Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 16. januar 1930 - Encylopædia Britannica, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16. januar 1930 . TEKNISK
ca. 15 000, fordelt pà to hovedarter, nemlig
strek-klisjeene i teksten og halvtonereproduksjonene og
farve-reproduksjonene på plansjene. Hver eneste strektegning
er tegnet for verket efter ganske bestemte prinsipper,
hvilket gir et vidunderlig inntrykk av system og
ensartethet. De er alle tegnet med en minutiøs omhu som
neppe kan være større, og de mange omtegnede
fotografier røber ofte en kunstners hånd. Disse figurer i
teksten kan allikevel bare delvis betegnes som
vellykkede. Man kan ikke annet enn å forundre sig over at
Cox har kunnet velge disse fremstillingssystemer han
har, når man har så ypperlige forbilleder å holde sig
til som i de moderne tyske verker på området.
Kontur-linjene i de tekniske tegninger er altfor tynne, snittene
mangler ofte skrafur, og hvor den er utført er det
hyppig med galt valgt linjeavstand og -tykkelse.
Centerlinjer mangler. De tekniske tegninger er derfor — tross
all omhu — oftest meget utydelige, og dertil kommer
ennu en ting som ødelegger dem, nemlig måten
henvisningene er utført på. Med stor, men i dette tilfelle
beklagelig konsekvens er det gjort ved fra de angjeldende
punkter å trekke glatte kurver ut til tegningens kanter,
hvor påskriftene står i kolonner. Ved litt mere
innviklede figurer fører dette system til den mest fullkomne
forvirring. Man får et førsteinntrykk av at figuren
fremstiller et hydrodynamisk strømlinjefelt, da kurvene er
lagt inn med stor omhu slik at de følger hverandres
bøininger, hvilket naturligvis gjør saken enda verre.
Påskriftene er utført i stive, loddrette versalier.
Figurene på plansjene bærer likesom de i teksten
alle vidnesbyrd om den allerstørste omhu i arbeidet.
De kan være helsider eller de er med stor kunst føiet
sammen, merket med henvisningsnummer i
underskriften. I det store hele må man si at her står resultatet i
forhold til de kostbare og omstendelige metoder som er
brukt, og spesielt farvereproduksjonene er en fryd for
øiet. De fotografiske reproduksjoner er i regelen også
overordentlig vellykkede i alle retninger.
Helt uundværlig ved bruken av E. B. er dens index.
Den er firespaltet og har henvisninger til bind, side og
spalte. Står stikkord med fet sats, betyr det at
vedkommende emne er behandlet i egen artikkel, ellers
henvises det til steder hvor stikkordet forekommer. E. B.s
eiendommelige system med store, samlende artikler gjør
at man lett blir skuffet hvis man bruker verket som et
vanlig konversasjonsleksikon; i enkelte oplagte
undta-gelsestilfelle bør derfor metoden være den at man slår
vedkommende ord op i indexbindet og noterer hvilke
bind og hvilke sider det er som har stoff om emnet.
Man kan da være temmelig sikker på å få uttømmende
oplysninger, ført ajour til første halvdel av 1929. Man
vil således f. eks. finne at Trondhjem fra 1. januar 1930
skal hete Nidaros!
Hvad de tekniske artikler angår er de i regelen meget
godt skrevne og forbausende uttømmende. De er holdt
i den typisk engelske lærebokstil: en klar, verbal og
nøktern form. Fremstillingen er populær, forsåvidt som
den er grei og klar, men artiklene er beregnet på å leses
av fagfolk, matematiske utviklinger er brukt hvor dette
er naturlig, også hvad vi kaller «høiere matematikk».
Den eneste virkelige innvending man kan komme med
er, at det avlegse og tungvinte engelske målsystem, med
sine feet og yards, pounds og short tons, Farenheit degrees
o.s.v. er brukt overalt. Anderledes stiller det sig med
de naturvidenskapelige artikler, som er skrevet i langt
større utstrekning av utlendinger og hvor det
almindelige europeiske målsystem i regelen er brukt. På
fysikkens, kjemiens og astronomiens område finner man de
nyeste resultater beskrevet av de fremste forskere og
med helt vidunderlige illustrasjoner til.
Det tekniske og naturvidenskapelige stoff er fordelt
på en rekke fagredaktører, alle meget ansete og
fremstående menn i sine fag, og disse har da valgt ut de
andre medarbeidere. Det vilde ta altfor meget plass å
hitsette listen over disse, men nogen få navner skal
nevnes som eksempler på kvaliteten av det arbeide som
her er levert: Orville Wright skriver om Wilbur Wrights
innsats i flyvningens historie, Dr. George Hale, direktør
for Mount Wilson-observatoriet, om spektroheliografien,
Lord Rayleigh om karbohydrater, Nils Bohr om atomet,
R. A. Millikan om elektronet, Sir Ernest Rutherford om
radioaktivitet, Manne Siegbahn om røntgenstråler, F. W.
Aston om positive stråler og isotoper, A. A. Michelson
om lysets hastighet o.s.v. Albert Einsteins artikkel om
rum-tid kom for sent og biir ikke med før i første
supplementbind.
For de fleste ingeniører tror jeg dog ikke at E. B.
vil ha så stor betydning som egentlig faglitteratur, hvor
de allikevel må ha sine spesialverker og tidsskrifter, men
for den som har bruk for hurtig og greit å kunne
orientere sig på andre felter tror jeg E. B. er det best mulige
verktøi, og dertil som idé-kilde. O. Thomas A. Edison
uttalte engang at E. B. hadde vært hans beste hjelp
under arbeidet; og det er rimelig, når man tenker på
arten av hans virksomhet. I det hele tatt tror jeg at
for den ingeniør som gir sig ut på egenhånd i
selvstendig virksomhet, vil E. B. være en ypperlig hjelp, mens
den vel er overflødig for den som har satt sig til rette
engang for alle i en stilling, er blitt et «tannhjul satt inn
på lav utveksling», for å bruke Hamsuns uttrykk.
For mitt personlige vedkommende kan jeg næsten
ikke tenke mig noget så inspirerende og idévekkende
som å blade gjennem disse bind, hvor hele verden
passerer revy. Som geografisk håndbok er E. B. ypperlig,
man vil i regelen få temmelig uttømmende oplysninger
om selv de mest fjerntliggende og ukjente land og folk.
I denne forbindelse kan nevnes at den store
hovedartikkel om Norge er skrevet av / C. Hammer, som synes å
ha levert et godt arbeide. Kartene i 24. bind er mange
og gode, men sterkt preget av å være utarbeidet for
engelske og amerikanske lesere.
Til slutt et par praktiske oplysninger for den som
måtte ha interesse av å anskaffe verket. Mitt eksemplar
(billigste utgave i shirtingsbind med gulltrykk) kom på
S 25.6.6, men dertil fikk jeg, fordi jeg hadde subskribert
på forhånd, et meget pent hylle-bord til verket i massiv
mahogny. Tollen på det sistnevnte beløp sig til kr. 12,00,
mens selve verket var tollfritt. Frakten til Trondhjem
beløp sig til kr. 53,00. — Forøvrig får man alle
oplysninger, prøvehefter etc. ved å skrive direkte til The
Encyclopædia Britannica Co., Ltd.. Imperial House 80/86,
Regent Street, W. I, London.
Georg Brochmann,
____ _____ ‘ M. N. I, F.
J) De meget utførlige litteraturhenvisninger vil hjelpe
en til å finne den rette spesiallitteratur hvor sådan
trenges.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
