Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 6. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 10 - 1930
For alle dem som legger så megen interesse i
fotografien at de selv fremkaller, kopierer og forstørrer sine
billeder, vil denne lille bok kunne være en meget
verdifull beriker av deres kunnskaper på fotografiens
område — og dermed også en hjelper til å opnå bedre
fotografiske resultater.
Kun en liten kritisk bemerkning til slutt: Denne
såvelsom mange av de fotohåndbøker jeg har hatt
anledning til å se vier spørsmålet om bruntoning av
bromid-billeder megen opmerksomhet, men der serveres alltid
disse omstendelige, tidsrøvende prosesser med særskilte
toningsbad. Hvorfor forteller ikke disse håndbøker om
den bekvemme og lette metode til å opnå brune toner
ved å fremkalle billedene med ren hydrochinon-iremkalier
(ikke blandet med metol eller nogen annen
fremkaller-substans) sammensatt efter en passende opskrift. Jeg
har selv massevis av billeder med nydelige og holdbare
brune toner på «Kodura»-papir, «Mimosa»-papir og andre
lignende papirsorter fremkalt på denne màte og uten
anvendelse av noget toningsbad. Thv. H.
O. Föppl, Marinebaurat, H. Strombeck,
Ober-ingenieur og L. Ebermann, Professor:
Schnellauf-ende Dieselmaschinen. Beschreibungen, Erfarungen,
Berechnung, Konstruktion und Betrieb.
4. nybearbeidede oplag, 237 sider med 148
illustrasjoner i teksten og 9 plansjer (derav sammenstillinger
av maskiner fra A.E.G., Benz,
Ceskomoravskå-Kolben-Danék A/G, Daimler, Deutz, Germaniawerft, Körting, L.
Làug og Man Augsburg.) Berlin 1929. Verlag von Julius
Springer. Pris innb. 16,50 Rm.
De hurtigløpende Dieselmotorer er krigsbarn. På
grunn av u-båtkrigen opstod i Tyskland et plutselig
be-hov for lette, hurtigløpende og driftssikre Dieselmotorer.
Utviklingen skjedde i et voldsomt tempo for såvel
totakt som fire-taktsmotorenes vedkommende. Denne boks
første utgave var også preget av dette og bød i grunnen
lite for konstruktøren. Dette blev senere avhjulpet ved
det av professor Ebermann (Diesels tidligere
medarbeider) skrevne kapitel IV «Berechnung und Konstruktion».
Overfor 2. og 3. utgave er kapitel III «Erfahrungen» helt
omarbeidet. I kapitlet II er «Schwingungsfestigkeit und
Dauerbruch» kommet til. Bokens hovedavsnitt er: I.
Be-schreibung der schnellaufenden Dieselmaschinen (Föppl),
II. Einige Sonderheiten (Föppl), III. Erfahrungen
(Ebermann), IV. Berechnung und Konstruktion (Ebermann),
V. Der Betrieb der Dieselmaschine (Föppl). Sw.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. HARDANGER AVDELING og HARDANGER
TEKNISKE FORENING holdt sin vanlige årsfest
(«Ingeniørballet») den 22. februar i administrasjonsbygningen,
Tyssedal. Der deltok 90 damer og herrer.
Årsfesten bød på et rikholdig program og forløp meget
vellykket. Der blev holdt en rekke taler av hvilke skal
nevnes at disponent Aanonsen, Oslo, talte for bedriftenes
ingeniører og funksjonærer, og at generalsekretær
Em-jellem holdt en vakker tale for fedrelandet, som
forsamlingen gav sin tilslutning ved å synge fedrelandssangen.
A. D.
P. F.
Norsk sanitær- og varmeteknisk forening, gruppe av
P. F., holdt møte den 25. februar, hvortil alle P. F.s
medlemmer hadde adgang. Møtet åpnedes av P. F.s
vice-formann, professor S. Sæland. Efter at en innmeldelse
i P. F. var referert, meddelte viceformannen at der til
P. F. var kommet innbydelse om å sende 2 offisielle
deltagere til American Society of Mechanical Engineer’s
50-års jubileum, som feires i New-York og Washington
i april 1930, samt innbydelse til andre
foreningsmedlemmer som måtte være der borte på den tid. Program
m. v. var utlagt på P. F.s kontor.
Professor Sæland overgav derefter ledelsen til
gruppens viceformann, disponent A. Pettersen, som meddelte
at til aftenens foredrag var innbudt Oslo helseråd,
vann-utvalget og endel andre for saken interesserte herrer.
Viceformannen gav derefter ordet til atfenens
foredragsholder, vannverksjef J. Hartvig, som talte om «Oslo
nye kloakkanlegg». Innledningsvis gjennemgikk taleren
i korthet kloakkvesenets historie fra 1845, da byen var
uten kloakkanlegg; han påviste hvorledes bekkene i
Oslodalen blev tatt i bruk som naturlige kloakker, og
eftersom byen vokset, blev de naturlige årer for
stamkloak-ker. Da imidlertid de sanitære forhold i Akerselven og
på havnen blev alt annet enn gode blev der i 1900
nedsatt en komité til utarbeidelse av en rasjonell kloakkplan.
Efter adskillig omarbeidelse av denne plan, blev den
endelige plan vedtatt i september 1920, og arbeidet
påbegynt i begynnelsen av 1921. Planen forutsetter en
stor rensestasjon ved festningsplassen, hvorimot selve
rensesystemet ennu ikke er fastslått. Fra rensestasjonen
føres kloakkvannet i en hovedledning rundt Prins Carls
bastion ca. 100 m ut fra land på 20 m dyp. Til
rensestasjonen føres en hovedledning gjennem Kongens gate,
hvor der ved krysset av Tollbodgaten optar den
østgående ledning fra Kirkegaten over Stortorvet og
Torvgaten. Den vestgående ledning går op Tollbodgaten,
krysser Wedels plass og slutter sig i Stortingsgaten til
Bisletbekkens hovedkloakk. I en rekke lysbilleder viste
foredragsholderen anlegget med detaljkonstruksjoner.
Til slutt nevnte foredragsholderen den store økning
av vannklosetter, idet han fremholdt at mens der i 1900
bare var ca. 100 vannklosettanlegg i Oslo, var tallet i
1929 ca. 24 000.
Foredragsholderen sluttet sin redegjørelse med å
uttale at Akerselven engang hadde vært en god lakseelv,
og han håpet at man yed gjennemføreisen av
kloakk-planene vilde opnå å få så rent vann i elven, at man
kunde fiske laks og ørret ved Vaterlands bro.
Foredraget mottokes med sterkt bifall hvortil
viceformannen sluttet sig, idet han fremholdt at vannverksjef
Hartvig hadde sin store andel i planleggelsen av det nye
kloakkanlegg, som han også i mange år hadde ledet, og
han fremholdt planen og dens utførelse som et bevis på
at der trenges kvalifikasjoner for gjennemførelsen av et
sådant teknisk arbeide i Oslo.
I den efterfølgende korte diskusjon deltok ingeniørene
O. Large, R. Conradi og foredragsholderen. C. V.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt årsmøte den
26. februar, hvor følgende valg blev foretatt:
Til formann gjenvalgtes stadsingeniør Thesen,
varaformann professor H. Faanes, styremedlemmer: ingeniør
L. Rogstad (gjenvalg), ingeniør Grytness, gjenstående:
laboratorieingeniør Leif Sølsnæs, varamenn:
avdelingsingeniør H. Flønæs og avdelingsingeniør Ottar Lorentsen,
Medlemmer av N. I. F.s representantskap blev
professor K. Heje, gjenstående professor H. R. Mørch,
varamenn for representantene: driftsbestyrer A. Vold
(gjen-vang), professor H. Faanes (gjenvalg), avdelingsingeniør
Ottar Lorentsen. Til revisorer gjenvalgtes brandsjef
Halvorsen og ingeniør Heggenhaugen. Til medlemmer
av lønnsutvalget ingeniør Hegbom, gjenstående er
ingeniør E. Aaen.
Som festkomité valgtes dosent O. P. Arvesen
(gjenvalg), ingeniør Harboe (gjenvalg) og ingeniør Jemtland
med varamenn ingeniør Carlleif og ingeniør Ruth.
C. D.
N. I. F. OSLO AVDELING og INGENIØRENES HUS.
A/S Ingeniørenes hus’ nybygningsplaner blev demonstrert
i Osloavdelingens møte den 28. februar. Aktionærene i
A/S Ingeniørenes hus var særskilt varslet om møtet, idet
dette var arrangert for at styret samtidig kunde gi
aktionærene en foreløbig orientering i byggesaken.
Formannen, ingeniør Hallgrim Thoresen, åpnet møtet
med følgende tale:
Da spørsmålet om å skaffe egne lokaler for vår forening
første gang — for ca. 40 år siden — blev reist, hadde for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
