Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
41
Har videre den anvendte brennolje en nedre varmeverdi av
HuVE/kg, frembringes det en varmemengde (Ho) pr.
omdreining av:
Ho = b0 . Hu = . Hu VE (8)
4. Brennoljens indikerte utnyttelsesgrad (vWi)-
Av varmemengden Ho vil imidlertid kun andelen i]wi
nyttiggjøres for indikert arbeide (Hj), nemlig:
Hj = nwi • Ho = nwi • a • cp . X • Vh ^pt • Hu (9)
Lt
Omregnet i indikerte hestekrefter (Ns) blir dette:
n • 60
N; — Hwi ‘ Ho
o32
• a • cp • X •
Vh • YPt • 60 ■ n
632
Hu
Lt
Heri er:
n = omdreiningstallet pr. minutt.
632 = antal! kalorier pr. HK-time.
Trekkes konstantene sammen fàes:
Vh • Ypt • 60 ■ n
æ •
Nj — åwi
632
a
(10)
Uttrykket i parantesen i ligning 10 gir ydelsen for en
teoretisk maskin (idealmaskin).
I denne ligning betegner videre, som også definert foran:
w: utnyttelsesgraden av luftvekten Vh ■ YPt-
>|wi: utnyttelsesgraden av innsprøitet brennolje pr.
omdreining (b0).
5. Mekanisk virkningsgrad (ym).
Den effektive ydelse (Ne) biir, idet den m e k a-
Ne
n i s k e virkningsgrad er: nm = —
Nj
Ne = nm • Hwi • a • cp . X •
Vh • Ypf 00 • n
632
Denne ligning skulde inneholde de foran gjennemgåtte
og nærmere betegnede hovedfaktorer som har innflytelse på
totaktmaskinens effektive ydelse (Ne), og den skal derfor
benevnes:
Totakt-maskinens hovedligning.
Denne kan — hvilket skal vises senere — med endel
forandringer også anvendes pà firetakt-maskiner.
Hovedligningen er som fremgår utviklet under forutsetning av at
kun „løpende” hiftmengder tar del i maskinens
arbeidsprosesser. Det er altså sett bort fra restgasser med iværende
friskluftandel, fordi disse og den heri værende luft stadig
„går igjen” i cylinderen uten å ta direkte del i
forbrennings-prosessen. Dette bekreftes av at luftmengden målt foran
maskinen gir nøiaktig samme resultat som luftmengden
målt i avløpsrøret (ved røkgassanalyse), hvilket er
fastslått ved utallige laboratorieforsøk, og er jo også forklarlig
da det jo ikke kan opmagasineres luft i selve maskinen.
Restgassmengdens innflytelse pà Ne kommer dog allikevel
inn i hovedligningen p. g. a. den innvirkning den utøver på
maskinens karakteristiske koeffisienter. Det samme er
tilfelle ved tap av spyleluft. — Spesielt som resultat av en
lengere forsøkstid ved en bestemt belastning vil antagelsen
angående restgassmengdens og dens luftandels konstans
være helt riktig.
Koeffisientene X, cp, a, awi og hvis betydning er
forklart foran, er selv funksjoner av omdreiningstallet n
og Ne. Koeffisientene X, qwi og nm’s avhengighet av Ne
og n kan eksperimentelt bestemmes, og disse kan derfor
betraktes som kjente, idet som allerede delvis nevnt foran:
X: kan bestemmes ved luftmåling ved luftur eller dyser,
og også under visse forutsetninger ved gassanalyse i
avløps-gassrøret.
: Ved måling av maskinens indikerte ydelse Nj, og
maskinens brennoljeforbruk.
: Ved måling av effektiv ydelse Ne og den allerede
nevnte ydelse Nj.
Koeffisientene <p og a derimot — altså:
cp: den andel av luften fra veivkassen som forblir i
cylinderen efter endt spyling.
a: den andel av luften 1 cylinderen som medgår til
forbrenningen er ikke tidligere eksperimentelt fastlagt for
totakt-maskiner. Disse to koeffisienter er kjent forsåvidt
man er istand til å bestemme luftoverskuddstallet (vcyl)
i henhold til „løpende” luftmengde. Herved er altså også
lufttapet gjennem avløpsgasskanalene bestemt, idet det er
to ligninger til bestemmelse av koeffisientene cp og a, nemlig:
a • cp • X . Vh • Ypt = b0 Lt (a)
cp • Y • Vh • Ypt ~ vcyl. bo ■ Lt (b)
hvor altså vcyl er luftoverskuddstallet i cylinderen i
henhold til „løpende” luftmengde.
Av ligning a) og b) finnes:
v
(12)
(13)
(14;
(15)
1
Og: acp=- = n
v
Videre blir:
1
a =––-•
vcyl
samt spylelufttapet (sp):
sp = (1 — cp)X Vh • Ypt
Andelen cp av luftvekt (X • Vh • Ypt) levert fra
veivkasse-pumpen, som forblir i cylinderen disponibel for
forbrenningen, er altså lik forholdet mellem luftoverskuddstallet
(vcyi) i cylinderen i henhold til „løpende” luftmengde, og
luftoverskuddstallet (v) i avløpsgassrøret (lign. 12). Videre
er ifølge lign. 13 produktet a cp, som har betydning for
bedømmelsen av forbrenningskraftmaskiner, identisk med
l ti f t f a k t o r e n (n) i Ostwalddiagrammet (fig. 2).
Hermed har denne hittil upåaktede størrelse fått en mere
klarlagt betydning, idet den angir den andel (acp) av levert
luftmengde fra veivkassepumpen, som nyttiggjøres for
forbrenningen av brennolje. Ostwalddiagrammet er herved
blitt en mere d i r e kt e målestokk for en bedømmelse av
arbeidsprosessenes egenskaper.
Hermed skulde alle ukjente hoveddata ved disse
maskiner være kjent, forsåvidt det ovenfor nevnte luftoverskudds-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
