Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 6. februar 1930 - Foreningsefterretninger - P. F. - Notiser - Det norske telegrafvesens 75 års jubileum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70 TEKNISK
P. F.
holdt den 28. januar et godt besøkt møte. H. M. Kongen
beæret møtet med sin tilstedeværelse. Tilstede var også
den danske og den finske minister samt representanter
for det offentlige og for næringsorganisasjonene.
Formannen, direktør P. Meinich, ønsket Kongen og
de innbudte velkommen og overlot ledelsen til
nasjonal-økonomisk gruppes formann, advokat A. Sunde.
Aftenens foredragsholder var advokat Balchen, som
talte om «Vår eksportpolitikk».
Taleren innledet med å tilråde en viss forsiktighet
ved offentliggjørelse av statistiske oplysninger angående
vår utførsel og innførsel, særlig når det gjaldt
forbindelsen med de enkelte land, idet oplysninger av denne
art kunde være til fordel for våre konkurrenter.
Totalbeløpet for vårt underskudd på varebalanse med utlandet
i årene 1921—28 var der derimot all grunn til å holde
frem, den var henved 4 milliarder kr. Nevnes burde
også vår uheldige varebalanse med Tysklad og U. S. A.,
i 1928 henholdsvis 124 og 56 millioner kr.
Taleren gjorde nærmere rede for en rekke forhold,
indre og ytre, som var skyld i disse dårlige resultater
og som hadde umuliggjort langsiktige foranstaltninger
fra Eksportnæringenes organisasjon. Forholdene hadde
imidlertid nu stabilisert sig nogenlunde derved at
krise-foranstaltningene praktisk talt var ophevet og valutaen
stabilisert. Til ugunst for eksporten virket den skjerpede
konkurranse hjemme og ute, beskyttelsestendensen i
eksportlandene og de byrder som hitrørte fra
konsesjonsforhold, knugende skatter, sociale foranstaltninger og
utilstrekkelig kapitaltilgang.
Taleren gikk derefter nærmere inn på eksportens
utvikling fra århundreskiftet fremover og nevnte herunder
endel belysende tall. Hvad der bl. a. lover godt for
fremtiden er nydannelsene i den elektrokjemiske og
metal-lurgiske industri. — Den samlede eksportverdi for 1929
var 752 miil. kr. Taleren mente at.det nu kunde sies at
vi har gjenoptatt den ved verdenskrigen avbrutte
normale utvikling av eksporten.
Angående eksportproduksjonen og eksportens
organisasjon mente taleren at flere av våre store industrier
i de senere år hadde gjort store innsatser på dette
område. Men for fiskeri- og landbrukseksportens
vedkommende er omsetning og tildels tilvirkning ennu lite
organisert, der kreves først og fremst større
samhold-Taleren belyste disse forhold ved en rekke data og
eksempler og gikk nærmere inn på forskjellige veier til
løsning av problemene. Han så optimistisk på
myndighetenes forhold til eksporten, der var iferd med å utvikle
sig en mere eksportvenlig atmosfære. Men han
kritiserte den tendens som har vist sig hos oss til
å favorisere hjemmeindustrien på eksportindustriens
bekostning. Her måtte også bli en voksende forståelse for at
vår produksjon i lengden ikke kan bestå i konkurransen
med utlandet, hvis den ikke blev drevet under nogenlunde
tilsvarende lønnsforhold, lignende skatte- og
beskyttelsesbyrder som hos konkurrentene.
Foredraget blev mottatt med kraftig bifall, hvortil
formannen sluttet sig med takk for den interessante
redegjørelse.
Efter spisepausen åpnedes diskusjonen av byråsjef
R. Walnum, som fremholdt betydningen av vår
fiskeeksport og påpekte mangelen på organisasjon. Den
norske fisk var altfor dårlig betalt. Det var vanskelig å
konkurrere med de kapitalsterke utenlandske
foretagender, men ved en effektiv organisasjon burde prisene
kunne heves med ialfall 100 %. Taleren mente
organisasjon av fiskerne måtte tvinges frem, men håpet at
fiskerne selv vilde få øinene op for organisasjonens
betydning så den kunde dannes frivillig.
Sekretær B. Sandved mente at for landbrukets
vedkommende kunde vi ikke konkurrere som eksportland.
Vi hadde for liten sesong og for lange transporter.
Handelsråd Teiner Henriksen fremholdt det riktige
i en sterk organisasjon, men dertil trengtes penger. Her
mente taleren bankene burde tre støttende til, med f. eks.
5 % av sitt årlige overskudd til utdannelse av dertil
skikkede unge talentfulle folk, utpekt av industrien.
Direktør Jan Fürst var enig med byråsjef Walnum
og fremholdt at vi måtte gå igang med større
fiskefar-tøier som utlendingene.
Professor Knut Dahl mente at våre fiskeredskaper
kunde konkurrere med engelske og tyske.
Disponent Eskild Jensen fremholdt at der for
landbrukets vedkommende måtte bygges pà den indre front.
Der var appellert til statsmyndighetene, men taleren
mente at varig statsstøtte vilde skape vanskeligheter.
Generalkonsul E. O. Maseng: Norge bør ta konkurransen
op på havfiskets område. Vi er gått sterkt frem i de
siste år, og er nu jevnbyrdige med utlendingene. De
siste års fremstøt er en begivenhet av rang. Vi kan løse
organisasjonsopgaver.
NOTISER
DET NORSKE TELEGRAFVESENS 75 ÅRS JUBILEUM.
Det er i år 75 år siden den første kommersielle
telegrafforbindelse blev offisielt åpnet idet forbindelsen mellem
Christiania og Drammen åpnedes den 1. januar 1855.
Regjeringen nedsatte i 1852 en kommisjon til å avgi
en betenkning om «Hensigtsmæssigheden af
electro-magnetiske Telegraphanlæg her i Landet». Kommisjonen
bestod av oberstløjtnant, senere general V. S. Wergeland,
lektor, senere professor Ole Jacob Broch og
marineløit-nant, senere telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen. Den
20. desember 1853 avgav kommisjonen sin innstilling som
omfattet planen for et telegrafnett for hele det sydlige.
Norge til Namsos efter de hovedruter som ennu består.
Den første linje skulde gå fra svenskegrensen ved
Fredrikshald over Christiania—Drammen og videre
gjennem kystbyene til Mandal. Den var ferdig høsten 1855.
Kystlinjen til Bergen var ferdig 1857 og linjen over
Dovre til Trondhjem var ferdig 1858. Høsten 1870 blev
stasjonen i Vardø åpnet.
I de 38 år Carsten Tank Nielsen var telegrafdirektør
øket telegrafanlegget fra 45 km linje og 4 arbeidere til
15 500 km trådlengde, 178 stasjoner og 764 tjenestemenn.
Anlegget hadde kostet 6% million kr. og inntekt og
utgift balanserte nogenlunde med 1% million kr. I de
følgende 13 år var telegrafvesenet ledet av telegrafdirektør
Jonas Severin Rasmussen, tidligere dosent ved
sjøkrigsskolen på Horten. I denne tid var der lagt op 29 000 km
telefontråd, man hadde erhvervet abonnentnett på
tilsammen 51 000 km lengde, stasjonenes antall var vokset
til 600 og anleggskapitalen var steget med 13 miil. kr.
Som Nielsen bygget telegrafen og Rasmussen
telefonen, så bygget den 3. telegrafdirektør, oberstløjtnant
Thomas Thomassen Heftye, radiotelegrafen. I de 15 år
Heftye var telegrafdirektør steg anleggskapitalen fra 20
millioner til 111 millioner.
Under de 7 års virksomhet som den ved årsskiftet
fratrådte 4. telegrafdirektør, kommandørkaptein i marinen
N. S. S. Nickelsen, kan se tilbake på har der foregått et
intenst og målbevisst arbeide for å gjøre telegrafvesenet
rentabelt. Resultatet må da også sies å være
tilfredsstillende. Driften viser et overskudd pà 11 millioner kr.
Da anleggskapitalen nu var øket til over 190 millioner kr.,
motsvarer overskuddet 5,7 % over anleggskapitalen.
Skulde man nevne en særopgave som den 4.
telegrafdirektør i likhet med sine forgjengere blev stillet overfor
må det vel nærmest være kringkastingen. Nogen
tilfredsstillende eller rasjonell løsning av denne viktige
samfundssak har vi jo dessverre ennu ikke nådd frem til
og kringkastingens organisasjon er for tiden i
støpe-skjeen.
Telegrafvesenet av idag omfatter en bedrift med 193
millioners anleggskapital. Inntektene er 32% million kr.
og utgiftene 21% million kr. Funksjonærenes og
arbeidernes antall er i de 75 år vokset fra 4 til 7000. Der
finnes 154 lokale telefonanlegg og 2700 stasjoner.
Tråd-lengden er 701 500 km, mens stolperekken er 31 400 km.
lang eller 18 ganger lengden fra Lindesnes tjl Nordkapp,
eller ca. % av en reise rundt jorden.
AAS <£ WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
