Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 27. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
Nr. 9-1930
TEKNISK
stiller det spørsmål hvorfor man ikke har henvendt sig
til private spesiallaboratorier som på betryggende måte
vilde kunne utføre sådanne forsøk, som da vilde koste
en bagatell i sammenligning med de summer som er blitt
bevilget til professor Pedersens laboratorium.
Dette belyser ganske godt hvad jeg har fremholdt i
«Teknisk ukeblad» nr. 4, nemlig at det ikke alltid er
heldig å overdra til et hvilketsomhelst laboratorium
opgaver som krever praktisk erfaring fra industrien og
innsikt i problemet. Dette fremholdt jeg med eksempel
i professor Goldschmidts 5 lereavhandlinger, men
dessverre har professor Pedersen misforstått dette derhen at
jeg har søkt å redusere professor Goldschmidt som
videnskapsmann og fremkommer på basis derav med et
intetsigende forsvar, som professor Goldschmidt neppe
trenger.
Professor Pedersen som i flere år har stelt med
blå-lere, burde heller ha påpekt hvilke avsnitt i de 5
avhandlinger som har bevirket noget fremskritt av
teglverks-M^rien. Q Falk
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN"
nr. 1, januar 1930, er utkommet med et rikholdig
nummer hvorfra vi her gjengir korte utdrag av de viktigste
artikler. Heftet innledes med en artikkel av distriktsjef
Just Broch om Peder Anker. Da denne artikkel ikke er
avsluttet i nr. 1, skal vi komme tilbake til den senere.
Driftbestyrer, ingeniør Helge Sandberg: Selburutens
sneploger.
Som forholdene nu er praktiseres snebrøiting som en
nødvendig og integrerende del av ordnet biltrafikk, når
denne skal oprettholdes året rundt i vårt land. Vi har
bruk for to slags sneploger, nemlig for lett og for tung,
hård sne og de bør bygges efter prinsippet: Sneen skal
under plogkjøringen minst mulig sammentrykkes, så den
ikke forøkes vesentlig i vekt under brøitingen.
Ved Selburuten har man sommeren 1928 konstruert
og forarbeidet en forplog for hård sne og sommeren 1929
påbyggedes rutens F. W. D. (firehjulsdreven) bil en
svingbar sideplog på høire side. Dette nye utstyr er nu prøvet
og har vist sig å svare til forventningene. Ved hjelp av
det får man nu med bare to manns betjening en minimal
veibredde av 4 meter selv i de krappeste kurver.
Forfatteren gir derefter en nærmere beskrivelse såvel
av forplogen som av sideplogen.
Ingeniør T. B. Riise: Teleproblemet.
Kravet om en effektiv løsning av teleproblemet er i
senere tid kommet sterkt i forgrunnen, idet den utvei å
stenge veien for tyngre trafikk under teleløsningen ikke
lenger kan oprettholdes. Forfatteren har forsøkt å få
rede på hvor mange km vei hertillands må ansees for
«telesyke» og hvor meget det år om annet koster å
reparere de skader som telen forvolder. Dette er dog
ikke lykkes, men han antar at det neppe er uforsiktig
gjennemsnittlig å anslå utgiftene for det hele land til
hundretusener pr. år.
De skader, som telen gjør, kan deles i 3 grupper,
nemlig:
1. Telekuldannelsen, som ytrer sig på den måte at
der inntrer forandringer i veibanens lengde- og
tverr-profil.
2. Ved optining av frossen veibane kan opstå en
sterk opbløtning med derav følgende hjulspor- og
søle-dannelse.
3. Telesårdannelse, hvorunder et i almindelighet sterkt
begrenset område av veibanen under teleløsningen bryter
op den sterkt opbløtte undergrunn som en velling trenger
op i veibanen.
Forfatteren omtaler derpå de foranstaltninger som er
funnet hensiktsmessige til avhjelp av disse ulemper og
redegjør for de undersøkelser som dr. Gunnar Beskow
ved «Svenska Våginstitutet» har utført angående
tele-spørsmålet og de erfaringer han selv har hatt anledning
til å gjøre. Han konkluderer med å omtale følgende
midler som man har til rådighet i kampen mot
tele-sårene:
1. Drenering, d. v. s. senkning av grunnvannstanden.
2. Masseutskiftning.
3. Omhyggelig brøiting med utkastning av
brøite-kantene.
4. Forsterkning av veidekket.
5. Avskjæring av den kapillære forbindelse med
grunnvannet.
Avdelingsingeniør Thor Larsen: Veier åpne for
biltrafikk vinteren 1929—30.
Verdien av landets motorvogner kan nu antagelig
anslåes til ca. 130 miil. kr. 6 % rente herav p. å. gjør
7,8 miil. kr. eller 650 000 pr. måned. Disse tall viser
hvilke tap av verdier det nu vilde dreie sig om, hvis
våre biler helt måtte stoppe når sneen kommer. Hertil
kommer også amortiseringen samt tap ved bruk av
mindre effektive transportmidler.
Brøiting av veier for biltrafikk er et nytt problem i
alle sneland og vi har derfor på dette område ikke
erfaringer fra andre land å støtte oss til. I løpet av de
siste 3—4 år synes imidlertid maskinbrøitingen og det
øvrige vintervedlikehold av bilveiene her i landet å gå
jevnt og sikkert frem.
Efter de fra veivesenets overingeniør mottatte
opgaver biir 6447 km av våre riks- og hovedveier holdt
åpne for biltrafikk inneværende vinter, hvorhos 2175 km
forsøkes holdt åpne. Tilsammen 8621 km eller 57 %.
Dette betegner en økning fra foregående vinter med ca.
1560 km. Foruten riks- og hovedveien blir også en stor
del av landets bygdeveier holdt åpne i vinter.
Avdelingsingeniør Axel Keim: Klormagnesium eller
klor kalsium ?
Klorkalsium har i den senere tid hertillands fått stor
betydning i kampen mot støvplagen; men tilgangen av
denne vare til rimelig pris er begrenset. Ved
fellesbestil-ling til veivesenet våren 1929 betaltes kr. 72,14 pr. tonn,
mens der for 1930 må betales kr. 95,65 pr. tonn fritt på
brygge i Oslo. Hvis der ikke kan opnåes billigere pris
bør man formentlig istedenfor klorkalsium benytte
klormagnesium, som efter innhøstede erfaringer gjør omtrent
samme nytte og kan fåes for kr. 73,50 pr. tonn fritt på
brygge i Oslo. Klorkalsium er mere hygroskopisk enn
klormagnesium. Hvis saltenes nytte på veiene er direkte
proporsjonal med opsuget vannmengde og prisen på
klormagnesium er 7,35 øre pr. kg skulde, altså
klor-6
kalsium kunne betales med ca. — 7,35 — 8,8 øre pr. kg,
5
hvilket jo er adskillig mindre enn der i 1930 må betales
for klorkalsium (9,56 øre).
Statsgeolog dr. Gunnar Holmsen: V eist øv et s
korn-sammensetning.
For flere år siden innsamledes endel prøver av
lande-veistøv for i disse å undersøke glimmerinnholdet.
Prøvene blev tatt fra en vei i Spydeberg, som var gruset
med kunstig grus, fremstillet av grunnfjellets
gneis-granitt. En prøve blev tatt fra oversiden av
skvett-skjermene på en bil, som siden siste vask ikke hadde
kjørt på andre veier enn den nevnte. Støvets
kornstørrelse går op til 0,05 mm. Hovedmassen består av
korn på 0,01—0,05 mm, men også en del mindre korn.
Til sammenligning av kornstørrelsen blev undersøkt en
prøve av blålums tatt fra 3 m dyp i en gravning langs
Ullernchausseen i Aker. Kornenes størrelse i leren er
nokså meget mindre, idet hovedmassen ikke måler mere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
