Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 13. februar 1930 - Litt patentteknisk filosofi, av Alf B. Bryn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 7 - 1930
LITT PATENTTEKNISK FILOSOFI
OG ET FORSØK PÅ Å OPSTILLE GENERELLE BETINGELSER FOR OPFINNERKVALITET
Som vi tidligere har nevnt, blev patentingeniør Alf
B. Bryn tildelt Den polytekniske forenings gullmedalje
for en innsendt avhandling betitlet «Om vurdering av
opfinnelsens kvalitet».
Da det siste avsnitt av denne avhandling, som har
den ovenfor anførte titel, gir et resymé av avhandlingens
bærende tanker, har vi innhentet forfatterens tillatelse
til å gjengi dette avsnitt her. Red.
Ved en skjematisk oversikt over forskjellige arter av
opfinnelser må opfinnelsene forutsettes å bestå av
middel og mål eller resultat (undertiden bare av resultat).
Dette er den tekniske side av opfinnelsen, den som
svarer til setningen: «Die Erfindung gibt eine Regel für
technisches Handeln».
En betingelse for at en patenterbar opfinnelse skal
foreligge er imidlertid også alltid at det som representerer
målet eller resultatet i den tekniske oversikt igjen
danner midlet i den videre utviklingsrekke hvor
tilfredsstillelsen av et behov kommer inn som det der skal
opnåes. Midlet i denne siste kombinasjon av middel og
mål kan altså være et stoff, en gjenstand eller en
pro-cess. Angående disse forskjellige midler vil det
karakteristiske for et stoff ligge i dets sammensetning, mens
det karakteristiske for en gjenstand (eller anordning)
vil ligge i materielle enkeltelementers innbyrdes stilling
i rummet, og det karakteristiske for en process (eller
fremgangmsmåte) ligger i abstrakte enkeltelementers
(handlingers) innbyrdes stilling i tiden.
Ser man nærmere på disse definisjoner ut fra vår
tids naturvidenskapelige standpunkt, vil man straks se
at midlene stoff og gjenstand kan sammenfattes under
en felles betegnelse.
Når det sies at et stoff er karakteristisk ved sin
■sammensetning, så er dette nemlig ikke en konsis,
videnskapelig uttrykksmåte. Et stoff er i første rekke
karakteristisk ved en bestemt innbyrdes gruppering av
elektroner i et atom, i annen rekke ved en bestemt
gruppering av atomer i et molekyl, og i siste rekke ved en
eller annen riktignok ikke særlig skarpt definert
gruppering av molekyler. Man kan derfor også angående
et stoff si, at det på samme måte som en gjenstand eller
anordning er karakteristisk ved en bestemt gruppering
av materielle enkeltelementer i rummet.
Kommer man så over på de abstrakte enkeltelementer
(handlinger), som tilsammen danner en process eller
fremgangsmåte, konstaterer man, at en handling
representerer en forandring av materielle enkeltelementers
gruppering i rummet. Efter at handlingen (resp,
handlingene) er utført, d. v. s. efter at det er blitt bevirket
en forandring av de materielle enkeltelementers stilling
i rummet, foreligger der et nytt stoff eller en ny
gjenstand. Summen av handlinger representerer utviklingen,
stoffer og gjenstander bestemte stadier i utviklingen.
Hvis derfor vår forestillingsverden kunde utvikles til
å omfatte et firedimensjonalt koordinatsystem som i
tillegg til de 3 akser i det rumlige koordinatsystem
omfattet en 4. akse der representerte tiden, kunde man si at
resultatet av en opfinnelse var en forskrift for
materielle enkeltelementers bevegelse i forhold til dette fire-
dimensjonale koordinatsystem, idet man da, hvad stoffer
og gjenstander angår, betrakter de materielle
enkeltelementers bevegelse til en bestemt stilling i rummet
(m. a. o. stoffets eller gjenstandens tilblivelse) som det
karakteristiske, istedetfor å se på den mer eller mindre
stasjonære sluttstilling.
Om ikke bedre, kan man i hvert fall uttrykke det
samme mer lettfattelig ved å si, at resultatet av en
opfinnelse er en forskrift for materielle enkeltelementers
bevegelse i forhold til rum og tid, og for at en
patenterbar opfinnelse skal foreligge må der ved denne forskrift
tilfredsstilles et behov, eller — som man også kan si
det — der må skapes nye muligheter for tillempning av
jordens energiforråd for menneskenes behov. Det
resultat man kommer til ved dette tankeeksperiment ligger
som man ser, meget nær op til den ofte citerte fordring:
«Die Erfindung gibt eine Regel für technisches Handeln
im Hinblick auf eine Bedürfnissbefriedigung».
Såvel hvor det gjelder det behov som skal
tilfredsstilles, som hvor det gjelder de midler, ved hjelp av
hvilke behovet tilfredsstilles, kan man nu med henblikk
på spørsmålet om opfinnelseskvalitet foreta en
gruppering:
Det behov som tilfredsstilles kan være:
A) Ikke erkjent behov, B) Et nettop erkjent behov,
C) Et lenge erkjent behov.
Angående midlene kan man på samme måte si at de
vil høre inn under en av følgende 3 grupper:
a) Ukjente midler, b) Midler som nettop er blitt kjent,
c) Midler som lenge har vært kjent.
Ser man nu på denne opstiling, og sammenholder den
med det som tidligere er sagt om tilfredsstillelse av et
behov som bevisgrunnlag ved vurdering av
opfinnelseskvalitet, vil det sees, at formodning om
opfinnelseskvalitet vil foreligge i forbindelse med kombinasjonene
A-a, A-b, A-c, B-a, C-a og C-c, men derimot ikke ved
kombinasjonene B-b, B-c og C-b.
På grunnlag av disse betraktninger kan man altså
opstille den almindelige regel, at formodning om
opfinnelseskvalitet foreligger, når den angivelige opfinnelse
tilfredsstiller den ovenfor opstilte generelle fordring
undtagen hvor det dreier sig om et nettop erkjent behov,
tilfredsstillet ved kjente midler, eller et lenge erkjent
behov, tilfredsstillet ved midler, som nettop er blitt kjent.
Herved er man riktignok ennu ikke kommet frem til
en generelt anvendelig definisjon av en patenterbar
opfinnelse, men dog til en forskrift, ved hjelp av hvilken
man, uten å blande inn et subjektivt skjønn på
opfinner-arbeidet som intellektual prestasjon, kan gjøre sig op en
forhåndsmening angående formodningen for
opfinnelseskvalitet.
Det er en selvfølge at den formodning man kommer
frem til på grunnlag av den her omtalte forskrift må
prøves i overensstemmelse med de prinsipper for
vurdering, som jeg har forsøkt å utrede og påvise
riktigheten av i dette arbeide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
