Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Teknikk og opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1W T Nr. 6
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
ih....mm.....min.. IN N HOLD: iiiiiiiiiiiiiiiu.m.iiiiiiiiiiiiiiii
Teknikk og opdragelse. — Et teknisk standardverk. — Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning? — Samarbeidet mellem den
teknisk-videnskapelige forskning og industrien. — Bestyrer Henrik Buil. — Analyse av oljemaskiner. — Metallmarkedet i januar. — Litteratur. —
Foreningsefterretninger. — Notiser.
TEKNIKK OG OPDRAGELSE
Den menneskelige kultur deles av historikerne i nogen
store epoker som alle har fått sine navn efter det råmateriale
som satte sitt preg på menneskenes kulturnivå i den
betreffende periode. Man taler om stenalder, öronsealder og
jernalder efter det materiale som har vært det viktigste
hjelpemiddel i menneskenes daglige liv og derigjennem
hatt avgjørende innflytelse på epokens kulturnivå.
Et fellestrekk ved disse tidsaldere er at det var det passive
råmateriale som karakteriserte kulturen. Råmaterialet
la så å si ryggen til, men menneskene måtte selv med sin
egen eller med husdyrenes muskelkraft tilveiebringe den
energi som var nødvendig for å bevege og dirigere all
materieil virksomhet.
Det er derfor ikke så rart at hine tiders teknikk måtte
få en sterkt begrenset plass i samfundsvirksomheten, dens
omfang og evne til ekspansjon måtte være sterkt avhengig
av de åndelige virksomheter som preget disse epoker,
religiøse og humanistisk intellektuelle. Og opdragelsen
måtte også naturnødvendig bli preget herav.
Efter at imidlertid menneskene lærte à nyttiggjøre sig
de i naturen slumrende energikilder, har de kunnet ta så
kolossale energimengder i sin tjeneste at hine tiders
muskelarbejde var helt ubetydelig i sammenligning. Den veldige
industrielle produksjon som efterhånden vokste frem av
denne nye faktor i menneskelivet, tok efterhånden alle
optenkelige råmaterialer i sin tjeneste, og navnet „jernalder”
tapte sin betydning.
Mange samler sig nu om navnet motoralderen som
betegnelse for vår epoke. Den energiutfoldelse som blev
muliggjort gjennem dampmaskinens, ekspolsjonsmotorens,
turbinens og elektromotorens tilsynekomst, har jo efterhvert
fullstendig omformet kulturlivet i alle dets faser. At dette
er så har vel de fleste mennesker med almindelig skolegang
en slags anelse om.
Men det er derimot langt fra å være en almindelig tilegnet
erkjennelse, en hvermanns abc, at hvert individ faktisk
hvert øieblikk i sitt liv med sin hånd og sin fot, ja med sitt
hele jeg, kommer i kontakt med og gjør bruk av materielle
ting og innretninger hvis tilblivelse i første rekke skyldes
teknisk intuisjon og ingeniør kunst, — ja at dette tekniske
grunnlag bestemmer hele vår levestandard; Prisene på alle
våre forbruksartikler er jo helt og holdent bestemt av den
industrielle produksjon som er bygget op av tidens høit
utviklede maskinteknikk og transportvesen. Man kunde
nevne eksempler snart sagt i det uendelige på vår tids
avhengighet av tekniske videnskaper og ingeniørkunst.
Hvad vilde f. eks. lægekunsten være uten å kunne bygge
på et grunnlag av instrumenter og apparater av
kvalitetsmaterialer og presisjernsutførelse? — tenk bare på
mikroskopet og røntgenapparatene! — alt sammen frembringelser
av en industriell utvikling som er skapt og som ledes av
teknikkens menn. — O. s. v, o. s. v.
Men denne tekniske innstilling som karakteriserer vår
tid, — hvorledes gjenspeiler den sig i samtidens opdragelse,
i skoleundervisningen? — Det tør sikkerlig sies at
gjenspeil-ingen, om det er nogen, er meget svak. Skolens opgave
er vel ikke lett, der stilles mange krav til den, men vi er
ikke i tvil om at den på dette felt seiler med et lik i lasten.
Sitter man i en krets av folk som har gjennemgått
almenskolen og tatt sin artium, så biir man nærmest betraktet
som udannet hvis man gripes i uvidenhet om en eller annen
historisk begivenhet for århundrer siden eller noget i
geografien på den annen side av kloden, eller en eller annen litterær
eller dramatisk person eller begivenhet. Men de fleste av
de samme personer vil sikkert uten blusel vedkjenne sig
at de ikke har nogen kjennskap til de menneskeåndens seire
som har ledet til at f. eks. pianoklaviaturer idag kan laves
av almindelig melk, silke av grantreets ved, at sporvogner
kan rulle utover Drammensveien derved at noget vann
render gjennem en „kraftstasjon” et eller annet sted nede
ved Giommen, at vi ved å dreie nogen ganger på en liten
metallskive i løpet av få sekunder kan komme i forbindelse
med hvem som helst vi ønsker å tale med av tusener av
medborgere. Alle sådanne ting gjør man bruk av med freidig
og tilfreds uvidenhet om deres indre sammenheng eller hvem
der har skapt disse verdier. — Vi her bare nevnt nogen
eksempler i fleng ut av mangfoldigheten.
Det ser ut som om kunnskapen på disse områder
verdsettes i en lavere klasse enn de øvrige almenkunnskaper.
Denne merkelige vurdering må ha sin rot i at skolen ikke
har fulgt med på disse viktige områder av menneskelivet.
En nevneverdig undervisning i tidens tekniske og industrielle
utvikling forekommer i det hele tatt ikke, og den undervisnin
som gis i naturfag, sysler vesentlig med de elementære
grunnfenomener som representerer fortidens milepeler i
utviklingen.
La oss gjøre saken mere konkret ved å ta for oss et spesielt
område som har særlig stor betydning hos oss; Elektrisiteten
anvendelse i de borgelige hjem. Her har vi et felt hvor
teknikken på den mest iøjnespringende måte trenger sig inn
på oss på alle dagliglivets områder både i hjemmet og utenfor
dette. Tar man for sig de lærebøker i fysikk som nu brukes
ved våre skoler, vil man finne at denne undervisning
fremdeles stort sett lever i gnidningselektrisitetens og den
elementære galvaniske elektrisitets tegn, mens de former som
nu behersker vår daglige bruk av elektrisiteten i telegraf
og telefon og i kraftteknikk er avferdiget med nogen korte
overfladiske omtaler av for det meste foreldede former.
En lærebok i fysikk for middelskolen som nylig er utgitt
av lektor Bruun og docent Devik betegner dog her en liten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
