Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 16. januar 1930 - Vallø oljeraffineri, av P. R. S. - Verdenskraftkonferansen, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16. januar 1930 TEKNISK
og felles atter med normalbensin (for à fjerne okkludert
olje, som ofte utgjør 35 % av slamvekten). Til slutt
veies slammet efter 3 timers tørring ved 105° C. — Der
kreves for en førsteklasses olje: Slam under 0,08%,
syretail efter ophetningen under 1,8 cm3/100 g.
Videre stilles meget høie krav til oljens motstand
mot elektrisk gjennemslag, idet det forlanges- at 2 mm
olje skal isolere inntil 30 000 Volt. For å opnå dette må
oljen være kjemisk fri for fuktighet, hvilket opnåes ved
å la den passere en rekke større centrifuger efter
hverandre . En så tørr olje er imidlertid overmåte
hygroskopisk, så den tar til sig den minste fuktighet fra luften
eller fra emballasjen; den må derfor fylles på i forveien
vakuumtørrede fat, som lukkes hermetisk straks efter
fyllingen. Man benytter også til forsendelse større
tanker på f. eks. 3000 l hver, som for å sikres mot fuktighet
på forhånd er fylt med en indifferent gass som i. eks.
kvelstoff.
Der stilles således meget store krav til en
førsteklasses transformatorolje, ikke alene til fremstillingen,
men også til forsendelsen, og det er en smukk seier for
Vallø oljeraffineri at det ikke alene leverer den alt
overveiende del av den transformatorolje som anvendes her i
landet, men okså er begynt å eksportere både
transformatorolje og smøreoljer, idet det nylig blev eksportert
100 000 l transformatorolje og 300 000 l smøreolje til
Stockholm. Dette er så meget mer betydningsfullt som
det nu arbeides sterkt for å få den nevnte svenske ASEA
prøve anerkjent som internasjonal standardmetode for
transformatorolje.
Vallø oljeraffineri, hvis driftsbestyrer, ingeniør T.
Bostrøm Hansen, vil være kjent fra sitt interessante
foredrag i N. I. F. Oslo avdeling ifjor den 2. mårs, kan
efter de siste utvidelser destillere og raffinere ca. 30 000
tonn råolje pr. år. p p
VERDENSKRAFTKONFERANSEN
Kortfattet referat fra seksjonsmøte i Tokio 28. oktober
til 7. november 1929.
Møtet blev åpnet i den japanske stortingsbygning
under forsæte av prins Yasuhito av Chichibu og
resultatet av forhandlingene i de forskjellige grupper er i
korthet følgende:
Samarbeidet mellem elektrisk kraft produsert ved
varme og ved vannkraft. Hovedinteressen samlet sig om
spørsmålet toppbelastninger, hvor der særlig fra japansk
hold blev hevdet at varmekraftcentraler var det beste
middel til å møte toppbelastningene med.
Dieselmotorer. Diskusjonen dreiet sig om totakts kontra
firetakts motorer. Økning av maskinhastigheten blev anset
ønskverdig. Innen samme gruppe blev også omtalt
nødvendigheten av å søke gassturbiner anvendt i større
enheter, likesom utnyttelsen av ekshaustgasser ’blev
behandlet.
Rasjonalisering og økonomisk administrasjon av
elektriske kraftverker. Der blev hevdet ønskeligheten
av at elektrisitetsstatistikken blev organisert
internasjonalt på samme måte som den av W. P. C.
foranstaltede statistikk over kraftkilder, likeså blev der fra
et enkelt hold hevdet ønskeligheten av internasjonal
rasjonalisering av kraftoverføringsanlegg. Dette arbeide
forberedes imidlertid allerede av den internasjonale
elektrotekniske kommisjon i samarbeide med W. P. C.
Bedre effektivitet i kraftproduksjonen. De fremlagte
rapporter omhandlet vidt forskjellige emner, så
diskusjonen spredte sig sterkt. — Der var enighet om inn- ‘
førelse av kjøleanlegg for à øke generatorers og
transformatorers evne til overbelastning. — En japaner, Dr.
Mitsuda, fremla en ny kvikksølv-omformer.
Jernbanedrift. Elektrisering av ferdige jernbaner fant
ikke særlig mange talsmenn, idet det blev hevdet at
anleggsomkostningene var altfor store, særlig i forhold til
dampdrift med høitrykks damplokomotiver og
Diesellokomotiver. Dampturbinlokomotiver uten kondensanlegg
og høitrykks-damplokomotiver ansås å ha en stor
fremtid for sig. Likeså ansås en videre utvikling av
motordrevne vogner for småtrafikk formålstjenlig.
Skibsmaskiner. Spørsmålet om hvorvidt
høitrykksdamp-turbiner eller Dieselmotorer passer best for store
førsteklasses passasjerskib blev livlig diskutert og belyst fra
flere sider.
Olje. Betydningen av en undersøkelse av «the black
shale strata» ved studiet av verdens oljekilder blev
påpekt.
Diverse kraftkilder. Flere interessante resultater blev
fremlagt fra Italia og Japan om utnyttelsen av vulkansk
damp som kraftkilde. Likeså forelå der redegjørlse om
utnyttelsen av tidevann, bølgeslag og vind.
Administrative spørsmåll innen elektroindustrien. —
Det første spørsmål var motsetningene mellem
kraftverkenes og landbrukets, fiskeriets og
tømmerfløt-ningens behov for vann, et motsetningsforhold som
særlig i Japan er skjerpet derved at vanning av rismarker
er av umåtelig betydning for landbruket. Ris er
befolkningens hovednæringsmiddel. Spørsmålet må jo for
Norges vedkommende anses løst hvis lovgivning tar
hensyn til de stridende interesser. —- Det annet spørsmål
var elektrisitetstariffer som blev belyst fra alle sider i
to møter.
Kuli. Blandt de mange emner som her blev
behandlet, var det særlig bekjempelse av røkplagen og
karbonisering av kuli ved lav temperatur som vakte
interesse.
Dampturbiner. Økning av dampturbiners
virkningsgrad ved å heve begynnelsesdamptrykk og
-temperatur blev diskutert. Det blev herunder påpekt at
utgiftene hermed ikke stod i forhold til det opnådde
resultat. Studiet av materialstyrke ved høie temperaturer
blev også behandlet.
Kraftoverføring og kraftfordelingsspørsmålet vakte
en livlig meningsutveksling. Alle var enige om
å fremme samkjøring og lastfordeling, men om
de store ledningsnett burde tilhøre staten eller
private selskaper var meningene meget delte. Andre
spørsmål i denne forbindelse som blev diskutert var høispente
likestrømsoverføringer.
Damppr oduks jon. Diskusjonen begynte med
spørsmålet om fyring med pulverisert kuli, og fortsatte med
spørsmålet dampopsamling hvor Ruths
dampakkumulator blev diskutert. I det hele blev der innen denne
avdeling fremlagt meget av interesse og diskusjonen var
meget inngående.
Vannkraf tproblemer. Ønskeligheten av at fremskritt
og opfinnelser på turbinteknikkens område hurtigere
skulde få utbredelse enn nu er tilfelle blev diskutert uten
at der dog formulertes noget bestemt forslag til
opnåelse herav.
Motorkjøretøier. Mulighetene for en øket anvendelse
av elektrobiler blev behandlet.
I forbindelse med møtet blev fremvist en rekke film,
blandt annet av Reid-Mac Leods turbin-lokomotiv, Saluda
River kraftanlegg i U. S. A., sne, is og frostforhold i
Canada etc.
Møtets selskapelige program var meget rikholdig ved
at det blev holdt i forbindelse med den internasjonale
ingeniørkongress. Japanerne var utmerkede verter og
benyttet anledningen til å vise sine utenlandske gjester
alt hvad landet hadde å by på av eiendommelig natur,
historiske minnesmerker og moderne industrianlegg.
Norge var representert ved legasjonssekretær Lødrup
og den i Japan bosittende, norskfødte ingeniør K. Lund.
N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
