Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Den tekniske faglitteratur - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av O. Falk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 4 - 1930
oss ensidig à se teknikken og dens frembringelser
gjen-nem tyske briller.
Der er selvsagt en rekke forhold som gjør at de
andre store industrilands litteratur er mindre tilgjengelig,
mindre direkte anvendelig for oss enn den tyske,
Det vilde derfor sikkerlig være av stor betydning for
vår tekniske utvikling om der blev utgitt kritisk
gjen-nemarbeidede småbøker på de forskjellige fagområder —
utarbeidet på grunnlag av den beste utenlandske
fag
litteratur, tysk, engelsk, fransk, amerikansk og andre
lands — og under hensyntagen til norske forhold og
norske erfaringer.
Her ligger en stor opgave å venter på våre
tekniske og industrielle foreningen — enten deres
direkte initiativ eller deres opmuntring og støtte. Der
er jo gjort enkelte meget prisverdige tiltak på dette
område, men deres fåtallighet understreker bare hvor
svakt vi ståt på dette område.
SAMARBEIDET MELLEM TEKNISK-VIDENSKAPELIG FORSKNING
OG INDUSTRIEN
Av justerdirektør, dr. O. Falk.
Foranledningen til nedenstående er et foredrag i
Polyteknisk Forening som var bekjentgjort under ovenstående
titel og med tilføjelse: Innleder: Professor dr. Harald
Pedersen.
Da jeg var innbudt til foreningens møte var det — efter
at jeg hadde påhørt foredraget — min hensikt å fremkomme
med et innlegg under diskusjonen. Møtet blev imidlertid
avsluttet før jeg fant passende anledning til å si nogen ord.
Jeg ser imidlertid at professor Pedersens foredrag er
referert utførlig i „Teknisk ukeblad” nr. 1 for iår og jeg
tillater mig derfor å anmode om plass for nedenstående.
Efter foredragets titel og efter bekjentgjørelsen om at
det skulde være en innledning måtte man gà ut fra at
foredraget skulde danne et grunnlag for en diskusjon. I så
henseende blev man skuffet. Det samme gjelder også den
efterfølgende diskusjon, som for det lengste innlegs
vedkommende vesentlig var en sterk ros av foredragsholderen.
Hr. Pedersen nevnte i begynnelsen av sitt foredrag bl. a.
«Det vil i aften føre for vidt her å gi en oversikt over
det teknisk-videnskapelige forskningsarbeide og dets
samarbeide med industrien i sin almindelighet.»
Men det var jo nettop en sådan oversikt som man måtte
vente og som vilde tjene som diskusjonsgrunnlag. Istedet
derfor beskrev foredragsholderen et enkelt laboratorium,
nemlig sitt eget, og gir til slutning en kollega en usmakelig
attest, idet han bemerker om et halvferdig anlegg for
kok-saltelektrolyse i Trondhjem:
«Når man hverken har naturlige eller tekniske
betingelser for en industri, så burde vi fagfolk si fra i
tide.»
Professor Pedersen har selv ved sine blålereeksperimenter
et halvferdig arbeide og muligheten for en økonomisk
løsning av dette problem er jo blitt sterkt bestridt fra
sakkyndig hold (se „Teknisk ukeblad” nr 10/1924 og flere
efterfølgende nummer).
Hvad har egentlig professor Pedersen utført som betinger
at han mener å kunne stille sig op således overfor en annens
uheldige eksperiment?
Da det emne som foredragsholderen skulde ha behandlet,
har stor interesse for oss ingeniører, tillater jeg mig å
foreslå at der i „Teknisk ukeblad” optas en diskusjon herom.
Jeg er heller ikke den, som kan gi det nødvendige
grunnlag for diskusjonen, men tillater mig allikevel å åpne den.
Vi har ved Universitetet og ved Højskolen en rekke
laboratorier, som i første rekke er lagt an på eksperimentell
undervisning. I annen rekke kan disse laboratorier
benyttes av de til enhver tid ansatte lærere og assistenter.
Et sådant laboratorium ledes i almindelighet av en
professor og som leder søker man ved Højskolen å ansette en
dyktig videnskapsmann helst med praktisk erfaring. Det
underordnede videnskapelige personale er i almindelighet
ganske unge menn uten synderlig praktisk erfaring. De
opgaver som der arbeides med ved disse laboratorier må således
for den største del bli gitt av laboratoriebestyreren. Der
kommer selvsagt, om enn sparsomt endel opdrag fra
industrien.
Man kan ikke vente at en laboratoriebestyrer alltid skal
ha hodet fullt av ideer. Disse kan man ikke fremtvinge,
de må komme som en naturlig følge av de praktiske
problemer hvormed der til enhver tid arbeides.
I vår industri landet over er der en mengde ingeniører,
teknikere og andre som sitter inne med mange gode ideer;
men der er næsten ingen eller i hvert fali meget små utsikter
til at disse ideer kan bli prøvet eller søkt gjort fruktbare,
fordi der hverken er midler eller laboratorier til rådighet.
Å overlate en ide til uteksperimentering ved et laboratorium
vil ikke føre frem. Laboratoriets personale har sjelden
forutsetninger for å dømme om ideens praktiske verd og
betydning.
Jeg skal her nevne et eksempel:
Statens Råstoffkomite overdrog i sin tid til den
fremragende professor V. M. Goldschmidt å undersøke de norske
lerforekomster og å gjøre de fornødne eksperimentelle
arbeider, som kunde ha betydning for lervareindustrien, spesielt
dog for Teglstenfabrikasjoncn.
Resultatet herav er fremlagt i 5 avhandlinger, hvis
innhold muligens kan få interesse hen i fremtiden, men jeg
våger å påstå at ikke en av ti teglverksbestyrere har lest
disse avhandlinger og man vil neppe finne nogen som i
det hele tatt vil si at han har hatt synderlig utbytte av å
lese disse avhandlinger. De praktiske vink som de gir
bl. a. m. h. t. brenningen og setningen finner man i en
hvilken som helst tysk lærebok.
Det er klart, at hvis disse arbeider hadde resultert i
praktisk brukbare resultater vilde teglverkene hurtigst
mulig benytte sig derav; det tvinger konkurransen dem til.
I vår industri må vi først søke opnådd resultater som kan
brukes i nærmeste fremtid og ikke om tyve år.
Å forsøke på å få oprettet et centralinstitutt for
forskning vil neppe føre frem. Det man burde søke opnådd
er à skaffe rikeligere midler til støtte for de enkelte
menn som har ideer til uteksperimentering eller som
alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
