Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Den tekniske faglitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-4
Teknisk Ukeblad
77. ÅRGANG
23. JANUAR 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
iiiiiiiiinisiiiiiiiimniiiiiiiiriiiiiiiiiiniiiiiiiiiin INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Den tekniske faglitteratur. — Samarbeidet mellem tejcnisk-videnskapelig forskning og industrien. — Analyse av oljemaskiner. — Forslag til
driftsadministrasjon ved Nore kraftverk. — Prisbelønnet avhandling om opfinnelsens kvalitet. — Litteratur. — Mindre meddelelser. —
Foreningsefterretninger. Konkurranser. — Notiser.
DEN TEKNISKE FAGLITTERATUR
Å opløse et problem i enkeltproblemer, forfølge disse
ved å dele dem op i deres enkelte faktorer og ved
belysning av disse å bygge op en riktig helhetserkjennelse
av det samlede problem, er vel all videnskaps vei. Men
hos neppe nogen nasjon finner man denne tendens til
dissektering i så utpreget grad som hos den tyske.
Denne tilbøielighet har vel vært hoveddrivfjæren til
den veldige litterære utfoldelse i Tyskland, som på de
tekniske områder har skapt en litteratur som Europa
var opmerksom på allerede lenge før verdenskrigen, men
som efter denne har inntatt en utvilsom lederstilling i
den europeiske faglitteratur.
At denne litteratur omfatter en rekke verker av høi
verdi som har hatt og har stor betydning for den
tekniske utvikling verden over er utvilsomt, men den
lidenskap for problem-dissekering som etterhvert har grepet
så sterk om sig innen den tyske fag-verden har utvilsomt
også avfødt adskillig teknisk litteratur av teoretisk
såvelsom praktisk art som skyter over målet, idet den
tygger drøv på allerede bearbeidede problemer — mere
for dissekeringens enn for problemløsningens skyld.
Hvad man enn mener herom — så måtte Tysklands
isolerte stilling både under og efter krigen få sterke
følger. Nød lærer naken kvinne å spinne. Tyskerne lærte
å samle hvad de selv hadde spredt, å bygge op
resultater av hvad de hadde plukket fra hverandre og sette
resultatene ut i livet. De tok fatt på problemene, som
Taylor og Ford hadde gjort det, de opløste dem,
rubriserte delene og lot hver enkelt del behandle som
doktoravhandlinger eller av utvalg efter utvalg — alt med den
gamle dissekeringslidenskap. Og så bygget de op en tysk
rasjonalisering passende for tyske forhold, en plante
frembragt ved tålmodig og intenst arbeide og som kunde
trives i tysk jord.
Den moderne tyske ingeniør har herigjennem ikke
alene skapt en ny litteratur, men en ny samlende og
byggende videnskap og en ny konkurransedyktig og
konkurransefarlig industri.
Mange av de nye tekniske bøker er skrevet direkte
for det tyske arbeidsliv. Et karakteristisk trekk i disse
bøker er at de overveiende omtaler tyske fabrikker,
tyske maskiner, tyske apparater, instrumenter og
metoder uten nærmere omtale av hvad der finnes på
verdensmarkedet forøvrig. Heri ligger selvsagt en fare for
andre nasjoner som i større eller mindre utstrekning er
henvist til de store industrinasjoners litteratur. Den
dominerende tyske litteratur får innpass overalt hvor
vårt våknende arbeidsliv følger med i moderne teknisk
litteratur, — og det med rette.
Men samtidig rettes vår interesse, vår innstilling
nokså ensidig mot tysk teknisk tankegang og tysk
produksjon. Vår kritiske sans står i fare for å sløves
herved, tysk forretningstalent sammen med de naturligvis
lave, kanskje tildels dumpingpriser får et taknemmelig
virkefelt — og tysk produksjon, tyske metoder vil ha
gode utsikter til å erobre det norske marked, det norske
arbeidsliv.
Den samme følelse av tysk overlegenhet som har fått
innpass hos oss, har også — nokså naturlig — grepet
tyskerne selv. Det kommer bl. a. tilsyne i en rekke
teknisk-videnskapelige verker hvori der trekkes
sam-nemligninger mellem utenlandske og tyske resultater.
Man merker bl. a. ved gjennemlesning av forord eller
anmeldelser hvorledes en sterk nasjonal selvbevissthet
lyser gjennem, «deutsch» og «Deutschland» har fått en
egen betydning for det tyske sinn som f. ks. vi mangler
sidestykke til. Vårt norsk slagord «Kjøp norske varer»
blekner helt, faller ganske igjennem ved siden av denne
veldige massesugestion.
Men nettop denen styrke inneholder et faremoment.
Den tyske saklighet står i fare for å gli ut. Selv de
mest upartiske forfattere som søker å trekke saklig
sammenligning mellem tysk og utenlandsk synes å
blendes av denne nasjonale innstilling, og den objektive
klarhet står i fare for å fordunkles.
Det være langt fra oss å mene at der heri skulde
ligge noget bevisst bedrageri, det er ikke hermed
meningen å angrip personer, der er langt mere grunn til heri
å se et psykologisk efterkrigsproblem som tyskerne selv,
naturlig nok, ikke er opmerksom på, men som vi
utlendinger for vår egen skyld gjør vel i å holde oss for øie.
Vi er fullt opmerksom på hvad vårt lands tekniske
stand skylder tysk litteratur og undervisningsvesen og
tysk teknikk. En mengde av våre ingeniører er blitt
gjestfritt optatt ved tyske høiskoler og universiteter og
den tyske industri har liberalt åpnet sine porter for at
våre folk kunde se og høste erfaringer — det er en veldig
sum av innsikt som vi har hentet hjem derfra.
Men nettop heri ligger faren for oss, vi må være
våkne i vår kritikk hvis vi vil skape og oprettholde
nasjonale utviklingslinjer i den industrielle
nyskåpnings-tid som vi nu antagelig er ifcrd med å gå inn i.
Der er en iøinefallende vekst i den teknisk litterære
virksomhet også i de andre store land, i England og
Frankrik og kanskje særlig i, Amerika, både praktisk og
videnskapelig. Å trekke en objektiv sammenligning
heier ikke så lett for den enkelte, hvad vi mangler er en
norsk teknisk litteratur som kan danne en naturlig
motvekt mot en .litteratur som — både p. g. a, sin kvalitet
og ikke minst sin kvantitet—langsomt men sikkert lærer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
