Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 27. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD
99
Kalles belastningens fordelingslengde for c,
spennvidden l, d = % (Z—c), biir feltmomentet for en enkel
bjelke
pc / \ Ra / \
M = — c + 4dl = — c + 4d
8 \ / 8 \ /
Rb / \
henholdsvis — c + 4 d
8 \ /
Benyttes ved kontinuerlige bjelker grafisk metode for
momentbestemmelsen, biir momentflatens oplagertrykk
A. = ^
0 48
3 Z2 — c2
og avsettene på oplagervertikalene til bestemmelse av
krysslinjene
6A0 pc/ \
y ta = tb =–-0 = — 312 - c2
b l 8l\ /
SAMARBEIDET MELLEM DEN
TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING OG INDUSTRIEN
Hr. redaktør.
N I anledning av professor dr. Harald Pedersens
innlegg i «Teknisk ukeblad» nr. 6 tillater jeg mig å
fremkomme med nogen bemerkninger.
Til professor Pedersens uttalelse: «Når man hverken
har naturlige eller tekniske betingelser for en industri,
så burde vi fagfolk si fra i tide» har jeg stillet det
spørsmål: Hvad har egentlig professor Pedersen utført som
betinger at han mener å kunne stille sig op således
overfor en annens uheldige eksperiment?
Dette spørsmål har bragt hr. Pedersen til å forklare
dette «man» således: «i Trondhjem, en by hvor hverken
yde naturlige eller tekniske betingelser var tilstede».
I almindelig sprogbruk sier man ikke man om en by.
Hvis det ikke var professor Pedersens mening å rette
kritikk mot anleggets kjemiske konsulent eller leder så
burde han vel ha sagt: Når der hverken er naturlige eller
tekniske betingelser tilstede o.s.v.
Professor Pedersen forklarer videre at det ikke har
vært hans mening å kritisere den tekniske detalj. Disse
forklaringer bringer mig til å stille to nye spørsmål:
1) Hvad berettiger hr. Pedersen til å gi sin by,
Trondhjem, den attest at den i dette tilfelle manglet de
naturlige og tekniske betingelser for anlegget for
koksalt-elektrolyse?
2) Hvilke fagfolk skulde ha sagt fra i tide?
Professor Pedersen kan dog vel ikke mene at
han selv burde ha sagt fra i tide. Nogen annen enn
den kjemiske konsulent kan der i dette tilfelle vel neppe
være tale om?
Man henvender sig til en konsulent for å få assistanse
og for å få klarlagt spørsmål som man ikke selv finner
å kunne klare helt betryggende eller for å få støtte.
Denne kjemiske konsulent som herr Pedersen nu dadler
for ikke å ha sagt fra i tide er en videnskapsmann som
er anset over det hele land, og en mann som aldri har
forsøkt å omgi sig med nogenslags reklame eller som
har omtalt problemløsninger på en sådan måte at andre
skulde bringes til å tro at det var ham som hadde løst
disse problemer.
Det vilde være interessant å høre denne
videnskapsmanns mening om den attest som professor Pedersen
nu har gitt ham.
Herr Pedersen uttaler at en annen enn jeg burde ta
op spørsmålet om fordelingen av bidragene fra
forskningsfondene. Dette har dog intet med sakens kjerne å
gjøre. Diskusjonen skal gjelde samarbeidet mellem
teknisk videnskapelig forskning og indusrien, og på dette
område har professoren ved sitt foredrag
dokumentert at han ikke er mannen for å gi det nødvendige
grunnlag. Mener han selv noget annet, står jo adgangen
åpen til et nyt foredrag.
Professor Pedersen mener øiensynlig at alt det han
er med på er såre godt og står over all kritikk også
hvad angår hans befatning med forskningsfondene. At
herr Pedersen for sin del ikke behøver å være
misfor-nøiet skal jeg tillate mig å belyse.
Til et laboratorium som er startet på restene av et
nedlagt teglverk har han fått særdeles rikelige bidrag.
Til hans laboratorium blev der i 1924—-25 bevilget
50 000 kr. til modernisering og anskaffelse av
instrumenter og dertil et årlig bidrag av 5000 kr. Alt dette
for å skaffe Høiskolen «litt adgang til kjøkken». —
Undskyld uttrykket, men det er treffende.
Nogen få bergstudenter pr. år (i år er optatt 2 stk.)
får lov til å vandre en times vei fra Høiskolen til Lade
for å se på sakene. Noget regelmessig arbeide i dette
laboratorium får de neppe.
Professor Pedersen har også opnådd å få henlagt
malmforskningsarbeidet til dette laboratorium og under
sin bestyrelse. Dette arbeide skulde jo rettelig være
underlagt en fagmann på området. De apparater som
grubeavdelingen hadde er blitt overført til Lade og
dertil har Staten ydet ca. kr. 25 000 til nytt utstyr foruten
årlig 25 000 kr. til driften. Antagelig har Staten hittil
ydet. ca. 200 000 kr. til professor Pedersens foretagender.
Hvad har Staten eller den private industri fått igjen?
De forsøk som herr Pedersen har drevet med
Rørosmalmen oplyses å være avsluttede og å ha gitt støtet til
den giedelige gjenoptagelse av driften ved Røros.
Nu ser jeg imidlertid at sjefen for anrikningsverket
ved Sulitjelma grube, ingeniør Forfang, i bladet «Nidaros»
for 25. januar efterlyser denne «Pedersenske» metode og
vil ha beskjed om hvori den består. Kanske bestyreren
av Røros bergverk, ingeniør Kvalheim kunde gi
oplysninger?
Ingeniør Forfang er aktiv flotasjonsmann og vet hvad
flotasjon er ög hvad der skal fordres av den som skal
drive sådanne forsøk og han spør derfor om der ved
professor Pedersens laboratorium finnes «kyndige
flota-sjonsmenn, som ikke bare har de nødvendige teoretiske
forutsetinger men også har syslet med flotasjon i
praktisk bedrift og dermed skaffet sig de nødvendige
forutsetninger for arbeidet».
Forsøkene med Grongmalmene har vært drevet i
flere år ved professor Pedersens laboratorium uten at
det er oplyst om brukbare resultater. Hr. Forfang
oplyser at herr Pedersen for kommende år har fått
bevilget 30 000 kr. til fortsatt forsøk med Grongmalmene og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
