Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 7. 13. februar 1930
- Globus maskinfabrikk, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
75
Fig. 7.
En hamsecylinder sett
utenfra og dens roterende organ.
ståltrådstumper og fiskekroker, som ofte forekommer i
sildemel. Derefter går blandingen gjennem en
sikteinn-retning og til de automatiske vekter.
*
Konstruksjonsprinsippene for disse maskiner i landbruket
er temmelig avvikende fra de vanlige maskinkonstruksjoner
i mekanisk industri. Tre brukes i stor utstrekning, ikke
bare til stativer, men også til de bevegelige deler. På få
områder i teknikken må man ta så meget hensyn til støvet
som i landbruksmaskiner, innkapslingen må ofres stor
opmerksomhet. En jevn gang med jevnt energiforbruk er
av stor viktighet. De fleste landbruksmaskiner får sin
kraft fra små bygdeelektrisitetsverk og små
transformator-stasjoner, hvor en ujevn belastning gjør sig
ubehagelig gjeldende som blaffing av lyset
m. v. Kulelagre brukes ved alle hurtiggående
aksler. — Disse maskiner biir i regelen passet
av folk som er temmelig ukyndige i
maskinteknikk, og det er derfor av stor viktighet at
de er jool proof. Det har f. eks. hendt at
folk — som endog har gitt sig ut for å være
riktig sakkyndige — har kjørt viften i gal
retning og efterpå klaget over dårlig
rensning. Selve det stoff maskinene arbeider
med, er jo alltid hentet fra den organiske natur,
og derav følger at innstillingen og justeringen
må kunne foretas slik at maskinen gjør godt
arbeide hvordan enn avlingen er.
Alt i alt har jeg det inntrykk at dette felt —
landbruks-maskinenes — er et som krever mere „praksis” enn noget
derimot ført på en elevator videre op i hamsecyiinderen,
mens tyngre deler, som korn, sten og jernbiter faller ned
i en kasse. Fig. 7 viser en hamsecylinder sett utvendig
og dens roterende organ. Ved å passere gjennem denne
cylinder biir frøet revet løs fra hamsen, og begge deler av
en vifteanordning blåst op på en celle- og renseinnretning.
Frøet biir helt skilt ut, mens avnene blåses ut av cylinderen.
Frøet, både kløver og timotei, blir så ført ut på et
dirre-såld, som ligger i den bakerste ende av maskinen, og biir
her grovrenset. Hamsecyiinderen kan reguleres efter
hamsens beskaffenhet, og da det kan vise sig vanskelig å
få alt frø revet løs bare ved en gangs passasje gjennem
cylinderen, er maskinen innrettet slik at den hams som
ikke er blitt revet løs, kan passere en gang til. Som man
vil forstå, byr maskinen på en rekke meget store
konstruktive vanskeligheter, som det har tatt årrekker å løse
tilfredsstillende, men det har lykkes å gjøre den forbausende
fullkommen, slik at den har fortrengt enhver utenlandsk
konkurranse.
Fig. 8 viser purigatoren slik som den utføres efter
Amblis patent ved Globus maskinfabrikk. Dens opgave
er å utføre den egentlige rensning og sortering av frøet.
Den kan ved regulering og innskiftning av såld brukes for
de forskjellige slags gressfrø. Den dobbelte purigator som
er vist på figuren, er forsynt med to sàldkasser og to vifter,
og kan utføre de tre forannevnte operasjoner samtidig.
Såldene børstes rene automatisk, og børstenes
driftsmekanisme ligger i en tett støpejernskasse, som fylles med olje.
Slike purigatorer har gått optil 20 vintre uten å være
forringet.
Det å rense syrefrøet fra timoteien var ansett for en
uløselig opgave inntil Ambli opfant sin syretriør, som nu
greier det med glans. Syren er et meget utbredt ugress i
Norge og er meget verdiforringende for avlingen.
Tilslutt skal nevnes et annet felt hvor Amblis
konstruksjoner har vist sig de utenlandske helt overlegne, nemlig
automatiske blandermaskiner for kraftförstoffer. Fig. 9
viser slikt blanderi. Det består vanligvis av 8 eller 10
celler med regulerbare utmålingsapparater, transportsneil
og blander. De bygges for en arbeidsevne fra 50 til 200
sekker pr. time. Det kommer ved slike anlegg an på at
utmål-ingsapparatene kan reguleres nøiaktig og kontrolleres til
enhver tid. Maskineriet arbeider helt kontinuerlig og krever
meget liten betjening. Før den ferdige blanding går i
sekkene, passerer den en magnet for uttrekning av spiker,
Fig. 9. Automatisk forblanderi med 8 celler av Amblis
konstruksjon.
Fig. 8. Dobbel Purigator.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0091.html
