Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 6. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. mars 1930 TEKNISK
eningen 139 medlemmer. Ønsket om og behovet for
hensiktsmessige lokaler har siden til stadighet vært aktuelt.
Et uttrykk såvel for dette ønske som for medlemmenes
vilje til å løse spørsmålet var dannelsen av A/S Ingeniørenes
hus, Det var i 1918 at selskapets dannelse blev forberedt,
og ifølge N. I. F. festskrift blev selskapet stiftet 11. april
1919. Medlemstallet på den tid var ca. 700 innenbys aktive.
Foreningen leide dengang lokaler 1 Håndverkeren. Man
hadde der én god foredragssal, men savnet lokaler hvor
medlemmene utenfor møtene kunde samles.
I innbydelsen til aktieselskapet blev fremholdt, at målet
måtte være å reisa et hus som alltid kunde være et
samlingssted i hovedstaden for N. I. F.’s medlemmer, et hus som
alltid skulde stå åpent for ingeniører fra det hele land og for
norske ingeniører fra utlandet. Dette gir et uttrykk for
behovet og for hensikten med de lokaler, som skulde skaffes.
Innkjøpet i 1924 av det 4000 m2 store kvartal,
Kronprinsensgate 17—19, og innretningen av nr. 17 til lokaler
for Oslo avdeling, var et skritt på veien til à løse opgaven
som selskapet hadde satt sig. Oslo avdeling har nu hatt
disse lokaler i nær 6 år, og foreningens daglige drift har
utviklet sig på grunnlag av de muligheter som de nye
lokaler bød.
Et av foreningens formål — og et viktig formål — er å
virke for kollegialt samhold mellem medlemmene. De lokaler
som foreningen fikk i 1924, har gjort det mulig å arbeide
for dette formål. Det sier sig selv at et slikt arbeide betinger
utgifter. Anskaffelsen av møbler og utstyr kostet mange
penger, og har krevet store ofre fra avdelingens og de enkelte
medlemmers side. En betydelig del av den gjeld avdelingen
pådrog sig, er imidlertid nu betalt.
Takket være dette -har vi nu til vår disposisjon en rekke
hyggelige rum, hvor våre medlemmer daglig kan møtes og
hvor medlemmene av N. I. F. fra det hele land under besøk
i Oslo kan ty hen. Lokalene er da også blitt et samlingssted
for ingeniørene. Det har utviklet sig et klubbliv, som er
både sundt og godt, og det er litt efter litt skapt tradisjon
over samværet. Det eneste som kan innvendes, er at lokalene
er for små og for få. — Den del av foreningens arbeide som
består i å virke for kollegialt samhold, har imidlertid siden
1924 hatt forholdsvis gode muligheter. De medlemmer,
som hver uke vanker i lokalene, utgjør ca. 15% og således
ennu ikke nogen stor brøkdel av det hele antall medlemmer
men man har inntrykk av at de fleste medlemmer — også
de som sjeldnere møter frem — setter pris på å ha et sted
hvor de når som helst kan treffe kolleger.
Det lokale i huset hvor vi holder våre møter og foredrag,
er derimot mindre tilfredsstillende. Skal vi ha et møte
hvor vi venter at en noget større del, f. eks. 20 %, av våre
860 innenbys aktive medlemmer vil komme, må vi leie
ekstra lokale. Vår møtesal i Ingeniørenes hus rummer
100 å 120 personer, men er i virkeligheten ikke egnet for
å brukes til mere enn 80 å 90 personer. Dette vanskeliggjør
foreningens foredragsvirksomhet og legger derved en hemsko
på foreningens viktigste virke.
Styret for A/S Ingeniørenes hus har vært fullt opmerksom
på dette forhold, og vi vet at styret har søkt å finne utveier
til en bedre ordning. Den ordning som for øjeblikket
undersøkes er å begynne utbygningen av eiendommen.
Vi vet at aktieselskapet for øieblikket eier Kronprinsensgt.
17—19 uten gjeld og dessuten har et mindre disposisjonsfond.
Vi vet også at eiendommens drift med de nuværende
bygninger balanserer, men ikke gir noget nevneversig overskudd.
Aktieselskapets kapital ligger med andre ord latent, samtidig
som Oslo-avdelingens lokaleforhold, som jeg har nevnt, ikke
er tilfredsstillende.
Avdelingen er litt efter litt blitt en meget stor aktionær
i selskapet. En rekke medlemmer har forært aktier til
avdelingen. Gavene utgjør tilsammen 106 aktier med et
samlet pålydende av kr. 26 500,00. Dessuten sitter
avdelingen inne med 21 innløste aktier, som søkes omsatt.
Vi disponerer altså i øieblikket 127 aktier. Hovedstyret
eier 60 aktier. Hovedstyret og avdelingen eier altså for
øieblikket ca. 1/10 av den hele aktiekapital. Dette betyr
at avdelingen har samme økonomiske interesse som de enkelte
aksjonærer.
For vel et år siden blev resultatet av arkitektkonkurransen
fremlagt her i foreningen. Senere er saken ikke diskutert i
våre møter, men den har derfor ikke stått i stampe.
Aktie-selskapets styre har latt førstepremieutkastet gjennemgå
en grundig bearbeidelse.
Som avdelingens formann og samtidig varamann i
selskapets styre har jeg til enhver tid fått anledning til å følge
bearbeidelsen av planene og det er tatt hensyn til ethvert
rimelig krav fra foreningens side.
Opgaven har vært og er først å skaffe foreningslokaler,
som gir mulighet for fullt ut å tilfredsstille foreningens
behov, dernæst å skaffe utleiemuligheter, slik at de samlede
inntekter gir et sikkert økonomisk grunnlag.
Man har gått ut fra, at foreningens husleie må settes slik
at dens netto husleieutgifter ikke biir større enn hvad de er
idag. De erfaringer med hensyn til lokalenes økonomiske
drift, som foreningen har fått i de 6 år vi har bodd i
Kronprinsensgate 17 gjør det mulig med stor sikkerhet å regne
ut hvad foreningen kan betale. Den leie Ingeniørenes hus
regner med for våre lokaler er basert på hvad vi mener
foreningen virkelig kan betale.
Det er jo så at realisasjonen av planene ikke bestemmes
av denne forening, men jeg har ment at en gjennemgåelse
av planene og en diskusjon av saken i vår forening vil være
den største interesse og ha stor betydning for de
bestemmelser som skal treffes av selskapet. Av denne grunn har
selskapets aksjonærer fått særskilt varsel om dette møte.
Jeg gir ordet til arkitektene Schistad og Moestue som vil
gjennemgå planene, herr Schistad gjennemgår den generelle
plan og det alternativ som har det minste omfang, herr
Moestue redegjør for det utvidede forslag, hvorved det er
skapt et markert hjørneparti mot Kronprinsensgate.
Ordet blev derefter gitt til arkitektene Schistad &
Moestue, som demonstrerte planene ved hjelp av
lysbilleder, ophengte tegninger og en utstillet modell.
Arkitektenes foredrag blev mottatt med livlig bifall.
Efter spisepausen redegjorde direktør Bay, på vegne
av styret i A/S Ingeniørenes hus, for hvor langt dette
var kommet med bearbeidelsen av de foreliggende planer
og hvad der stod igjen med hensyn til den økonomiske
side av saken, før den kunde forelegges til endelig
behandling på den kommende generalforsamling i A/S
Ingeniørenes hus. Formannen konkluderte under
forsamlingens tilslutning de falne uttalelser derhen, at planene
hadde vunnet almindelig bifall, og håpet at det snart
måtte lykkes å realisere reisningen av et mere
tilfredsstillende Ingeniørenes hus.
ÅRSBERETNING 1929 FOR HAMAR POLYTEKNISKE
FORENING. Hamar polytekniske forening har i 1929 holdt
følgende møter: Den 20. jan. årsmøte: Årsberetning samt
regnskap for 1928 i revidert stand blev fremlagt og
godkjent. Det blev vedtatt en del forandringer i foreningens
lover og foretatt de fornødne valg. Dr. phil. R.Th.
Christiansen holdt for edrag om: «En gammel norsk utpost. Fra
Suderøene». — Den 4. februar: Foredrag av kaptein W
Meisterlin om «Lufttrafikkens utvikling og dens
fremtidige anvendelse i Norge». — Den 18. februar: Foredrag
av oberst C. Fougner om «Internasjonal kommunisme».—
Den 18. mårs: Foredrag av kontorsjef Holtmon om
«Biler og jernbaner«. — Den 8. april: Foredrag av
for-søksleder Glærum om «Jordbruksforsøkenes formål og
metoder». — Den 20. april: Medlemsfest (kun herrer).
Kåseri av redaksjonssekretær O. Himber g-Larsen om
«Kuriosa fra pressen».
Overingeniør J. Werenskiold blev inhvotert som
æresmedlem i H. P. F.
Det blev innstiftet en foreningsorden under navn av
«Den gyldne Elg». Til ordenskollegium valgtes:
stormester skattefoged Gurvin, kansler stadslæge dr. Lützow,
og til protokollfører distriktsjef Poppe. Til de første
riddere av «Den Gyldne Elg» blev utkåret overingeniør
J. Werenskiold, dr. L. Harboë og lektor S. Lystad. —’
Den 14. oktober: Foredrag av fotograf A. B. Wilse om
«Hardangervidda, til Hardanger og Telemark». — Den
21. oktober: Foredrag av arkitekt Arne Eide om «Den
moderne arkitektur». •— 4. november: Foredrag av oberst
J. Nyauist om «Internasjonal fredspolitikk». — Den 18.
november: Foredrag av dr. phil. R. Th. Christiansen om
«Irland. Et gammelt og et ny tt land». — Den 2. desember:
Foredrag av banksjef C. Bugge om «Børskrisen i New-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
