Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke. II. Grafisk fremstilling av hovedligningen og dens anvendelse til en grafisk bestemmelse av totaktsmaskinens arbeidsprocesser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 6 - 1930
Fig. 11.
Denne funksjon er opsatt grafisk i / i g. 11, idet kx trinvis
Hu
er holdt konstant ved en variasjon av —. De anvendte
Lt
grenseverdier for Hu/Lt refererer sig til brennoljer av
forskjellig kvalitet og til en variasjon av lufttilstanden
karakterisert ved grenseverdien Ypt = 1,16 og Ypt = 1,24.
Kjennes altså forholdet Hu/Lt for anvendt brennolje, og
foreligger lufttilstanden (ypt) for et bestemt forsøk —
eller opereres der med en midiere lufttilstand (Yptm), kan
den tilsvarende verdi for kt lett finnes av fig. 11. Fig. 11
kan derfor sies à karakterisere brennoljens
fysikalske egenskaper og lufttilstanden
utenfor maskinen. Brennoljens kjemiske struktur
eller forbrenningstekniske godhet gjenspeiler sig delvis, som
tidligere nevnt, i brennoljens effektive utnyttelsesgrad (nw).
Tilslutt skal vises at den grafiske og forsåvidt også
matematiske fremstilling av maskinens varmebalanse danner
den fjerde hovedfigur i totaktmaskinens — og som jeg
senere skal vise — i forbrenningskraftmaskinens
karakterisering i det hele tatt.
Settes ifølge lign. 8 den varmemengde som utvikles i
cylinderen pr. omdreining lik Ho, så er:
[J_J
Vh • Ypt ’ —-
Lt.
Settes således tilført varmemengde pr. omdreining til
1,0, kan varmefordelingen uttrykkes ved efterfølgende
ligning:
4) + m + p + k + a + r = 1,0, (se fig. 12).
Denne ligning kan altså betegnes:
varmefordelingens karakteristikk. Hovedligningen får således
tilslutt følgende „spesifikke” form:
Hovedligningen omfatter altså såvel ligningen for luft- og
varmefordelingens karakteristikk, som for brennoljens og
lufttilstandens karakteristikk. Anvendelsen av disse
ligninger og de på basis herav optegnede grafiske figurer,
skal vises ved et eksempel.
For en maskin som skal undersøkes, har jeg fastlagt
normalydelsen og herunder målt brennoljeforbruket samt
lufttilstanden. Brennoljens konstanter Hu, Lt kjennes,
samt det på basis av oljens kjemiske sammensetning
optegnede Ostwalddiagram. Forbrenningen er fullstendig, d. v. s.
der optrer altså ikke uforbrente bestanddeler.
Er således pe og nw ifølge det forangående bestemt, —
pe efter ligningen:
N,
pe = 450 —
Vh1
= 450
u • P • n
Vh1 • n
q Vh’
P
Herav utnyttes til effektivt arbeide:
He = nw • a <p • X
Vh«
Hu
Yp’ ’ L,
her betegner: u: bremsekonstanten
P: bremsebelastning i kg
q: q = 450 • u = konstant.
De øvrige verdier er kjent fra før.
Resten:
Videre biir:
(1 -hw) • «?X . Vh •
Hu
M’ T
hw —
632
be • Hu
fordeler sig på følgende måte:
b) mekaniske tap ..............................— m andeler
c) pumpearbeide ..........•....................= p —
d) kjøletap ...................................= k —
e) avløpstap (også uforbrent)..................= a —
f) resttap (stråling, ledning etc.) ...........= r —
Hermed er altså pe og nw fastlagt, og den tilsvarende verdi
for rø tas ut av linjenettet for hovedkarakteristikken (fig. 9).
Denne verdi for m (æm) refererer sig imidlertid til
konstanten k2 for det anvendte linjenett, mens den virkelige
æ (o/) finnes ved å multiplisere røm med forholdet mellem
henholdsvis konstanten kx for det midiere anvendte linjenett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
