Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 3. 16. januar 1930
- Overingeniør Jacob Moe, av Sw.
- A/S Ingeniørenes hus
- Omlegning av fløtningen i Tistedalen ovenfor Svanedammen, av Ragnvald Bødtker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 3-1930
OVERINGENIØR JACOB MOE
i Det Nordenfjeldske dampskibsseiskap trådte ved
årsskiftet tilbake fra sin stilling. Overingeniør Moe er født
1861 og uteksamninert 1881 fra Trondhjems tekniske
læreanstalt. Fra 1881—86 var Moe ansatt ved
forskjel
lige tyske og engelske verksteder, 1887—91 som
bestyrer av Sandefjords mek. verksted, 1892—93 som bestyrer
av Trondhjems maskinistskole og siden 1892 ansatt ved
Det Nordenfjeldske dampskibsseiskap som
maskininspek-tør, senere som overingeniør. 1893—1900 var Jacob Moe
lærer i skibsbygning og bibragte blandt andre også
undertegnede den første skibstekniske visdom. Flere har
med mig i takknemmelig erindring ofte tenkt tilbake på
vår gamle lærer.
Overingeniør Moe har nedlagt et meget stort arbeide
i vårt kjære Trondhjem, både i rederiets tjeneste såvel
på Nordre verft som på selskapets store flåte og også
utenfor. Undommens tekniske opdragelse har ligget ham
varmt på hjerte og han har alltid kjempet for hvad han
der holdt for den riktige vei. Også kommunalt har Moe
vært meget benyttet. Han har således vært medlem av
Trondhjems formannskap.
Som den ivrige foreningsmann har overingeniør Moe
vært flerårig formann i Trondhjems tekniske forening
hvis æresmedlem han er, og Trondhjems skibsingeniørers
forening, likesom han har vært medlem av styret i
N. I. F. Trondhjems avdeling. Vi ønsker overingeniøren
helbred og styrke til fremdeles å ofre sig for sine mange
interesser, når han nu er sluttet i rederiet, hvis tekniske
avdeling han forlater i den mest mønstergyldige
forfatning.
*
Som overingeniør Moes efterfølger er ansatt
driftsingeniør Thv. Sørensen som i flere år har vært ansatt
i samme seiskap. ç
A/S INGENIØRENES HUS
Vi har mottatt følgende meddelelse:
Styret i A/S Ingeniørenes hus håper i nær fremtid å
kunne fremlegge sine planer i byggesaken.
Under forutsetning av at det biir besluttet å bygge,
har man bl. a. tenkt sig at de kontorer som biir til
bortleie, fortrinsvis utleies til ingeniør-konsulenter,
entreprenører, ingeniører som driver
agenturforretninger etc. samt eventuelt arkitekter.
For å bringe på det rene hvilken tilslutning denne
tanke kan ventes å få, anmodes interesserte om å
henvende sig i N. I. F. Oslo avdelings sekretariat, hvor
plantegninger er utlagt og hvor øvrige oplysninger
erholdes.
OMLEGNING AV FLØTNINGEN I TISTEDALSELVEN OVENFOR
SVANEDAMMEN
PLAN FREMLAGT 1927 OG UTFØRT 1928
Av fløtningsdirektør Ragnvald Bødtker.
Fløtningen gjennem Tistedalselven fra Femsjøen til
utleggerstedene ved fjorden er og har alltid på grunn
av de naturlige forhold vært vanskelig og kostbar. Men
der er også her på denne korte strekning av vassdraget
gjort den største innsats for å skape en rasjonell
fløtning teknisk som økonomisk.
Ved min tiltredelse som fløtningssjef i 1890 blev
kanalflåtene fra Femsjøen «nedlagt» gjennem Vadet og
Løken til Bombroen, hvor de blev revet, og tømmeret
løsfløtet gjennem Loranges rende og nordre elveløp til
ovenfor Skonningfoss dam. Her blev det sluppet
gjennem fossen i en kortere renne for å samles ovenfor
Porsnæs, hvor det igjen blev sluppet gjennem
fløtnings-renne for å «sankes» — sammenlegges i store kubb i
5 høider — i Fredrikshalds lense straks ovenfor
bybroen. Kubblegningen foregikk med mannskap «for
hånden».
Denne fløtningsmåte, som var en forbedring fra
tidligere tider, hvor både tømmer og på Oplandene skårne
planker blev fløtet utover fossene gjennem damlukene,
kunde gå an, sålenge Saugbrugsforeningens tømmer i
1891 ca. 92 % av det samlede tømmerkvantum blev
inntatt i Tistedalen, og det kun var det relativt beskjedne
tømmerkvantum til Fredrikstad og til sager i
Fredriks-hald og omegn det gjaldt.
Men da Saugbrugsforeningen i 1905 besluttet å bygge
cellulose- og papirfabrikk mellem Skonningsfoss og
Porsnæs på Kaken, flytte sagene ned til høvleriet ved
ytre havn og konsentrere Tistedalens vannkraft i
kraft-centralen i Tistedalen under Tiste foss, og derfor
anmeldte 70 000 tylvter til fløtning gjennem
Tistedalselven, måtte hele fløtningen omlegges. Jeg fremla da
min plan av 1. september 1905 for «Kanalisering av
Tistedalselven fra Fredrikshalds havn og til Tiste foss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0040.html
