Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 5. 30. januar 1930
- Generaldirektøren
- Streiflys over opfinnerretten. II, av Alfred J. Bryn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’T* ■ T Nr-S
Ieknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
inniiiiiiiiiiJiiJiiiiiiisijiiiiiiiimiciiiiiii INNHOLD: itiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Generaldirektøren. — Strejflys over opfinnerretten. — Oslo sporveiers nye busser. — Optisk sikring av tog under fart. — Frihavnen i Barcelona. —
Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Dødsfald. — Notiser.
GENERALDIREKTØREN
Det blev altså herr Indrebø. Hans antecedentia er i
korthet følgende: Født i 1884, student ca. 1904, nogen
år lærer hvorefter fra 1909 ved Oslo kommunale
leie-gàrdskontor. Fra 1913 var han assistent ved Oslo
lig-ningsvesen, 1915 fullmektig sammesteds. I 1918 sekretær
ved byens renholdsverk — og fra 1925 direktør
sammesteds. Han er for tiden byens ordfører, et tillitshverv
hvilket han som bekjent har innehatt siden 1. januar
1929.
Man leter hér forgjeves efter det spesielle kompleks
av kvalifikasjoner, faglige såvelsom administrative og
organisatoriske som skulde betinge en utnevnelse i denne
meget krevende og for hovedstadens utvikling så
overordentlig betydningsfulle tekniske storbedrift.
Herr Indrebø er nok på mange måter en utmerket
mann, men hans mangel på spesielle forutsetninger for
den heromhandlede stilling er iøjnespringende, og de
omstendigheter hvorunder hans valg har funnet sted,
gjør det jo klart at andre motiver enn det rent saklige,
å få den best mulig kvalifiserte mann i denne vigtige
stilling, har vært avgjørende.
*
Det er jo en gammel tro at nye radikale partier pleier
å innføre nye rettningslinjer i politikken — og der var
kanskje mangen blåøiet optimist som trodde at
arbeiderklassen, med dens sterke faglige orientering, skulde legge
større respekt for dagen, enn man ofte hadde vært vant
til hos tidligere makthavende partier, overfor fagljg
innsikt og sakkunnskap. Ikke minst på de
teknisk-økono-miske områder hvor denne samfundsklasse selv er så
sterkt representert.
Men optimistene er nok på dette punkt blitt sørgelig
skuffet, — i dette som i andre tilfelle har de nuværende
makthavere funnet det best å følge den gamle velprøvede
metode: Å bruke makten når man har den. Om resultatet
herved biir mere eller mindre godt bekymrer man sig
mindre med.
STREIFLYS OVER OPFINNERRETTEN
STREIFTOG I PATENTSTYRET
Av ingeniør Alfred J. Bryn,
M. N. i. F.
II. Opfinneren og hans dommere.1)
Den tidsalder vi lever i, viser oss industrilivet med den
dertil knyttede opfinnervirksomhet som det alt annet
overskyggende verdenshistoriske fenomen.
Det vi kaller teknikk og opfinnelser hører imidlertid,
nærmere betraktet, ikke bare vår tid til. Vi nutidsmennesker,
hvis levesett og hvis statssamfunds trivsel for en helt
overveiende del har teknikk og industri som grunnlag og hvis
institusjoner endog er eller efterhånden biir helt igjennem
tekniske organismer som i sin virksomhet og utvikling
følger naturgitte lover og linjer, må i dyp ærbødighet
bøje oss for våre forfedre fra for tusener av år tilbake.
De store og merkelige tekniske arbeider, som blev prestert
av menneskesamfund, hvis institusjoner helt og holdent
eller vesentlig hadde et religiøst grunnlag, og på denne
basis utfoldet kulturer av de høieste vi kjenner, vil aldri
miste vår beundring og alltid bevare sin betydning også
for teknikeren og for det teknisk innstillede samfund.
Teknikkens historie, som vi nutidsmennesker nærmest
kjenner den, og særlig da opfinnervirksomheten blev
definitivt stillet på sin nye basis da for 500 år siden to i og for
r) Artikkel I finnes i „Teknisk ukeblad" nr. 49/1929.
sig helt forskjelligartede momenter omtrent samtidig kom
til å gjøre sig gjeldende i utviklingen av menneskesamfundets
åndelige og materielle liv. Det ene boktrykkerkunsten,
det annet kullene. Kullene — ennu den dag i dag den
viktigste representant for teknikkens kraftkilder — fremtvang
litt efter litt storindustrien og frigav millioner av kalorier
anvendt av menneskene til muskelarbejde av mer eller
mindre intelligent, mer eller mindre sløvende art, så den
tilsvarende energi kunde komme til anvendelse i tankens,
i intuisjonens rike. Boktrykkerkunsten på den annen side
— som opstod og vandt utbredelse relativt like så hurtig
som i våre dager radioteknikken — var det ferdige middel,
som optok og nyttiggjorde for menneskene i videre og videre
kretser de efterhånden frigitte krefter til åndelig
virksomhet.
Gutenberg opnådde ikke at en eneste av de bøker, som
tryktes av ham selv med de av ham selv opfunne typer,
fikk bære inskripsjonen av hans navn som boktrykker —
enn si som opfinner. Men Gutenberg er ikke den eneste
opfinner, som har måttet nøie sig med historien som dommer.
For utallige opfinnelsers vedkommende er det historien,
det være sig àrhundredenes eller årtiernes, som har gitt
den eneste rettferdige dom.
77. ÅRGANG
30. JANUAR 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0061.html
