Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning? av Henrik Ameln - Samarbeidet mellem den teknisk-videnskapelige forskning og industrien, av Harald Pedersen - Bestyrer Henrik Bull, av P. R. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. februar 1930
TEKNISK UKEBL A.D
61
til den her omhandlede art av forskning biir av relativt
liten betydning, når det gjelder besvarelsen av det
spørsmål som er behandlet i vår artikkel. Hvorledes de
resterende 60 % av beløpet er anvendt, har også mindre
interesse for det omhandlede spørsmål.
SAMARBEIDET MELLEM DEN
TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING OG INDUSTRIEN
Herr redaktør.
Da jeg kan være enig i at retningslinjene for norsk
teknisk-videnskapelig forskning både kan og bør være
gjenstand for en saklig diskusjon, så skal jeg på
nærværende tidspunkt kun komme med et par bemerkninger
i anledning justerdirektør Falk’s opsett i siste nummer
av «Teknisk ukeblad».
Når justerdirektøren uttaler at jeg har gitt en av
mine kolleger en «usmakelig attest», så må jeg bestemt
frabe mig denne kritikk. Jeg har overhodet ikke kritisert
nogen kollega i mitt foredrag, og det skulde forsåvidt
være ganske unødvendig å gjøre opmerksom på at den
av omhandlede fabrikk anvendte kloralkalicelle,
konstruert av den kollega hvortil justerdirektøren tydeligvis
sikter, efter hvad der tidligere er oplyst i drift har vist
sig å stå foran andre lignende celler. Hvad jeg har
kritisert er ikke den tekniske detalj, men at man har
forsøkt å starte et anlegg for klor alkalielektrolyse i
Trond-hjem, en by hvor hverken de naturlige eller tekniske
betingelser var tilstede.’ Uten å gå nærmere inn på saken
burde herr Falk forstå at når prosessen er almindelig
anset for å være god og fabrikken dessuaktet gikk
overende, så var det nettop på grunn av de av mig antydede
forhold. Trondhjems erhvervsliv har i ialfall fått merke
dette.
Med hensyn til min prosess til fremstilling av
aluminium av blålere så har jeg ikke lagt skjul på at den for
tiden neppe er aktuell, men det virker noget påfallende
at de artikler hvortil herr justerdirektøren henviser
«Teknisk ukeblad»s lesere er forfattet av professor V. M.
Goldschmidt som han lengere nede i sin artikkel søker
å redusere og fremholder som et typisk eksempel på
hvor liten forståelse en forsker kan ha av praktiske
realiteter.
Hvad endelig den reiste kritikk angående utdelingen
av bidrag fra forskningsfondene angår, så forstår jeg
godt at ansøkere som ikke får bidrag er misfornøjet.
Jeg har den ære å sitte i styret for begge de av ham
nevnte fond og er dessuten ingeniør, men for en saklig
diskusjon av årets utdeling så finner jeg å måtte uttale
at en annen enn herr Falk burde ta den op.
Forøvrig synes jeg at den nyansatte justerdirektør
før han skrev sin kritikk burde ha stillet sig selv det
samme spørsmål han stillet mig: «Hvad er det egentlig
han har utført som betinger at hari mener å kunne stille
sig op således overfor andres forsøksarbeider», og
spesielt burde han tenke over med hvilken saklig rett han
uttaler sig om professor V. M. Goldschmidt’s, efter min
mening, verdifulle forskningsarbeide gjennem mange år.
Trondhjem, 27. januar ,1930.
Harald Pedersen.
BESTYRER HENRIK BULL
Efter næsten 40 års særdeles fortjenstfullt virke
fratrådte bestyreren av Statens fiskeriforsøksstasjon i
Bergen, kjemiker Henrik Bull, ved utgangen av 1929 efter
opnådd aldersgrense.
Bestyrer Henrik Buil.
Henrik Janson Buli er født 12. september 1859
i Årstad ved Bergen. I årene 1877—80 gjennemgikk han
Polytechnicum i Zürich, hvor han efter å ha tatt
diplomeksamen blev et års tid som assistent hos prof. Victor
Meyer. Derefter gikk han over i industrien og arbeidet
i 10 år ved forskjellige større farvefabrikker, først i
Basel, hvor han innførte fosgenmetoden for fremstilling
av krystallviolett m. v., derefter 1887—89 i Manchester
og endelig ved Badische Anilin u. Sodafabrikk til 1891,
hvor det lyktes ham å forbedre Heumanns indigosyntese.
1 dette år oprettedes Statens fiskeriforsøksstasjon i
Bergen, hvortil skulde knyttes kurser for tilvirkning av
fiskeriprodukter, og den 15. november ansattes Buli som
denne anstalts bestyrer. Mens den store betydning som
videnskapelige forsøksinstitutter for de forskjellige
næringer i vår tid er almindelig anerkjent selv i vårt land,
var et sådant institutt for 40 år siden noget nytt, idet
det bare var landets hovednæring, jordbruket, som (fra
1875) hadde et kombinert kontroll- og
forsøkslaborato-rium.
Buil tok straks fatt på sin vanskelige opgave med
den for ham karakteristiske intensitet, idet han først
reiste til Amerika for å sette sig inn i de moderne
praktiske metoder i fiskeribedriften. Han kom hjem
sommeren 1892, og det følgende år begynte det første kursus
for tilvirkning av fiskeriprodukter. En viktig del av
forsøksstasjonens opgave var å utføre kjemiske
kontrollundersøkelser, og hvert år blev der gjort adskillige
hundre sådanne, især av tareaske, traner, barkestoffer,
forstoffer, salt og mange andre stoffer av interesse for
.fiskeribedriften.
Buils videnskapelige arbeider utgjør et meget stort
antall, omfattende forskjellige områder av den
mange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
