Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 20. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MM W T Nr. 8
Tekntisk Ukeblad
77 . ÅRGANG
„20. FEBRUAR 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
Ill I til Hilllllllllllll11111111111lllllllllllll INN HOLD: llllllllllllllllllllllllllll.Illlllllllllllll
Teknisk erfaringsutveksling. —. Staten og industrien. — Verdenskraftkonferansen i Berlin 16. 25. juni 1930. — Automobiler og jernbaner. —
Dødsfall. Aluminiumproduksjon i Sovjet-Rusland. — Studiereise for norske ingeniører til Frankrike. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. —
Mindre meddelelser. – Notiser.
TEKNISK ERFARINGSUTVEKSLING
Individenes absolutte viden har vel stadig gått
fremad, om enn kanskje ikke like meget innen alle stender.
Betrakter man imidlertid den relative viden eller
individets viden i forhold til summen av menneskelig
viden kan man nok uten tvil si, at den er gått sterkt
tilbake.
Utviklingen har krevet, at menneskene mer og mer
har måttet innstille sig på spesialisering, — på å arbeide
sig lenger og lenger frem i en stadig trangere gate uten
å få tid til og uten å evne å iaktta og overskue, hvad
der foregår i sidegatene.
Det kan diskuteres hvorvidt denne utvikling har vært
heldig eller uheldig, men der er neppe nogen som er i
tvil om betydningen av å følge med i, hvad der foregår
ialfall i de nærmest liggende sidegater.
På mange områder vil et videre utsyn kanskje bare
bety en annen menneskelig innstilling uten særlig
praktisk betydning, men på teknikkens område vil et
nærmere kjennskap til andre tekniske felter enn ens eget
ofte kunne gi betydelige fremskritt og innvinning av
meget arbeide som resultat.
På enkelte felter kan materialutnyttelsen, på andre
selve konstruksjonen ha nådd langt. En
erfaringsutveksling mellem 2 sådanne felter kan derfor være av stor
interesse og få stor betydning.
Som et eksempel herpå nevner vi det foredrag som
den svenske ingeniør Elov Englesson holdt ifjor høst om
Kaplanturbiner. Han kom i foredraget inn på korrosjon
ved turbinhjul og meddelte herunder en rekke
interessante resultater fra et helt annet felt, nemlig fra
undersøkelser ved skibspropeller. Disse undersøkelser viste
at man på dette område var kommet meget lenger i
klarleggelsen av korrosjonsforhold enn ved turbiner, og
at erfaringene fra det ene område var meget verdifulle
for det annet.
I dette tilfelle kunde skibsingeniøren gi noget til
turbiningeniøren, men mon tro om ikke turbiningeniøren
med sine høit utviklede hjulkonstruksjoner kunde gi et
bidrag til utviklingen av propellen?
Som forholdet var mellem disse to felter, finnes der
sikkert mange andre tekniske felter mellem hvilke en
utveksling av erfaringer vilde ha stor betydning.
Der ligger heri en sterk opfordring for ingeniørene
til å følge med ikke bare på sitt eget område, men også
til å kikke inn i forholdene i alle nærliggende
«sidegater».
STATEN OG INDUSTRIEN
Våre lesere vil erindre den diskusjon som blev ført
i 1924 omkring Statens bestilling i utlandet av de to
første turbiner for Nore kraftanlegg og de momenter som
dengang blev anført for og imot denne handling av
regjeringen. (Se «Teknisk ukeblad» nr. 51/1924 og 48/1925.)
Hvad der imidlertid tør være mindre bekjent er
resultatene av prøvene på turbinene, såvel de to tyske
turbiner som de senere leverte norske turbiner. I
«Was-serkraftjahrbuch» for 1928/29 er offentliggjort en
beskrivelse av Nore kraftanlegg inneholdende kurver for de
målte virkningsgrader for såvel de norske som de
utenlandske turbiner. De siste har såvidt oss bekjent ikke
vært offentliggjort i Norge, hvorfor vi tillater oss her
å gjengi den i den nevnte artikkel angitte kurve.
KRAFTYDELSE. HK
Vi har i ovenstående diagram inntegnet
virkningsgraden for den beste av de norske turbiner (turbin nr. 3)
og for den i artikkelen angitte tyske turbin (turbin nr. 2)
som vel antagelig også er den beste av de to tyske
turbiner. — Det vil sees at den norske turbin har ca. 2 %
bedre virkningsgrad enn den tyske.
Ved en kraftydelse av 30 000 HK som omtrent svarer
til beste virkningsgrad, representerer disse to procent
en gratis innvinning av ca. 600 HK. Taes hensyn til tap
ved overføring blir der tilbake la oss si 550 HK som
solgt for en pris av kr. 70 pr. kW utgjør kr. 28 000 pr.
år. Kapitaliseres dette beløp vil kapitalen dekke adskillig
over halvparten av hele turbinens kostende — ihvertfall
overstiger den betydelig differansen mellem den norske
og den tyske pris i det oprinnelige anbud.
Under driften har det også vist sig at de norske
turbiner har visse konstruktive fortrin forøvrig. Alt i alt
kan man derfor trygt si at de norske turbiner fullt ut
tåler sammenligningen med de utenlandske turbiner
prisforskjellen også tatt i betraktning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
