venter på
direktørens arbeidsnever. Vi ønsker den fratredende direktør
glede og tilfretshet med sin nye arbeidsdag og derefter
hvile på vel fortjente laurbær.

Sjøfartsdirektør Erling Bryn er født i Oslo den 17.
desember 1882. Efter tre års fart med seilskib og efter
å ha gjennemgått de forskjellige grader av dekktjeneste
i dampskib, i rute og trampfart, tok han
styrmannseksamen i 1902 ved Oslo sjømannsskole. Han seilte
derefter med engelske skib og opholdt sig et år i Frankrike
for å studere sprog og franske sjøfartsforhold. I 1904
kom han inn i jebsens rederi i Bergen hvor han blev
fører i 1910. Med undtagelse av at han i nogen tid har
ført skib for Fred. Olsen & Co. og A. O. Lindvig, har
han siden vært i Jebsens rederi. Han har i denne tid
også tilset bygningen av flere skib, bl. a. D/S Siljan i
San Francisco i 1916—17 og motortankskibet Sildre i
1926—27, det skib han for tiden fører. Han behersker
tysk, fransk og engelsk og har også godt kjennskap til
spansk. Siv.

NORGES TEKNISKE HØISKOLE. Ingeniør Tormod
Moxness er blitt tildelt et stipendium av ingeniør A.
Øiens legat på kr. 1500. Beløpet aktes benyttet til
studium ved større industrielle bygg av jernhetong eller
jernkonstruksjoner i Tyskland. N. T. P. K.

VEIVESENET. Ingeniør Axel Rønning er ansatt som
avdelingsingeniør av kl. A ved Veidirektoratet.

AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free