Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 20. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 8-1930
Fig. 9.
telegrafvesenets inntekter vilde beskjæres ved
telefonlinjen. Dette system er siden anvendt av og til, sikkerlig
til fordel for det hele samfund. — Lignende
fremgangsmåte måtte kunne benyttes også på trafikkens område.
Til slutt nogen ord om bilmateriellets utvikling.
Godstrafikken på veiene har som bekjent vært adskillig
hindret i vårt land, bl. a. ved mindre sterke broer, svake
veikanter o.s.v., men dette forhold er endret adskillig i
den siste tid og biir bedre dag for dag. Dessuten blir
bilene selv også heldigere. Eksempelvis viser fig. 7 en
lastebil med et forholdsvis moderat akseltrykk. Denne
bil kan brukes for et nettolass på inntil 4 tonn, der hvor
broene er sterke nok. Disse biler har den store fordel
at de forårsaker små rystelser og derved forminsket
veivedlikehold. Hvis de hos oss holder hvad de lover,
vil de bevirke adskillig nedgang i kjøreutgiftene.
I den anledning henvises til fig. 8, som viser hvad
kjøreutgiftene pr. tonnkm bør være efterhvert som
forholdene bedres. Mens for de små biler tonnkm-prisen
ikke kan komme under ca. 26 øre, vil denne for de større
biler ved en rimelig utvikling av veiene kunne komme
helt ned i 13 øre. Til sammenligning er i samme billede
opført jernbanens gjennemsnittlige kjøreutgifter, tatt efter
bil- og banekomiteens opgave, med og uten forrentning
av anleggskapitalen. For bilene er renter og
amortisasjon medtatt. Der er forutsatt en kjørelengde av 60 km
frem og 60 km tilbake pr. dag, hvilket som bekjent er
en gunstig kjørelengde for automobilene, og en rimelig
utnyttelse av lasteevnen med 75 %. Denne fremstilling
viser bilenes store overlegenhet på sitt særlige område.
Den del av bilkjøringens samlede utgifter som nu
forbrukes innen vårt eget land er sagte stigende og er
antagelig ca. 75 % av samtlige utgifter.
Fig. 9 viser en tilsvarende personautomobil som
bru-kes ved Statens forsøksbilrute på Karmøy. Denne
rutebil kan rumme optil 40 personer. Den går på en gammel,
noget utbedret grusvei.
Rutebilene er midt i sin utvikling, og hvis denne ikke
hemmes for sterkt, vil vi efterhvert få så lave
kjøre-priser, at den almindelige landbefolkning vil kunne bli
tilfreds, og det mener jeg må være vårt store mål. Byene
greier sig i alle tilfelle. Hvis imidlertid rutene hemmes
for sterkt, vil den private biltrafikk uten tvil vokse, og
denne siste får også efterhvert større chanser, idet
kjøre-prisene også her stadig går nedover. I den anledning
nevnes at de billige og dog gode automobiler i de senere
år hos oss i nogen grad har fortrengt benyttelsen av
motorsykler. Det er dog ikke helt utelukket at dette
forhold kan endre sig efterhvert som våre veibaner blir
bedre. Vi ser således at i flere av de europeiske land
er kjøringen med motorsykler tiltatt i overordentlig
sterk grad. Eksempelvis er der i det siste år i Tyskland
fabrikert 60 % flere motorsykler enn automobiler, og en
stor del av disse motorsykler er ganske lette, passende
for nyttebruk, i motsetning til de svære som i
alminde-lighet brukes her hjemme. Antagelig er det rent
økonomiske årsaker som har bragt disse billige kjøreredskaper
op igjen, og det er jo ikke utelukket at de også kan
benyttes her hos oss.
Summen av det som er sagt skulde kortelig være:
1. Det er riktig at jernbanen har et ord med i laget
likeoverfor bilrutene og biltrafikken i det hele tatt. Men
bilene må ha den samme rett likeoverfor nyordninger
ved hanene. Særlig gjelder dette lokaltrafikkens
utvikling.
2. Når ny kapital skal anvendes til lokaltrafikk, da
bør den i vår tid fortrinsvis komme veiene til gode. Et
større antall mennesker vil derved tjenes.
3. Samarbeidet bør utvikles så langt som mulig, helst
frivillig, men i tilfelle også ved offentlig regulering.
Herunder bør man sikkerlig snarest mulig gå ut fra den
kjennsgjerning at en vesentlig del av den samlede trafikk
i vårt land som i andre land vil komme på veiene i en
eller annen form.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
