Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 13. februar 1930 - Teknisk fremsyn - Kraftforsyning og arbeidsliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T Nr. 7
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
77. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
13. FEBRUAR 1930
INNHOLD:
Teknisk fremsyn. — Kraftforsyning og arbeidsliv. — Globus maskinfabrikk. — Det geologiske institutt ved Norges tekniske høiskole. —
Litt patentteknisk filosofi. — Litteratur. — Statistikk. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Notiser. — Rettelser.
TEKNISK FREMSYN
Vår industri kan på nogen forholdsvis få undtagelser nær
neppe fremvise store opfinnelser, som har vært av
særlig vidtrekkende betydning for vår industrielle fremgang.
Det ser ut som den slags opfinnelser best trives i et miljø
hvor jern og kuli spiller en hovedrolle som nasjonale
råmaterialer.
Nogen utsikt til at det — i overskuelig fremtid —
skal bli en forandring i dette forhold kan man vel neppe
vente. Folkelynnet får nok også skrive noget av skylden
herfor på sin kappe.
For å heve og utvikle vår industri finnes der
imidlertid andre muligheter enn opfinnelsenes vei, —
muligheter som vår industri bør være klar over og benytte.
Disse muligheter ligger i en hurtig og målbevisst
utnyttelse av teknikkens nyskapelser på områder, hvor
kapital spiller mindre rolle enn handlekraft og fremsyn.
Vi skal her nevne 3 sådanne nyskapelser, som for tiden
jevnt og sikkert arbeider sig frem i den europeiske og
amerikanske verkstedindustri, og som sikkert kommer
til å få større betydning, enn man idag har oversikt
over.
Den elektriske sveisning har allerede ute i verden
nådd frem til et utviklingstrin, som har krav på den
største opmerksomhet.
Man er jo klar over at denne forbindelsesmetode
innebærer store muligheter for materialbesparelse,
tidsbesparelse og konstruksjonsfrihet, og den vil med disse
fordeler i sig sannsynligvis hurtig komme til å innta en
fremskutt plass i forbindelsesteknikken. På et felt
som f. eks. rør for våre vannkraftanlegg ligger her en
mulighet for å gjøre oss delvis uavhengige av utlandet. —
Da metoden ikke krever særlige kapitalutlegg men først
og fremst ferdighet og erfaring, gjelder det å handle.
Den næste nyskapelse er det rustfrie stål.
Fremstille det her i landet kan vi nok, særlig av den
grunn at det er et kvalitetsprodukt, som betinger høi
pris, men der er vel foreløbig liten utsikt hertil.
Hvad vi imidlertid straks bør gjøre er å sette oss
helt inn i hvad der ligger i dette materiale og hvilken
enorm betydning dette kommer til å få for
maskinkonstruksjoner og vel også tildels for
bygningskonstruksjoner.
Følg med — bruk materialet og høst erfaringer.
En tredje og særdeles viktig nyskapelse er
lettmetallene, og da særlig aluminium og dets legeringer
som duralumin med fasthetstall som bløtt stål, men
med sp. v. bare en tredjedel av stål.
Hvad ligger der ikke i dette forhold? En
kjennsgjer-ning, hvis rekkevidde vi idag ikke har oversikt over og
neppe aner, men som kanskje kommer til å rykke oss
hurtigere inn på livet enn vi ønsker.
I «Teknisk ukeblad» nr. 5 skriver direktør S.
Klou-mann om det forsøk som er gjort med anvendelse av
duralumin som konstruksjonsmateriale i en autobuss til
Oslo sporveier. Et utmerket tiltak, som fortjener stor
anerkjennelse og som kanskje vil resultere i, at man om
få år også finner duralumin i sporvogner og
jernbanevogner her i landet.
Måtte vår verkstedindustri være klar over disse
forhold og handle derefter og helst handle samlet og i
fellesskap, som papirteknikerne gjør det, og søke å høste
de erfaringer som er nødvendige for en heldig
utnyttelse av disse nye tekniske fremskritt.
KRAFTFORSYNING OG
ARBEIDSLIV
Fagforeningsorganet «Jern- og metallarbeideren»
bringer i sitt januarnummer under ovenstående titel en
redaksjonell artikkel hvorav vi hitsetter følgende utdrag:
En av de viktigste måter til å bedre arbeidernes kår
er efter bladets mening å skaffe varig fremgang for
arbeids- og bedriftslivet her i landet og da grunnlaget
for alt bedriftsliv er kraftforsyningen, så er det av den
største betydning for nye bedrifter eller ved utvidelse
av eldre om kraftleien pr. år biir f. eks. 200 000 kr. eller
om man kan slippe med halvparten.
Østlandets kraftforsyning er bygget i den dyre tid og
kraftprisene er derfor for høie. Nore forlanger 90 til
70 kr. pr. kW-år av fylkesvekene og større kommuner,
men et nytt industriforetagende makter ikke å betale
mer enn 50—60 kr. pr. kW-år. Følgelig står utviklingen
i stampe i påvente av at kraftprisene skal gå ned.
Kraft-spørsmålet må derfor kreve en rasjonell løsning.
Bladet foreslår nu at Staten skal selge Nore til en
fri assosiasjon mellem kraftforbrukerne på Øslandet.
Denne assosiasjon skal så drive alle eller de fleste av
Østlandets store kraftverker under en forenklet
forretningsmessig teknisk og økonomisk ledelse. Der uttales
dog frykt for at Hafslundselskapene vilde være imot en
sådan assosiasjon og uten Halfslundselskapenes store
kraftverker i Glomma får man ingen helt rasjonell
utnyttelse av Østlandets kraftkilder. Så heter det videre
i artikkelen:
Ved siden av Hafslundkoncernet er Lysverkene i Oslo
det største kraftselskap her på Østlandet. Bare av den
grunn spiller Oslo en dominerende rolle ved løsningen
av denne kjempeopgave: å forene Østlandets
kraftselskaper under en fri og faglig ledelse. Men det er også
en annen grunn som gir Oslo en mektig særstilling. Det
er at kraftbehovet i Oslo har en typisk storbykarakter,
med sterke variasjoner i døgnet og stor forskjell på
vinter- og sommerbelastning. Mens de andre kraftsel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
