Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 13. februar 1930 - Globus maskinfabrikk, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 7-1930
Fig. 4. Prinsippet for triørsortering. Korn med langstrakt form biir liggende igjen i den langsomt roterende cylinder, mens
de runde føres op og faller ned i den innvendige renne, med matingssneil i bunnen.
grevhaker av stål og selve skoen som skal være av bløtt
smijern, kommer det til at standardiseringen av hesteskoene
viser sig å være umulig å gjennemføre. Ikke nok med at
de forskjellige hestehover krever forskjellige størrelser og
at vinterføre krever en annen utførelse enn sommerføre,
men hver landsdel har sine inngrodde forestillinger og
fordommer angående hvordan en hestesko skal være. Alle
disse ting har skremt industrien fra hesteskotilvirkningen,
og det har inntil nu vært et område hvor smedene har
kunnet beholde sin stilling, selv om produktet har vært aldri
så ujevnt.
Hvad fabrikasjonen av landbruksmaskiner angår, avviker
denne ikke i prinsippet fra all annen kombinert tre- og
metallindustri, så jeg tror det kan påregne større
interesse blandt „Teknisk ukeblad”s lesere når jeg omtaler
nogen av de maskiner som fabrikken leverer.
Et hovedprodukt er fremdeles treskeverkene. Disse
kompliserte maskiner leverer Globus i en rekke utførelser og
størrelser, avpasset efter forholdene, fra de største til de
minste som kan bæres av et forholdsvis beskjedent
gårdsbruk. Alle treskeverk består av et slagerverk, en hurtig
roterende trommel som slår kornet løs og et mer eller mindre
komplisert renseapparat, med sold, elevatorer,
blåse-maskiner o.s.v., alt efter maskinens hensikt.
Det er dog på korn- og frørenserienes område at Am blis
konstruksjoner har hatt den største betydning. Et
fullstendig renseri for såkorn må ikke alene kunne skille ut
ugressfrø, avner og støv, men også sortere kornet efter
tyngden, størrelsen og formen. Til alle tider harman anvendt
luftmotstanden til å få utskilt det korn som har liten
spesifikk vekt. I gamle dager brukte man kasteskovlen, og
det lettere korn falt ned i kortere avstand fra kasteren
enn det tunge. I våre dager brukes naturligvis
centrifugalvifter til å frembringe luftstrømmen, men mens det før
har vært almindelig å blåse avner og lette korn bort, bruker
den moderne aspiratør sugning, hvorved opnåes flere
fordeler. Sortering efter størrelsen foregår her, som overalt
i teknikken, ved hjelp av såld med forskjellige huilstørrelser,
som beveges frem og tilbake, op og ned eller på annet vis
i et tempo som erfaringsmessig viser sig gunstig. Sortering
efter formen foregår i de såkalte triører, hvis prinsipp er
vist i fig. 4. Triørcylindrene kan foreløbig ikke leveres
konkurransedyktig i Norge, da de krever et høit
opdrevet spesial-freseverktøi. Triørcylindrene kan bygges
inn i rensemaskiner på forskjellig måte og i forskjellige
kombinasjoner. Fig. 5 viser en triør- og sortermaskin
som er konstruert ved Globus maskinfabrikk og nylig
bragt på markedet. Maskinen er beregnet på distrikter
hvor det ikke er renserianlegg, og hvor man altså kan få
utført kornrensningen på en effektiv måte allikevel. Som
det fremgår av figuren, er alle tre sorteringsorganer
sammenbygget: Øverst triørcylinderen, under den ser vi
stativet for de bevegelige såld med sine åpninger, til venstre
centrifugalviften som skaffer blesten til tyngdesorteringen.
Forsøk ved Landbrukshøiskolen og annetsteds har vist
at kornrensningen har den aller største nasjonaløkonomiske
betydning. Godt sortert og renset korn gir jevn og stor
avling, fri for ugress. Merutbyttet ved skarp rensning
andrar til noget omkring 16% i avling, hvilket for byggs
vedkommende svarer til ca. 850 kr. pr. 100 mål.
Å skaffe de norske bygder gode, effektive frørenserier
er heller intet mindre enn en landssak av den aller største
betydning. Fig. 6 viser hvorledes et frørenseri i
alminde-lighet bør være innredet. Det består i almindelighet av
fire maskiner, selvmater, hamsemaskin, purigater og
syretriør. — Hamsemaskinen er vel den viktigste enhet i
et frørenseri, og er en ganske komplisert innretning.
Hamsen fra selvmateren passerer først et grovsåld som utskiller
høi og andre grove bestanddeler, derefter et forsåld, som
skiller ut timoteien og det løse frø. Fra dette føres
timoteien inn i et renseapparat og gjennemgår en foreløbig
grovrensning, hvorefter den renner like ned i sekkene.
Hamsen, som har passert grovsåldet, føres ned gjennem
en åpning i maskinens ene ende og biir her påvirket av
blest fra en vifte, hvorved avner som ikke inneholder frø
biir blåst ut av maskinen. Hams som inneholder frø, biir
Fig. 5. Triør- og sorteringsmaskin for rensning og sortering
av bygg og havre, rug og hvete o.s.v.
Fig. 6. Skjematisk fremstilling av et frørenseri i sin mest
almindelige form. Hamsen kommer i sekker og lagres i
2. etasje. Der tømmes de op i selvmateren, som i en
passende jevn strøm bringer hamsen ned i hamsemaskinen i
1. etasje. Denne maskin leverer det grovrensede
timotei-og kløverfrø i hver sin avløpsrenne, mens avner o.s.v.
samles op i avnerummet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
