58 (Teknisk Ukeblad / 1930)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 30. januar 1930 - Notiser - Elektrotechnischer Verein, 50 års jubileum, av Sw. - Norges tekniske høiskole, av Sw. - Statsbanenes trafikkinntekter, av Sw. - Ingeniør Hans Berents, M. N. I. F., av Sw. - Assistentingeniør Chr. Setsaas

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 5-1930

Foreningens internasjonale karakter gjorde det
nødvendig også å danne en nasjonal forening. Således
opstod i 1893 «Verband deutscher Elektrotechniker».
Sammen med denne forening utarbeidet «Elektrotechnischer
Verein» de såkalte «Sicherheitsvorschriften» der har
utviklet sig til de montasje- og driftsforskrifter som nu
omfatter den hele elektroteknikk.

Foreningens hovedsete er fremdeles Berlin og den
danner nu som tidligere tyngdepunktet i Tysklands
elektrotekniske liv. Dens interesserte deltagelse i riksposten,
industrien, elektrisitetsverkenes forening og øvrige
elektrotekniske kretser vil sikre «Elektroteknischer Verein»s
videre utvikling til den tyske elektroteknikks beste og
foreningens egen trivsel. Sw.

NORGES TEKNISKE HØISKOLE. På regjeringens
budgett for Norges tekniske høiskole er opført som
utgift kr. 1 282 446 mot som foreslått av Høiskolen
kr. 1 683 942 og som inntekt kr. 71 000. De tilsvarende
tall for inneværende termin er kr. 1 273 542 og kr. 71 000.
Ingen nye lønninger er foreslått og Høiskolens
gjentatte forslag om at assistentstillingen i
elektromaskin-bygning fra klasse B må overføres til klasse A har
departementet ikke tatt tilfølge men finner at spørsmålet
fremdeles får utstå.

Til bergbygning og skibsmodelltanken må vi med
beklagelse lese at departementet ikke har funnet plass
på budgettet til nogen bevilgning. Det virker enn mere
forstemmende når man vet at der har foreligget
betydelige eldre bevilgninger som er blitt inndratt. Høiskolen
hadde ekstraordinært foreslått opført kr. 100 000 til
bergbygning og kr. 250 000 til skibsmodelltanken.

Til den førstnevnte hadde man i 1928 til disposisjon
av eldre bevilgninger ca. kr. 550 000, men hele dette
beløp blev inndratt ved bevilgningsreglementets innførelse
nevnte år. Man hjelper sig midlertidig ved å leie
professor Harald Pedersens private metallurgiske laboratorium
som Høiskolen ifølge tinglyst kontrakt har adgang til
å leie så lenge den har behov for det. Høiskolen antyder
muligheten av å overta dette laboratorium, hvilket dog
også vil kreve bevilgninger gjennem flere år. Til
skibsmodelltanken vil man i 1930 ha til disposisjon ca. kr.
650 000, og med den av Høiskolen opførte bevilgning
skulde man da ha tilstrekkelig til å bringe bygningen
under tak med elektrisk anlegg, opvarmning m. v. Til
annet utstyr vil medgå ytterligere kr. 100 000.

Av de øvrige ikke bevilgede beløp kan nevnes:
kr. 2000 til undervisningens fremme i bergavdelingen
(bevilget kr. 1000), kr. 1500 til opberedningslaboratoriets
drift, kr. 1000 til bygningsavdelingens post 3: sten og
iernbetongbroer, kr. 200 til forelesninger i brandteknikk,
kr. 7645 til første halvdel av et nytt akkumulatorbatteri,
kr. 11 300 vedkommende vannkraftlaboratoriet, kr. 835 til
anskaffelse av en integrator til skibsavdelingen
(departementet opfører kr. 700 som blir å betrakte som en
første bevilgning, såfremt et brukbart instrument ikke
kan skaffes til den pris).

Den ordinære bevilgning til prøvningsanstalten er for
inneværende termin kr. 2500. Professorutvalget
bemerker at bevilgningen i en årrekke har vært for knapp,
og at man ordinært ikke vil kunne greie sig med mindre
enn kr. 4500 til denne anstalt. Departementet opfører
kommende termin kr. 4000. Ekstraordinært har Høiskolen
foreslått en bevilgning på kr. 11 250 til anskaffelse av
en 500 tonn betongpresse. Departementet har ikke funnet
å kunne opta dette forslag. Sw.

I California er nylig død en nordmann Andreas
(Andrew) Lorentzen og Norges tekniske høiskole eftersøker
hans arvinger.

Det eneste som hittil vites om ham, er at han var
født i Norge omkring 1861, at hans mors pikenavn var
Marie Hansen og at han visstnok hadde vært arkitekt.
Mulige oplysninger bedes sendt Norges tekniske høiskole,
Trondhjem.

Ingeniør Fritz Poppe Jensen er meddelt et stipendium
av Gudbrand Gregersen de Saags legat.

Ingeniør Jensen akter å benytte sitt stipendium til å
studere rasjonalisering ved tyske og franske (eller
polske) jernbaner. K. S.

Dosent Mathias Greve Ræder utnevnt til Doctor
Tech-nicae. Professorutvalget besluttet i møte 22. januar å
tildele dosent Mathias Greve Ræder graden «doktor i de
tekniske videnskaper» (doctor technicae) på grunnlag av
den fremlagte avhandling, de holdte prøveforelesninger,
disputasen og censurkomiteens erklæring. Dosent Ræder
blev derefter overrakt det foreskrevne doktordiplom.

STATSBANENES TRAFIKKINNTEKTER. Statsbanenes
tilsynskommisjoner for baner i Oslo distrikt har i disse
dager holdt møter i Oslo til behandling av ruteforslagene
for kommende sesong. Det fremgår av de driftresultater
og statistiske opgaver som blev fremlagt at Hovedbanen
som for driftåret 1927—28 hadde et driftoverskudd på
kr. 100 779, i 1928—29 har et driftunderskudd på kr.
154 616. Trafikkinntektene er i nevnte år gått ned fra
kr. 8 916 397 til kr. 8 102 242. — Kongsvingerbanen:
1927—28 overskudd kr. 696 796, 1928—29 overskuddet
bare kr. 631499, inntekt henholdsvis kr. 8 547 317 og
kr. 3 368 435. — Smålensbanen: 1927—28 underskudd
kr. 387 406,1928—29 bedring med underskuddet kr. 137 173,
inntekt henholdsvis kr. 9 475 421 og kr. 8 986 870. —
Solørbanen: 1927—28 underskudd kr. 411 825 og 1928—29
underskudd kr. 435 080, trafikkinntekt henholdsvis kr.
587 106 og kr. 492 411. — Gjøvikbanen: 1927—28
underskudd kr. 654 000, 1928—29 underskudd kr. 800 000,
inntekt henholdsvis kr. 5 479 724 og kr. 4 897 962.

Som det vil fremgå av opgavene for alle de her nevnte
baner, ser det ikke ut til at vanskelighetene for
Statsbanene ennu er kulminert, idet trafikkinntektene jevnt
over er stadig sviktende ög underskuddene tildels
stigende. Trafikkinntektene er dog sviktet adskillig mere
enn det fremgår av driftresultatenes overskudd og
underskudd, så det er påtagelig at der fra Statbanenes
hovedstyres side er gjort prisverdige anstrengelser for
samtidig å drive omkostningene nedover. Sw.

INGENIØR HANS BERENTS, M.N.I.F. er valgt som
president for Engineering Society of China, Shanghai.
Berents er den første skandinav som har vært nevnte
forenings president. Ved sin tilfreden i november gav
den nye president ifølge «The Shanghai times» en
oversikt over ingeniørarbeider i verden 1929. Blandt annet
fremholdt taleren at Zeppelinferden innvarslet et nytt
avsnitt i verdenstrafikken. Videre nevner han
Edison-lampens jubileum, «Bremen»s Atlanterhavsrekord og den
20 år eldre «Mauretania»s prestasjoner samt den norske
hvalfangst. Forøvrig gjennemgikk taleren de viktigste
kommunikasjonsarbeider i Shanghai, nye luftruter
mellem Shanghai, Nanking og Hankow, gatebygningen og
trikketrafikkens utvikling. Kommunikasjonsministeren,
Dr. Sun Fo, roses sterkt for sitt energiske arbeide. For
skibsbygningen har året ikke vært så gunstig, men der
er dog bygget en rekke kinesiske kanonbåter.
Gassverkets, vannverkets og elektrisitetsverkets oversikt
belyses med en rekke opgaver som viser disse verkers
hurtige utvikling. Til slutt omtales Shanghais
husbygning i det forløpne år og særlig fremheves den 14 etasjer
høie Cathay mansions. Den halve bygning var bygget
op til ellevte etasje og hadde sunket 4" da den andre
halvdel av bygningen blev påbegynt. Til tross herfor
eider nu efter 8 måneders forløp ingen sprekker å se
mellem de to bygningshalvdeler. Presidenten uttalte det
håp at hans noget kåserimessige oversikt måtte animere
en og annen av hans tilhørere til spesialforedrag på de
enkelte omtalte felter. Sw.

ASSISTENTINGENIØR CHR. SETSAAS, Notodden, er
ansatt som byingeniør i Hotodden, ikke i Trondhjem som
det ved en inkurie var meddelt i «Teknisk ukeblad» nr. 3.

AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/tekuke/1930/0074.html

		Teknisk Ukeblad / 1930 / 58 (1883-1931) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|