Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Litteratur - Anmeldelse: Adolf Hoel: Resultater av de norske statsunderstøttede Spitsbergen-ekspedisjoner, av C. R. - Anmeldelse: Moje Bergström: Naturstensfasaders väderbeständighet och konserveringsmedel härför, av J. E. Orvin - Anmeldelse: Aktieselskapet Energi II: Asfalt fiberrør - Anmeldelse: Ph. Kelle: Werkzeuge und Einrichtungen der selbsttätigen Drehbänke - Anmeldelse: K. Redlich von Terzaghi og R. Kampe: Ingenieurgeologi, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 6 - 1930
Nr. 15. Gunnar Horn og Anders Orvin: Geology of
Bear Island. July 1928. Kr. 15,00.
Nr. 17. Gunnar Horn: Beiträge zur Kenntniss der
Kohle von Svalbard. October 1928. Kr. 5,50.
Den ventede oversikt over samtlige de norske
Spits-bergen-ekspedisjoner foreligger nu i det nylig utkomne
skrift:
Nr. 1. Adolf Hoel: The Norwegian Svalbard
Expedi-tions 1906—1926. 104 Pages with 22 Textfigures, 1 Map, 2
Plates and 18 Tables. November 1929. Kr. 10,00.
Forf. fremlegger i dette skrift en samlet oversikt
over de norske ekspedisjoner for Svalbardgruppens
utforskning i topografisk, oceanografisk, botanisk og
geologisk henseende, som gir oss en sterk følelse av den
altoverveiende innsats, som her er gjort av Norge og
nordmennene. Vi får i innledningen høre, at det var
nordmannen, professor Keilhau, som var den første
Spitsbergenforsker, idet han i 1827 foretok en
videnskapelig ekspedisjon dit, og hr. Hoel karakteriserer Keilhaus
verk om Spitsbergen som et fundamentalverk av
klassisk verd.
Efter Keilhaus ekspedisjon blev det først andre
nasjoner, som fortsatte øgruppens videnskapelige
utforskning med spredte ekspedisjoner, men i begynnelsen
av dette århundrede tok så nordmennene igjen fatt og
det med kraft. Fra 1908 av og til nu har sjeelen og den
drivende kraft i dette arbeide vært dosent Hoel, og det
skyldes hans fremragende videnskapelige og
administrative dyktighet, og hans utrettelighet, at
Svalbardøgrup-pen nu foreligger så pass godt utforsket og kjent for
oss, som den nu gjør. Man kan si, at det var egentlig
fra året 1906, at den norske utforskning tok fart, idet
rittmester Isachsen det og det følgende år foretok sine
ekspedisjoner, der som bekjent bekostedes av fyrsten av
Monaco, og siden fortsatte dosent Hoel hvert år med
de av ham ledede ekspedisjoner.
Det er en oversikt over disse, som nu foreligger i
dette skrift, med beskrivelse av finansiering,
medarbeidere og utført arbeide ledsaget av mange utmerkede
illustrasjoner. Hoels første ekspedisjoner bekostedes av
private, senere av den norske stat og av videnskapelige
institusjoner og private med tilsammen kr. 1 875 703,03
i tiden 1908—1927. Herav utgjorde Statens bidrag kr.
1458 010,20, de privates kr. 363 571,13 og de
videnskape-lige institusjoners kr. 54 148,70. For bearbeidelse av alt
det innsamlede materiale og publikasjoner er der videre
for 1928—32 stillet til rådighet kr. 250 000 av
Pengelotteriets overskudd. Samtidig hermed er som fast
statsinstitusjon oprettet «Norges Svalbard- og
Ishavs-under-søkelser», hvorunder er henlagt all Norges utforskning
av Svalbard og ishavsregionene, og den selvskrevne sjef
for denne institusjon er blitt dosent Hoel.
Fra en beskjeden begynnelse har det lykkes hr. Hoel
med sitt energiske, målbevisste arbeide å bringe denne
institusjon til den verdenskjente og høit ansete stilling,
som den nu inntar. C. R.
Moje Bergström: Naturstensfasaders
väderbestän-dighet och. konserveringsmedel härför.
Meddelande 43 fra Statens Provninganstalt,
Stockholm.
Forfatteren behandler i dette interessante lille hefte
på 26 sider en rekke forsøk med porøs fasadesten for å
få fastlagt verdien av endel konserveringsmidler som
føres på markedet.
Ønsket om å kunne bibeholde fasadestenens naturlige
farve og utseende har skaffet oss en rekke farveløse
impregneringsmidler til fortrengsel for den tidligere
almindelig brukte oljemaling og som har vist sig å kunne
yde god beskyttelse. Impregneringsmidlene er
hovedsakelig vannopløsning av salter e. 1. som gjennem
kjemisk omsetning danner uløselige substanser eller faste
substanser som parafin e. 1. der er opløst i flyktige
væsker som ved bortdunstning levner den faste substans
til delvis opfylling av porene. Stenens værbestandighet
er dels avhengig av dens frostbestandighet og dels av
dens evne til å motstå kjemisk innvirkning fra syrer og
salter i luft og vann. For våre klimatiske forhold med
temperaturen ofte skiftende mellem + og 4- er det
hovedsakelig stenens frostbestandighet som er
bestemmende for dens holdbarhet. Frostbestandigheten er igjen
i første rekke avhengig av stenens evne til å opta og
avgi vann, og prøvningene har derfor for en stor del
omfattet impregneringsmidlenes innvirkning på
vannop-tagnings- og vannavgivningsforholdene under gjentatte
frysninger.
Resultatet er særlig bemerkelsesverdig idet det viser
sig at ingen av de prøvede impregneringsmidler gir
nogen påvisbar forbedring av stenens frostbestandighet
mens et par av dem synes direkte å ha nedsatt den.
Disse tilfelle skyldes en poretetning som i for sterk grad
hemmer vannavgivningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
