Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 20. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
89
INGENIØR OLAF BERG
er avgått ved døden den 13. februar i en alder av 50%
år. Olaf Berg uteksaminertes fra Technikum Mitweida
1902 og ansattes kort efter som anleggsingeniør, senere
bestyrer av A/S Norwegian Iron Ore Co., hvor han var
beskjeftiget til 1906. I 1907 var Berg kontrollingeniør
ved Fossumfossen, bestyrer av A/S Valdres skiferbrudd
til 1909 og anleggsbestyrer ved A/S Trælandsfoss
tresliperi til 1910. Senere var ingeniør Berg ansatt som
driftingeniør ved A/S Rjukan salpeterfabrikker og var
ved sin død avdelingsingeniør ved anlegget på Herøya.
Sw.
ALUMINIUMPRODUKSJON
I SOVJETRUSSLAND
1 Sovjetrussland har der i nogen år vært drevet et
intenst arbeide for å få igang en innenlandsk
aluminium-produksjon for i første rekke å dekke eget behov, og efter
utenlandske fagtidsskrifter synes arbeidet suksessivt å
lykkes.
De bekjente bauksittforekomster i Tichvin-distriktet,
av hvilke «Mining Magazine» i London i sitt julinummer
offentliggjorde en detaljert kartskisse, optrær i
periferien av det russiske centralplatå, hvor dettes kullags
sand og lere kommer op i dagen.
Hittil er inngående undersøkt kun en mindre del av
kullsonen, som strekker sig fra guvernementet Archangel
gjennem guvernementene Tjerpovetz, Novogorod,
Smo-lensk og Kaluga til det i syd for Moskva liggende
kullbekken. Mere tilfeldigvis er der dog gjort mindre
bauksittfund i guvernementene Rjazan og Tula i skikt,
som ligner dem ved Tichvin, og alle tegn tyder på, at
man ved en grundig undersøkelse av det underste
kull-lag hist og her kan støte på bauksitt av drivverdig
mek-tighet. Den russiske geologiske komité skal også i de
nærmeste år foreta omfattende undersøkelser i denne
retning. Man må altså avvente resultatet av disse
undersøkelser.
Tar man nu i betraktning at de første bauksittfund
ved Tichvin blev gjort i 1916, og at en stor del av den
sone, som man tror inneholder bauksitt, ligger i
skog-rike og tynnt befolkede trakter i hvilke naturlig åpninger
er sjeldne, og at de nærmest tilgjengelige skikt næsten
alltid er dekket av et metertykt jordlag, så forstår man,
at undersøkelser her ikke er nogen lett opgave. Og der
kreves ennu et grundig forskningsarbeide, før man sikkert
kan fastslå hvor langt mot syd og nord
bauksittforekom-stene ved Tichvin strekker sig.
På grunn av den usikkerhet som er forbundet med
bauksittproblemet har de russiske myndigheter
henvendt sin opmerksomhet på andre for
aluminiumfremstilling hittil uutnyttede innenlandske råmaterialer. Nye
forsøk har vist at spesielt nogen lerearter fra
Moskva-kullbekkenet egner sig til dette bruk. Disse fete lerer
har ikke bare et høit aluminiuminnhoid, men inneholder
også kull op til 20 %, som’ gjør det mulig uten
anvendelse av annet brensel å kalsinere dem ved 800° C. De
utvinnes i tilstrekkelige mengder spesielt i
Bobrikov-feltet i Moskva-kullbekkenet som biprodukt ved
kull-brytningen.
Professor Fokin og den svenske ingeniør Rossel har
påvist, at malt kalsinert lere er lett ekstraherbar, så man
av den med svovelsyre kan utvinne svovelsyret lere med
små omkostninger. Denne forarbeides senere på vannfri
aluminiumoksyd som så på almindelig måte tjener som
utgangsmateriale for den elektriske metallutvinhing. Som
biprodukter ved den nylig utarbeidede metode utvinnes
bl. a. ammoniakksulfat og jernmønje. Opfinnerne er av
den mening at det vil bli billigere om man for
aluminiumfremstillingen anvender Moskva-lere og utsmelter denne
ved et av feltets kraftverk, enn om man skal frakte
Tichvin-bauksitt til vannkraftverket Dnjeprostroi og
foredle den der.
Videre fremholdes, at det også går an å utvinne de
omhandlede metaller av Moskva-kullenes
høialuminium-holdige aske. Efter professor Fokins beregninger vil det
være mulig at i tilknytning til det i Moskva-kullbekkenet
projekterte kjempekraftverk på 150 000 kW av de ved
dette fremkomne askemengder å fremstille ca. 10 000 tonn
metall pr. år. — Fremtiden vil vise hvilken av de veier
man er slått inn på for aluminiumindustriens opbygning
som skal bli den riktige. I betraktning av
råmaterial-problemets stilling kommer industrien sikkerlig til å
utformes således, at den en gang blir i stand til å bearbeide
såvel bauksitt som ikke bauksittholdig lere til aluminium.
De til smeltningen nødvendige elektroder vil
fremstilles av «petrolkoks», hvis produksjon i det store
nafta-område av denne grunn skal økes betydelig. Det tredje
for aluminiumfremstilling nødvendige råmateriale,
Kryolitt (Na3AlF6) finnes bare i små mengder i Russland,
men da der finnes mange store forekomster av flusspat
er der betingelser for å kunne fremstille kryolitt på
kunstig måte i tilstrekkelige mengder. — Undersøkelser
vedrørende den heldigste plass for en kryolittfabrikk er
ennu ikke avsluttet.
Til å begynne med skal de aluminiumholdige
råmaterialer bearbeides fabrikkmessig ved et forsøksverk. Man
vil først nøie lære å kjenne de til rådighet stående
råmaterialers karakter og deres forhold i den tekniske
ut-vinningsprosess og skaffe sig en stamme av fagdyktige
arbeidere. Forsøksdriften skal forlegges til Krasnij
Wyborshetz-verket i Leningrads industriområde. En
million rubler er beregnet til nybygninger. Av de
forskjellige utvinningsprosesser skal man først utprøve
Kouznetsov—Joukovskis og Jakovkins metoder.
Erik Hallstrøm.
STUDIEREISE FOR NORSKE
INGENIØRER TIL FRANKRIKE
Som tidligere meddelt her i bladet har det
fransknorske Handelskammer i Paris sammen med Den norske
ingeniørforenings hovedstyre besluttet å søke arrangert
en studiereise for norske ingeniører til Frankrike i mai
d. å. Der er i Paris nedsatt en arrangementskomité
bestående av:
Mr. Marlio, Administrateur Delegue, Cie d’Alais
Frages & Camargue, Paris, Administrateur i Det Norske
Nitrid Kompani.
Mr. Caron, Direktør i Compagnie Asturienne des
Mines, Paris.
Mr. Fred. Peterson, Grosserer, Paris.
Mr. Chapot, Teknisk konsulent og generalsekretær i
L’Association des Anciens Eleves de l’Ecole Centrale des
Arts et Manufactures.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
