Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke. II. Grafisk fremstilling av hovedligningen og dens anvendelse til en grafisk bestemmelse av totaktsmaskinens arbeidsprocesser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
65
for hovedkarakteristikken (klm) og konstanten (k/) for den
anvendte brennolje. Således biir:
kj
, 1in
“ = mm ’ 7-7
kl
Hermed er altså den virkelige luftutnyttelsesgrad (to’)
bestemt. Foreligger så gassanalysen (CO2 og O2) i
avløps-gassrøret, kan luftfaktoren (n) finnes av et på forhånd
optegnet Ostwalddiagram. Hermed er altså også a<p kjent,
idet ifølge lign. 13:
= n
Er arp og ra begge kjent, kan derpå leveringsgraden (X)
finnes av fig. 10.
Linjenettet for hovedkarakteristikken kan også anvendes
til sammenligning av totaktmaskiner. For det formål
inn-tegnes de virkelig målte verdier for qw og os i linjenettet
for hovedkarakteristikken efter klm> Det midiere effektive
trykk (pe) biir altså på denne måte redusert til en midiere
lufttilstand utenfor maskinen og en midiere brennolje
overensstemmende med konstanten klm, altså efter
ligningen:
a) Pem = klm • hw • “
mens den virkelige pe biir:
b) Pe = k/ • hw • “
overensstemmende med herskende lufttilstand og anvendt
brennolje (k/). Divideres ligning a) og b) med hinannen
finnes:
ki
Pe — Pe–––
Denne reduserte verdi for totaktmaskinens midiere
effektive trykk pe (og hermed Ne) kan anvendes som en
sammenligningsbasis for disse maskiner, og som
jeg senere skal vise, for forbrenningskraftmaskiner i det
hele tatt.
Det vil av det foregående fremgå at den tidligere anvendte
reduksjonsmåte for pe (og Ne) nemlig kun til en midiere
lufttilstand (0° og 760 mm Hg) bare er en „halv” reduksjon
forsåvidt Hu/Lt, — altså også brennoljen varierer.
I fig. 9 er inntegnet funksjonen:
1w = f (Pem), ved nnorm = konst.
for nogen maskintyper, og det vil herav fremgå hvilken
ypperlig oversikt denne gir over de sammenlignende
maskiners hovedegenskaper. Der kan samtidig i fig. 11 inntegnes
de tilhørende kurver for maskinens luftkarakteristikk. Disse
figurer taler for sig, og der behøves forsåvidt ingen nærmere
påvisning hvilken maskin er bedre og hvilken er mindre
god. Dog skal det bemerkes at med hensyn til en
sammenligning av (arp) må man holde sig til en bestemt maskintype,
altså enten glødehodemaskiner eller kompressorløse
dieselmaskiner. Dette fordi størrelsen a under ellers like forhold
med hensyn til cp og oljefordelingsmåten må antas à kunne
ligge høiere ved en lavere brennoljeutnyttelse (nw,
glødehodemaskiner) enn ved en høiere brennoljeutnyttelse
(kompressorløse dieselmaskiner).
Forbrenningen er altså lettere å beherske jo høiere,
innen visse grenser, luftoverskuddstallet (lavere a) under
forbrenningen er.
Av fig. 9 fremgår at det midiere effektive trykk (pe)
vokser desto hurtigere ved en økning av ra jo høiere uw
er. Den i veivkassen innsugede luftmengde biir altså i
virkeligheten verdifullere ved en høiverdigere maskin
(høi qw) enn ved en mindreverdig maskin (lav 1^). Videre
sees av ligningen:
Pe ~ hi hw ’ 03
at maskinens utnyttelsesgrad (pe) stiger proporsjonalt med
såvel nw som rø. Begge disse faktorer har altså en avgjørende
innflytelse på utnyttelsen av den i maskinen nedlagte
kapital. Av Hw og co er imidlertid qw den viktigste fordi
denne også representerer de ,,løpende” utgifter til
brennolje, og er altså forsåvidt mere tungtveiende enn æ, som
jo luften fåes gratis. Derfor dikterer jo også, som allerede
berørt, nw stillingen av maskinens reguleringsorganer, idet
den høiest opnåelige brennoljeutnyttelse (nw . ) i
hoved-saken er bestemmende for maskinens normalydelse (Nnorm).
Utnyttelsen av den i maskinen nedlagte kapital påvirkes
også av det maksimale forbrenningstrykk (pz). Dette er
jo bestemmende for maskinens detaljdimensjoner
(godstykkelser etc.), mens altså pe er bestemmende for maskinens
hoveddimensjoner (Vh) ved det foreliggende
omdreinings-tall. Forsåvidt er en lav pe ugunstig i dobbelt forstand,
som en lav pe jo på den ene side vil forstørre
hoveddimensjonene (D og S) og på den annen side vil de forstørrede
hoveddimensjoner ved en konstant pz fremkalle større
påkjenninger og forstørrer altså også herved
detaljdimen-sjonene.
Grunnet manglende spalteplass er det ikke anledning
til en inngående diskusjon av innflytelsene på a og nw,
som i tilfelle vilde bli diskutert særskilt for
glødehodemaskiner og kompressorløse dieselmaskiner. Dette
interessante avsnitt håper jeg imidlertid å kunne komme tilbake
til ved en senere anledning.
Hovedligningen anvendt på firet akt-maskinen.
Hovedligningen for totaktmaskinen lød:
Ne = nw • a - <p ■ X
Vh ’ Ypt • 60 • n
~ 632
Hu\
Lt /
Da spylelufttapet ved firetaktmaskinen er lik nuli,
biir altså:
? = 1,0
Da videre firetaktmaskinen har halvparten så „effektivt”
omdreiningstall som totaktmaskinen, blir uttrykket i
parentesen — altså den teoretiske ydelse (Nt) — halvparten så
høi som ved totaktmaskinen, nemlig:
M Vh • Ypt .60-n Hu
Nt =––-27Ö3F-’ L?
Følgelig biir den effektive ydelse (Ne) for
firetaktmaskinen:
Ne = ilw • a - X
Vh • Ypt • 30 • n
632
Hu\
W
Her betegner: X: luft-fyllingsgraden for cylinderen i
henhold til luftvekten (VhYpt)- X for firetaktmaskinen er
altså analog den luftpumpe-styringstekniske godhetsgrad for
totaktmaskinen (se foran).
a: betegner som tidligere den andel av „løpende”
luftmengde i cylinderen som medgår til forbrenning av brenn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
