Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 7. 13. februar 1930
- Kraftforsyning og arbeidsliv
- Globus maskinfabrikk, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 7-1930
skaper har en langt jevnere belastning både i døgnet og
i året. Oslo kan derfor i samarbeide med de andre
utnytte billige kraftkilder som ellers vilde være ubrukelige
og verdiløse for de andre. Ved et sådant samarbeide
mellem Oslo og de andre fremkommer det således store
kvanta billig kraft som kan stilles til industriens
disposisjon. Endelig har Oslo ved sin centrale beliggenhet
ganske naturlig allerede nu en ledende stilling innen
samkjøringen mellem Østlandets kraftverker.
Alle disse ting i forening gjør at en sund utvikling
av hele Østlandets kraftforsyning egentlig står og faller
med den måte hvorpå Oslo lysverker forstår å stille sig
til denne opgave. Det avhenger i en utrolig grad av
faglig dyktighet, innsikt og initiativ fra Oslos side om og i
hvilken grad det skal lykkes å gjennemføre en rasjonell
drift av Østlandets kraftforsyning. Det avhenger i første
rekke av Oslo om industrien her på Østlandet skal få
den billige kraft som den trenger, og om tusener av
arbeidere over hele Østlandet skal få arbeide og levelige
kår, eller om mange av dem skal gå til grunne.
Her er det ingen motsetning mellem felleshensynet
og lokalhensynet. Hensynet til det hele Østland vil ikke
alene gi fordel for Østlandet, men også for Oslo både
direkte og indirekte. Og da må de lokale og personlige
interesser vike for landsinteressene.
Artikkelen slutter med en uttalelse om at det vilde
være til ubotelig skade om man skulde la denne
anledning gå fra sig til å lede Østlandets kraftforsyning over
i et sådant spor at vi får billig kraft og det kan settes
i gang ny industri og skaffes arbeide til tusener av ledige
hender.
*
Vi er helt enig i bladets uttalelser om
kraftprisens betydning for arbeids- og bedriftslivet i
Østlandsområdet og også at et utvidet teknisk og økonomisk
samarbeide vil være til fordel både for de enkelte
distrikter og Østlandet i sin helhet. Dog vil retningslinjene
for et sådant samarbeide neppe kunne utstikkes før der
foreligger et resultat av de pågående forhandlinger om
kraftprisen fra Nore. Herunder er som bekjent også
bragt på bane spørsmålet om å opta distriktene som
interessenter i Nore eller et direkte salg av kraftverket.
Vi skal på det nuværende tidspunkt ikke ta noget
standpunkt til disse forslag men kun fremheve
betydningen av at man snarest mulig kommer til et resultat i
forhandlingene og derved får et fast grunnlag for
arbeidet med den videre opbygning av Østlandets
kraftforsyning.
GLOBUS MASKINFABRIKK
ET PIONERARBEIDE I NORSK INDUSTRIELL PRODUKSJON
Av Georg Brochmann m.n.i.f.
Fra tid til annen har jeg her i „Teknisk ukeblad” skildret
norske industrielle anlegg, men når jeg denne gangen skal
fortelle ett og annet av interesse fra Globus maskinfabrikk
i Brumunddal, er det ut fra andre synspunkter enn de
vanlige at jeg har valgt emnet. Jeg mener denne bedrift
fortjener å bli omtalt i hovedorganet for norsk teknikk,
ikke fordi kapitalen som er bundet i den er særlig stor,
arbeiderantallet imponerende eller produksjonen
overveldende, heller ikke fordi denne fabrikk regnes blandt de eldre
her i landet, men fordi dens produksjon inntar — som det
vil fremgå — en særstilling i Norge. Hvad som også i høi
grad gjør fabrikken interessant er at den er drevet frem
av en autodidakt, hvis hele livs arbeide har gjort ham til
landets ubestridt første fagmann på et meget vanskelig
område, et område som krever skarp tenkning og teknisk
intuisjon. Navnet N. Ambli forekommer, når dette skrives,
ikke i Den norske ingeniørforenings matrikkel, men dog
er hans livsgjerning en virkelig fremragende ingeniørs.
N. Ambli er gårdbrukersønn fra Ringsaker, født i 1871.
I guttedagene røbet hans ingeniørbegavelse sig ved at han
prøvde å bygge modeller av maskiner han hadde sett eller
hørt tale om, mens faren som mente at en bonde skal
holde sig til sin jord, gjorde hvad som stod i hans makt
for å stagge guttens tekniske tilbøieligheter. Hadde ikke
Ambli hatt en helt ukuelig vilje til å bli industrimann,
var han vel blitt en av disse ulykkelige bygdegenier som
ikke har fått utløp for sine evner. Som det var, lyktes det
for ham å få undervisning i maskintegning og mekanikkens
elementer på en teknisk aftenskole. I hans fruktbare hjerne
spirte disse små frø til en teknisk viden og kunnskapsmengde
som mangen velutdannet ingeniør må misunne ham.
Allerede i 1896 — fem og tyve år gammel — startet
Ambli sin egen fabrikk for trevarer på Gjøvik, som i 1903
blev til A/S Lilleengens trevarefabrikk. Denne laget de
forskjelligste ting eftersom konjunkturene gav den chanser.
Takket være Amblis sinnrike konstruksjoner blev den således;
helt enerådende på treprojektilenes område i de
skandinaviske land, Holland og Belgien, idet han konstruerte en
maskin som produserte 25 000 stk. pr. dag, mens de tyske
maskiner, som før var brukt ved patronfabrikkene, bare
produserte 5—6000 pr. dag. Mens de nevnte land år om
annet kunde bestille sine tre millioner trepropper, var det
jo ganske anderledes tillokkende utsikter da det kom ordre
på prøveleveringer til den tyske hær, som skulde ha sine
70 millioner om året. Amblis treprojektiler bestod også alle
de meget strenge krav tyskerne stillet, men ordren blev
nektet av den tyske krigsminister, som holdt på innenlandsk
produksjon. — En annen stor artikkel var „skuwers”,
lange, runde pinner, til bruk især i kjøtt- og
fiskeforretninger. Amblis maskin til fremstilling av disse var så
overlegen at han fikk store leveranser til England og Australia.
Men selv om Ambli kunde vise sin dyktighet på
forskjellige områder, var det dog frørensemaskinene som blev
hans hovedinteresse, og det så meget mer som det dengang
utelukkende var utenlandske maskiner som behersket det
norske marked. Her var det noget å utrette for en mann
med første hånds kjennskap til det saken gjelder — korn
og andre frø — og med opfinnertalent, slik at maskinene
kunde opfylle de spesifike krav som norske forhold og.
norsk landbruk stillet til dem, hvilket ingen av de
utenlandske gjorde. I årenes løp har Ambli tatt ut et halvt
snes patenter som danner grunnlaget for og beskytter en
virkelig produksjon.
Fra 1906, da Ambli fikk patent pà en hamsemaskin for
kløverfrø, har hans arbeide sikkert og jevnt ført til at
norske frørensemaskiner er blitt helt enerådende her
tillands og har fått voksende innpass i utlandet. Det
eiendommelige ved denne gren av teknikken er jo bl. a. at
det som egner sig for en del av jordkloden ikke passer for
en annen del, og ved å finne frem til maskiner som passet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0088.html
