Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Teknikk og opdragelse - Et teknisk standardverk - Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning? av Henrik Ameln
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 TEKNISK
lysning, men noget almindelig utbredelse har denne neppe
ennu fàtt? — Stiller man op ved siden av hinannen det
anskuelsesmaterieil som brukes i skolens fysikkundervisning
ved siden av et utvalg av de former som elektroteknikken
av idag anvender, så vil det sikkerlig kreve mere intelligens
enn man finner hos den gjennemsnittlige skoleungdom
å finne forbindelsen mellem disse to grupper.
Antallet av ulykker eller de brandskader som har
elektrisitet til àrsak vilde kunde reduseres betraktelig om den
almindelige borger var mere fortrolig med elektrisitetens
natur og dens innretningers forsvarlige behandling. Saken
har i virkeligheten også stor socialøkonomisk rekkevidde.
Vi er selvsagt klar over at skolefolk vil reise en flom av
argumenter mot en omlegning av undervisningen av den
art og det omfang som de ovenfor fremholdte synsmåter
vilde kreve. Vi vil hertil bare si at den omlegning vil komme,
for næste generasjon vil den være en nødvendighet og de
dalevende vil se med forundring på den utidsmessige
undervisning vi fikk på disse områder i vår tid.
I Holland skal det efter hvad vi erfarer i senere tid være
gjort kraftige tiltak til en mere moderne undervisning i
elektisiteten. Saken er her tatt op av skolens fremtredende
menn i samarbeide med elektrisitetsverksorganisasjoner
som er interessert i spørsmålet av hensyn til en mere utbredt
kunnskap hos det elektrisitetsforbrukende publikum om
elektrisitetens rasjonelle bruk.
Men andre grener av teknikken vil nok også efterhvert
trenge sig inn på skolens program. Man ser tendenser i
denne retning i de store industriland.
ET TEKNISK STANDARDVERK
Transactions of the Tokyo sectional Meeting
World Power Conference 1929.
Under denne overskrift er tidligere i «Teknisk
ukeblad» omtalt eller anmeldt utgivelsen av de tidligere
«transactions» inneholdende referater fra de holdte
møter og offentliggjørelse av de innsendte foredrag.
Der henvises til «Teknisk ukeblad» nr. 22 og 42/1924, nr.
25/1925 og nr. 47/1926 vedrørende det første hovedmøte
i London i 1924 og seksjonsmøtet i Basel 1926. Se også
nr. 42/1929 om Transactions of the Fuel Conference i
London 1928.
I disse dager er mottatt meddelelse om at også
forhandlingene på Tokiomøtet i løpet av mårs måned biir
offentliggjort i 3 — tre — bind på tilsammen ca. 3500
sider og rikt illustrert i samme format og utstyr som de
foran omtalte publikasjoner, og betegnes som en
fortsettelse av The Transactions of the Barcelone Sectional
Meeting.
Disse offentliggjørelser fra Tokiomøtet inneholder
124 foredrag på engelsk, tysk eller fransk foruten
«General Reports», refererat fra diskusjonene og møtenes
forløp, på engelsk. Med hensyn til omfanget av
forhandlingene henvises til det kortfattede referat fra møtet
som er inntatt i «Teknisk ukeblad» nr. 3 for i år, og det
skulde véere overflødig nu å knytte nogen spesielle
anbefalinger til denne meddelelse. De som har interesse
av å følge World Power Conference’s arbeide og som
allerede har skaffet sig de tidligere Transactions vil
sikkert selv kunne skatte dette fortløpende
standardverks verdi og opgjøre sig sin mening om dets
betydning for industrien og den moderne teknikks utvikling.
Her skal nu bare tilføies, at verket er utgitt av den
japanske nasjonale Kommité under overopsyn av den
japanske «Power Association» og trykkes i Japan.
Prisen for alle tre bind, innbundet er £ 8-0-0, men
hvis bestilling innsendes innen 28. februar gies en
spe-sialrabatt av £ 1-10-0, således at prisen biir £ 6-10-0.
Bestillinger mottaes av «Teknisk ukeblad»s
ekspedisjon, som på forlangende sender detaljert
innholds-spesifikasjon.
OFRER VI NOK PÅ VÅR
TEKNISK-VIDENSKAPELIGE FORSKNING?
Hr. redaktør!
I Deres artikkel i «Teknisk ukeblad» nr. 1 for iår:
«Ofrer vi nok på vår teknisk-videnskapelige forskning?»
anfører De om fordelingen av det beløp som er utdelt
av Varekrigsfondet i .1929, at «godt og vel 20 % av
beløpet er tildelt ansøkere, som tar sikte på løsning av
industrielle problemer, resten går til arbeider av mere
abstrakt natur-videnskapelig eller humanistisk art».
Denne uttalelse er for misvisende til, at den bør bli
stående uberiktiget.
For det første er det nemlig ikke vel 20 % av det
utdelte beløp som er tildelt ansøkere som tar sikte på
løsning av industrielle problemer, men mellem 35 og 40 %;
og for det annet går heller ikke de resterende ca. 60 %
til arbeider av «mere abstrakt naturvidenskapelig eller
humanistisk art». Foruten de ca. 40 % til teknisk og
industriell forskning går ca. 13 % til forsøk og forskning
til løsning av bestemte problemer i landbruk, skogbruk
hagebruk, ca. 11 % til videnskapelige undersøkelser
av særlig interesse for landbruk og skogbruk, ca. 5 % til
direkte fremme av bestemte næringsgrener og ca. 21 %
til naturvidenskapelig forskning, som for størstedelen
mer eller mindre direkte tar sikte på bestemte
næringsgrener, mens bare 3,5 % går til humanistiske formål
(Statsøkonomisk tidsskrift og Trelasthandelens historie).
Endelig blev der bevilget kr. 2000 til Teknisk museum og
kr. 2500 til Vandrebibliotek for sjømenn.
Henrik Ameln.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
