Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 13. februar 1930 - Litteratur - Anmeldelse: Kommunalteknikk, av Hans Seip - Statistikk - Den industrielle produksjonsstatistikk 1927, av Sw. - Svensk eksport 1929, av Sw. - Mindre meddelelser - Norsk parkett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
79
LITTERATUR
Kommunalteknikk.
Foredrag og forhandlinger i Norske kommunale
ingeniørveseners forening 1929. 84 sider.
Norske kommunale ingeniørveseners forening har
også i år utgitt et rikholdig hefte med foredrag og
forhandlinger på årsmøtet i Kristiansand.
Foreningen utfører et stort arbeide på det område
som berører kommunenes tekniske forvaltning og dens
årlige publikasjoner er meget verdifulle for dem som
må følge med på kommunalteknikkens mange felter.
Det foreliggende hefte inneholder foruten
årsberetning, som omhandler en rekke spørsmål, innstillinger fra
forskjellige komiteer og en rekke foredrag.
Stadsingeniør Breen i Kristiansand gjør rede for
byens historie og behandler dens forskjellige tekniske
anlegg. Overingeniør Barth og avdelingsingeniør Dahl
behandler meget interessant spørsmålet om snerydning
henholdsvis på landeveier og i Oslo gater. Når dertil
nevnes brandsjef Sontums foredrag om gassmasker og
deres anvendelse i brandvesenet, stadsingeniør Eriksens
om Haugesunds renholdsvesen og havneingeniør Lundes
om kaikonstruksjoner av betong, vil man ha et inntrykk
av den allsidighet som preger de kommunale ingeniørers
virke.
Heftet er fortjenstfullt redigert av foreningens
sekretær, ingeniør Bøckman, og kan fåes kjøpt ved
henvendelse til sekretæren. Hans Seip.
STATISTIKK
DEN INDUSTRIELLE PRODUKSJONSSTATISTIKK 1927
Det statistiske centralbyrå har utsendt sin 3. samlede
oversikt over den industrielle produksjonsstatistikk.
Oversiktene gjelder 1909, 1916 og nu 1927. Herefter vil
disse oversikter utsendes årlig. Fra oversikten 1927 skal
hitsettes endel tall og data.
I sammenstillingen er medtatt 2796 bedrifter, idet
grubedrift, elektrisitetsverker, meierier, bakerier og
bygningsindustri ikke er medregnet. Medtaes også disse får
man alt i alt 10 548 bedrifter. De 2796 ovennevnte
bedrifter omfatter dog 77,8 % av timeverkene utført i alle
bedrifter, deres arbeiderantall en 93 675 og antall
funksjonærer 12 999. Av arbeiderne utførtes 205,4 millioner
timeverk. Verdien av produksjonen for egen regning var
1365 millioner, av reparasjonsarbeide 50 millioner,
godtgjørelse for leiearbeide 12 millioner. Verdi av brukt
råstoff var 672 millioner, av emballasje 41 millioner, av
brensel og kraft 44 millioner og av anvendt verktøi 16,5
millioner. Bruttoverdien av produksjonen var 1427
millioner og bearbeidelsesverdien (efter fratrekk av råstoff,
emballasje etc. 760 kr.) 667 kr. som altså er det tillegg
råstoffet har fått i verdi gjennem industriens
bearbeidelse.
Tar man grubedrift, elektrisitetsverk etc. med får
man en produksjonsverdi på 2000 miil. kr. og en
bear-beidelsesverdi på ca. 1100 mili. kr. Heri er da medregnet
følgende tillegg:
Grubedriften ........................... 21,3 miil. kr.
Elektrisitetsverkene ................... 116,6 —»—
Meieriene .............................. 29,4 —»—
Slakterier og bakerier ................. 100,0 —»—
Bygningsindustrien ................ ca. 170,0 —»—
Andre bedrifter ........................ 157,3 —»—
Tilsammen ca. 574,6 miil. kr.
Utgifter til arbeidslønninger var 266 877 107 kr. og til
funksjonærlønninger 72 185 167 kr., tils. 339 062 274 kr.
Efter fratrekk av disse poster samt verktøiutgifter etc.
får man av bearbeidelsesverdien 667 mill. kr. tilbake
312 001 698 kr. som omfatter de øvrige utgifter.
Sammenlignet med bearbeidelsesverdien utgjør
arbeidslønninger 40 % og arbeider- og
funksjonærlønnin
ger 50,9 %. Disse tall sier forsåvidt lite som forholdet
mellem arbeidslønn og bearbeidelsesverdi varierer uhyre
sterkt ved de forskjellige slags bedrifter. En
sammenligning mellem statistikken 1916 og 1927 viser en
pro-duksjonsstigning på 10 % mens antall arbeidere — vel
særlig på grunn av rasjonaliseringen — er gått ned.
Produksjonsverdien pr. arbeider var i 1916 10 328 kr.,
mens den i 1927 er steget til 13 817 kr. pr. arbeider. I
1916 utgjorde arbeidslønnen 27 % av
bearbeidelsesverdien, i 1927 40 %.
Den samlede aksjekapital ved de 2796 bedrifter utgjør
889 mill. kr. Brandforsikringsverdien av bygninger og
maskiner 1327 millioner, forsikringsverdien av lagre 451
millioner og verdien av ikke forsikret fast eiendom 224
mill. kr. Den samlede verdi biir således over 2
milliarder kr.
Efter folketellingen 1920 beskjeftiger industrien 309 500
personer hvorav 158 000 i de bedrifter som
industristatistikken omfatter. Siv.
SVENSK EKSPORT 1929, Den svenske eksport 1929
gikk op til en verdi av 1 805 800 000 kr., mens importen
stanset ved 1 772 500 000 kr., eksportoverskuddet for 1929
biir således 33,3 mili. kr. Dette er en betydelig bedring
siden 1928 da årsstatistikken på grunn av streik innen
nogen av de viktigste eksportindustrier, viste et
import-overskudd På 133,2 millioner.
Den totale handelsomsetning med utlandet beløp sig
således i 1929 til rundt 3600 miil. kr. Til sammenligning
skal gies de motsvarende tall for de senere år siden
gullmyntfotens gjeninnførelse, 1924: 2686 mili. kr., 1925:
2806, 1926: 2909, 1927: 3201 og 1928: 3283 miil. kr.
Angående de enkelte poster på eksportsiden må fremheves
at smøreksporten steg fra 17 536 tonn i 1928 til 24 910
tonn i 1929 og at galosjeeksporten steg fra 985 tonn i
1928 til 1052 tonn i 1929. Av avispapir eksportertes
197 533 tonn mot 159 878 tonn i 1928, av jernmalm 10,9
millioner tonn eller mer enn det dobbelte av eksporten
i 1928 mens rekordåret 1927 viser 10,7 millioner tonn.
Cementeksporten øket fra 148 070 tonn i 1928 til 137 785
tonn, gatesten fra 15,4 millioner tonn til 16,4 millioner
tonn og fyrstikker fra 43 063 tonn til 47 011 tonn. Hvad
den mekaniske verkstedindustris produkter angår så er
der nærmest en tilbakegang å notere; men en ikke
ubetydelig økning viser dog visse artikler som fartøier,
elektriske spesialapparater, fyrstikkmaskiner,
forbren-ningsmotorer, rulle- og kulelager, terskeverk,
verktøi-maskiner, vann- og dampturbiner. Siv.
MINDRE MEDDELELSER
NORSK PARKETT. Der har gjennem årene vært
importert store mengder av parkettstav. Denne parkett er
i vesentlig grad kommet fra Amerika, men også i
betydelig utstrekning fra vårt naboland Sverige, hvilket siste
land særlig har forsynt oss med kvalitetsparkett.
Efterhvert er forbruket av parkett steget ganske
betydelig, og der har på et par norske hold gjennem nogen
år vært fremstillet parkett her i landet. Imidlertid optok
for et par år siden AIS Skabo jernbanevognfabrikk også
fabrikasjon av parkett, som derved kunde bidra til å
erstatte den utenlandske kvalitetsvare. Dette er også
lykkes, idet «Skabo»-parketten nu har vundet sig et
utmerket navn og et godt marked. Som et tegn på den
anerkjennelse denne stav har vundet kan nevnes, at
fabrikken gjentatte ganger har levert stav til det kongelige
slott og Bygdø kongsgård, og nu også har levert til
Kronprinsens hjem på Skaugum.
Det kan i denne forbindelse interessere, at vi på denne
måte får utnyttet den norske ek, som hittil i forskjellige
distrikter ganske karakteristisk har vært betegnet som
«et ukrudt i skogen». Det kan også ha sin interesse å
vite, at den betydelige svenske parkettindustri er
beskyttet med en toli av kr. 0,30 pr. kg, den finske med ca.
kr. 0,38 pr. kg og den amerikanske med 33 % verditoll.
mens den norske industri kun er beskyttet med en
nor-maltoll av kr. 0,05 pr. kg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
