Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Metallmarkedet i januar, av Sigurd Astrup - Litteratur - Anmeldelse: Adolf Hoel: Resultater av de norske statsunderstøttede Spitsbergen-ekspedisjoner, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
67
METALLMARKEDET I JANUAR
Ved grosserer Sigurd Astrup.
Meddeleren har i januar under et ophold i London
hat andedning til å diskutere metallmarkedets nuværende
stilling og utsikter for fremtiden med en rekke personer
som står begivenhetene nær, og det er ham en
tilfredsstillelse å kunne konstatere at de betraktninger som kom
til uttrykk i Metalloversikten i dette blads nr. 2 helt ut
faller sammen med opfatningen hos metallhandlere,
meglere og fagpresse i London. Kobber- og tinn-markedets
nuværende stilling blev dog presisert og kommentert
gjennem forskjellige uttalelser, som i sine hovedtrekk
kommer tilsyne nedenfor.
Kobber. Copper Exporters Inc. holder fremdeles sin
pris for Electro 18,30 c. pr. Ib cif. Europa, svarende til
£ 84.2.6 pr. tonn. Samtidig ligger børsnoteringen i
London for Standard kobber på omkring £ 72 for prompt
og £ 3 til £ 4 lavere for 3 måneder. Dette er en næsten
løjerlig situasjon fremkalt av Copper Exporters
manipulasjoner. De amerikanske kobberprodusenter vil som
bekjent på død og liv og på tross av sund fornuft holde
prisen oppe. Alle andre vil gjerne ha den unaturlig høie
pris ned og venter at Copper Exporters omsider vil
måtte gi tapt, fordi den høie pris skremmer kjøperne
og går sterkt ut over konsumet. Denne situasjon skulde
naturligvis fremkalle baisse-salg, dels som spekulasjon
og dels som legitim «hedging» (dekningssalg) fra alle
dem, som vil gardere sig mot tap på sine dyrt kjøpte
beholdninger. Sådanne baisse-salg vilde imidlertid tvinge
børsnoteringen ned og i betydelig grad svekke Copper
Exporters muligheter, og de driver derfor den taktikk
å kjøpe op til høie priser alt prompt kobber som
kommer frem på Londonbørsen. Derved hindrer de
dekningssalg pr. 3 måneder, for ingen tør risikere å selge
idag til f. eks. £ 68, når der er all utsikt til at man om
3 måneder må dekke sine salg til f. eks. £ 71.15.0.
Copper Exporters mener, at ved utgangen av mårs
skal produksjonen være gått så sterkt tilbake at
konsum og produksjon balanserer og at det derfor efter den
tid vil falle forholdsvis lett å holde prisen. De som
kjenner markedet og stemningen mener at Copper Exporters
her regner feil på følgende punkter: Den høie
kobberpris innskrenker konsumet i langt høiere grad enn
antatt; forbrukerne går, hvor det er mulig, over til andre
metaller eller til raffinert kobber som ligger lavere i
pris, der kommer stadig mere raffinert kobber på
markedet fra outsidere, som øker sin produksjon for å
bekjempe Copper Exporters; verdens beholdninger av
kobber er langt større enn statistikken viser. Det høres vel
for den almindelige mann litt eiendommelig at
utenforstående produsente kjemper for en lavere kobberpris,
men det forklares meget enkelt ved en vel begrunnet
frykt for at blodprisen på kobber skal skade konsumet
så sterkt og så varig at prisen vil falle katastrofalt og
at det senere skal ta år å vænne folk til å kjøpe kobber
igjen.
Copper Exporters innskrenker stadig produksjonen,
men det skjer ikke på den gammeldagse måte at man
stenger gruber som produserer for dyrt. Anaconda, som
produserer meget billig, har nettop innstillet driften ved
nogen av sine gruber, mens gruber med dyr fremstilling
går for full kapasitet.
«Det som slår en som det mest vidunderlige i denne
tilstand,» sier en betydelig outsider-produsent, «er at
aksjonærene i de gruber, som således reduserer sin
produksjon og som derved handler utelukkende til fordel
for andre produsenter, ikke protesterer mot en sådan
politikk, som er stikk i strid med deres egne interesser,
fordi de kunde selge sitt kobber med 100 % fortjeneste.»
Opfatningen hos de meningsberettigede i London er,
at Copper Exporters før året er omme må gå ned til
14 c. for Electro og at prisen senere hen må settes
ytterligere ned til 13 c. kanskje 12 c. (Den var i mårs 1929
oppe i 24,37% c.).
Slik er situasjonen idag, så får fremtiden vise om
spådommen holder stikk. Man bør ihvertfall ikke legge
sig til mere kobber enn høist nødvendig, for op kan
prisen ihvertfall ikke gå.
Tinn. Til tross for de trufne beslutninger om å
innskrenke produksjonen, har markedet fått liten støtte.
En meddelelse forrige mandag om at Bolivias største
produsent, Patinogruppen, vilde slutte sig til planen,
strammet markedet og fremkalte en momentan stigning,
men ukens siste dager viste atter fallende marked. Det
vil naturligvis ta en tid før innskrenkningen i grubenes
produksjon vil gjøre sig gjeldende, og i mellemtiden er
tilførselen langt større enn etterspørselen. Imidlertid er
nu den største vanskelighet ved restriksjonsplanen
fjernet ved Patinointeressenes tilslutning. Nogen
øjeblikkelig sterk stigning av tinn er neppe sannsynlig — dertil
er tilførselen og lagrene i øieblikket for store — og det
er endog ikke umulig at prisen kan falle ytterligere
endel, men såsnart restriksjonen virker umiddelbart på
tilførsel og lagere, vil prisen efterhånden gå op. I
London regner man med en fremtidspris av £ 220 til 250 pr.
ton, og høist sannsynlig vil stigningen finne sted i
inneværende år.
Sink. Der er ikke tegn til at sink-kartellet skal bli
fornyet. Med den store produksjon og de svære lagere
holder prisen sig derfor lav og vil uten tvil holde sig
lav ennu en tid, inntil dyrt produserende gruber tvinges
til å stenge, mens samtidig den lave pris lokker
kjøperne til sig. Sink er nu det eneste metall på hvis verdi
de økonomiske lover får uhindret adgang til å virke
uten kunstige inngrep. Det kan nok hende, at vi vil få
se ennu lavere priser enn idag, men efterhånden vil
prisen måtte gå langsomt op.
Bly. Som før nevnte beherskes blymarkedet av nogen
få store produsenter, som kan regulere salget efter
ønske. Noget fali av betydning får man derfor neppe, men
når verdenshandelen kommer til hektene igjen, vil man
få en moderat stigning.
Det er også meget mulig, at den lave sølvpris,
omkring 20 pence pr. unse, i nær fremtid vil gjøre det
nødvendig for endel dyrt produserende grupper å nedlegge
driften. Dette vil naturligvis styrke blyprisen, men for
øieblikket er tilførselen rikelig.
Sluttnoteringene på Londonerbørsen den 3. februar
var pr. tonn:
Prompt 3 mdr.
Kobber, standard ................ £ 72. 7.6 £ 69. 0.0
Kobber, elektrolytisk ........... » 83. 2.6 » 84. 5.0
Tinn, standard .................. » 174.15.0 » 177.17.6
Hyttesink ....................... » 19.16.3 » 20. 8.9
Bly ............................. » 21.12.6 » 21.12.6
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjen-nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Adolf Hoel: Resultater av de norske
statsunderstøttede Spitsbergen-ekspedis joner.
Utgitt av Det norske videnskaps-akademi på den
norske stats bekostning ved Spitsbergenkomiteen, med
dosent Adolf Hoel som redaktør. Bind I. Oslo 1929.
Dette bind foreligger nu komplett med 11 forskjellige
skrifter om Svalbard og Ishavet og videre er utkommet
som særskilte nummere 14 sk., således ialt 25 skrifter, i
tidsrummet 1922—1929. Herav er i dette tidsskrift
tidligere anmeldt:
Nr. 6. Adolf Hoel: The Coal Deposits and Coal
Mining of Svalbard. July 1925. Kr. 10,00.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
