- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
42

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke - Forslag til driftsadministrasjon ved Nore kraftverk, av C. B. B.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42

TEKNISK UKEBLAD

Nr. - 4 1930

tall (vcyl.) lar sig bestemme. At dette er mulig, har jeg
bevist ved en utvikling som viser at (vcyl.) — under visse
forutsetninger, hvilke må antas å være opfylt ved moderne
oljemaskiner, er identisk med luftoverskuddstallet (vr) i
cylinderen ved ekspansjonens slutt (efter røkgassanalysen).
Å gå nærmere inn på dette vil opta for stor plass, så jeg
innskrenker mig til denne orientering.

I ligning 11 skal det istedenfor produktet (nm • Rwi)
innføres brennoljens effektive utnyttelsesgrad,
nemlig:

Rw — Rm ’ Rwi

Denne lar sig helt nøiaktig bestemme efter ligningen:

632

Rw =–––
be-Hu

Mens derimot nm • qwj vanskelig kan fastlegges helt
nøiaktig, iallfall ikke med sà enkle midler som r|w. I ligningen
for betegner den nye størrelse (be) brennoljeforbruk i
kg pr. effektiv hestekraft-time. De andre størrelser er
kjent fra før. Ligning 11 får herved følgende opstilling:

Ne = nw • « • ? • X •

Vh • Ypt • 60 • n H,

632

Her betegner produktet:

(aRw)= Maskinens
oljefordelings-forbrennings-tekniske-mekaniske godhetsgrad.

(rpX): Maskinens luftpumpe- og styringstekniske
godhetsgrad. Denne har også en annen betydning, idet den
kan defineres som cylinderens
luftfyllings-gr a d og har spesielt interesse i henhold til den samme
størrelse ved firetaktmaskinen. Herom senere.

Både (örw) og (<pX) er altså bestemmende for
maskin-ydelsen og hermed for cy linder v o lumets
utnyttelsesgrad. Denne betegnes almindelig med c, og er:

Ne

c — 1000 • —––-HKe/omdr. og 10001 cylindervolum.

Innsettes verdien for Ne av denne ligning i hovedligningen,
fàes:

Ypt • 60 Hu

632 ’ Lt

(16)

C = Rw • a? • X

Dette er altså totaktmaskinens hovedligning i
„spesifikk” utformning. Uttrykket i parentesen betegner
cylin-dervolumets utnyttelsesgrad (ct) for en teoretisk
maskin (idealmaskin). Videre betegner produktet:

• arp . X = o

(17)

Y delsesfa k toren (ø) for den praktiske maskin
i henhold til den teoretiske maskin, altså:

C — o ct

For en bestemt oljesort (Hu/Lt = konst.) anvendt ved
sammenligning av forskjellige maskiner, og forutsatt samme
barometerstand, temperatur og fuktighetsgrad utenfor
maskinen (ypt = konst.), vil altså q (uttrykket i
parentesen) forbli konstant. Dette er det overhodet beste sam-

menligningsgrunnlag for forbrenningskraftmaskiner, —
altså i dette tilfelle totakt-maskiner. At uttrykket i
parentesen (ct) er konstant under flere maskinprøver,
forekommer dog sjelden, idet såvel Ypt som Hu og Lf — altså
brennstoffsort — varierer fra forsøk til forsøk.

Uttrykkene (qwi a) og (çX) har selvsagt gjensidig
innflytelse på hinannen såfremt de varierer altfor meget; men
det er dog en kjent sak at en maskin med en dårlig
luftfyl-lingsgrad (<pX) for cylinderen, kan opvise en temmelig god
oljefordelings-forbrenningsteknisk godhetsgrad (r|wi. a) og
omvendt, en maskin med en god luftfyllingsgrad kan gi en
dårlig oljefordelings-forbrenningsteknisk godhetsgrad. — I
almindelighet er det dog ufullkommenheter i såvel
luftpumpe- og styringsteknisk (<pX) retning som i
oljeforde-lings-forbrenningsteknisk henseende, som tilsammen
nedsetter cylindervolumets utnyttelsesgrad (c) og hermed
maskinydelsen (Ne). At c stiger med Ypt er kjent, likeså
at den innen visse grenser vokser med Hu/Lt, forutsatt
at brennoljen ellers er like god i forbrenningsteknisk
henseende (kjemisk struktur). (Fortsettes.)

FORSLAG TIL DRIFTSADMINISTRASJON
VED NORE KRAFTVERK

Av St. prp. nr. 1 for 1930 som inneholder
Arbeidsdepartementets innstilling angående bevilgninger til
Vassdrags- og elektrisitetsvesenet for budgettåret 1930—
31, sees at Hovedstyret har foreslått en ny
administrasjonsordning for Nore kraftverk. Herom uttaler
Hovedstyret følgende:

«Siden driften av Nore blev iverksatt i juli 1928 har dét
daglige tilsyn og ledelsen av kraftleveringen fra Nore
kraftverk inntil videre vært overdradd byggelederen for
Noreoverføringen, som også har hatt og har driften av
Rjukanoverføringen. Driften av kraftstasjonen m. v. i
Nore er derimot midlertidig underlagt byggelederen for
Nore kraftanlegg. Endel av ingeniørpersonalet ved
anlegget har herunder også tjenestegjort ved driften. Efter
at anleggsvirksomheten nu snart vil være på det
nærmeste avviklet og erfaring er innvundet fra henimot
års drift, bør der treffes en fastere ordning for driften
av Nore kraftverk.

De kraftmengder som Staten nu har i Nore og
Mørk-foss—Solbergfoss er så store at de danner et vesentlig
ledd i Østlandets kraftforsyning. Skal denne energi
utnyttes på en for såvel kraftprodusent som konsument
fordelaktig måte må der etableres et intimt samarbeide
mellem Nore og mesteparten av det energikonsumerende
Øst-Norge. Visstnok står Nore og Mørkfoss—Solbergfoss
i første rekke bare i forbindelse med de 5 store
kraft-avtagere, men den utviklede samkjøring gjør dog at man
også i annen rekke må ta hensyn til det øvrige store
forsyningsområde. Den som skal forestå driften må
derfor ikke bare ha et inngående kjennskap til Statens
kraftverker med ledninger og un der stasjoner, men også
i en viss grad til kraftavtagernes energikilder med
tilbehør. Han må i påkommende tilfelle ha myndighet til
å gripe inn å handle overensstemmende med hvad
forholdene krever. At de forberedende forhandlinger om
utvidet eller nytt energisalg legges i hans hånd er da
naturlig.

Hovedstyret antar at der for nevnte gjøremål bør
oprettes en stilling som driftsbestyrer for Nore kraftverk
(kraftstasjon, overføringer og understasjoner) og at
driften av Rjukanoverføringen og Gjøvikoverføringen
også underlegges denne driftsbestyrer. Den for stillingen
nødvendige instruks forutsettes utferdiget av
Hovedstyret. Fossedirektørens nuværende driftskontor vil således
bli avlastet den direkte driftsledelse av
Gjøvikoverføringen samt det forberedende arbeide med salg av Nore- og
Mørkfosskraft m. v.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free