Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 13. februar 1930 - Det geologiske institutt ved Norges tekniske høiskole, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
77
instituttet nøie sig med nogen rum i loftetasjen over det
kjemiske laboratorium, men i 1919 blev det flyttet til den
gamle døvskolebygning på høiskoleplatået, en
trevilla hvor man har innrettet sig best mulig efter
forholdene og rummene med den til rådighet stående gulvflate
på 425 kvadratmeter. I 1925 fikk man så videre overtatt
den lille bygning like i nærheten på 75 kvadratmeter
gulvflate, som hittil hadde tjent som undervisningslokale
i grubedriftlære for de bergstuderende, og man har her
innrettet sig et kjemisk-analytisk laboratorium, som
spesielt er beregnet på utførelse av silikatanalyser.
Instituttet har en «mineralsal» på 24 kvadratmeter
gulvflate og en bergartsamling i to-værelser på
tilsammen 43 kvadratmeter gulvflate, en «malmsal» på 51
kvadratmeter gulvflate: og en almindelig geologisk
samling på 24, kvadratmeter gulvflate; der er i alle disse
rum i utstillingsmonter og skuffer ca. 26 000 nummere.
Til instituttets grunnleggelse blev bevilget kr. 14 000,
et altfor lite beløp, men det har lykkes professor Vogt
ved sitt iherdige arbeide, dels gjennem sine gode
forbindelser, og dels ved personlige innsamlinger på
studiereiser i inn- og utland og på ekskursjoner med de
studerende å skaffe instituttet ganske respektable samlinger
til de forskjellige avdelinger. Vi vil her spesielt få
fremheve malmsamlingen, som i sitt slags skal være den
beste på den skandinaviske halvø. Til bergartsamlingens
istandbringelse har tillike dosent Carstens ydet verdifull
medvirkning, idet denne har levert en omfattende
samling bergartprøver spesielt fra det i malmgeologisk
henseende interessante Trondhjemsfelt.
Til anlegg og drift av instituttet er ialt til utgangen
av 1926—27 bevilget kr. 59 000, inventaret dog ikke
medregnet heri: Det årlige driftsbudgett har variert fra
kr. 2000 i første år til kr. 4500 i de senere år, for 1926—
27 kr. 4000.
I tidsrummet 1910—27 har ca. 960 studenter avlagt
eksamen i de under instituttet hørende disipliner, herav
52 på berglinjen, 674 på bygningslinjen og 239 på
kjemilinjen. Hertil er i de senere år kommet en del arkitekter.
Professor Vogt har vært det geologiske institutt ved
vår tekniske høiskole en nyttig og dyktig mann. Med
Prof. dr. J. H. L. Vogt.
relativt små midler har det lykkes ham med den ham
egne iherdighet å få dette institutt i sådan stand, at dets
samlinger og undervisningsmateriell — og da spesielt
det malmgeologiske — må sies å tilfredsstille de høie
fordringer, som vi i så henseende må stille ved en
teknisk høiskole.
Ved en fest, som de norske bergingeniører holdt
i Oslo for professoren i anledning hans fratreden
som professor efter opnådd aldersgrense, gav også
formannen i N. I. F., Bergingeniørenes avdeling, statsgeolog
Bugge i sin tale uttrykk for den erkjentlige takk, som
bergingeniørene skylder professor Vogt for hans
utrettelige og resultatrike arbeide for instituttet. Fra denne
fest kan vi bringe hosstående billede av professoren med
den ham karakteristiske uadskillelige pipe.
Samlingen av malmforekomster.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
