Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 13. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. mars 1930
TEKNISK UKEBLAD
117
på å dette av pinden. En slik liste måtte for all del
ikke komme frem og allerminst for bystyret. Det vilde
bare resultere i vill spekulasjon for å bringe prisene i
været og efterpå vilde man så få et massekrav på
inn-løsninger, kanskje til et beløp av en hel million eller
ennu mere. Nei, en slik liste kunde til nød ligge gjemt
på bunnen av magistratens skuff og så taes frem i all
hemmelighet, når et innløsningskrav eller et
reguleringsspørsmål blev aktuelt. Ä arbeide med åpent visir på å
gjennemføre kommunens egne beslutninger som forlengst
var offentliggjort var aldeles utenkelig. En mann som
kunde foreslå noget slikt var farlig og måtte
uskadeliggjøres. Dertil kom at man rett og slett ikke vilde ha
■ noget ekstra bry med reguleringsbudgettet. Mit forslag
kom derfor aldri frem til behandling, det blev liggende
i magistratens skuff for derfra å vandre i papirkurven.
Det var dengang. Nu har vel forholdene forandret
sig såpass, at man ser på reguleringen med noget andre
øiner. En offentliggjort reguleringsbestemmelse er ikke
nogen hemmelighet, som kommunen kan ligge og ruge
over for så å slå ned på sitt bytte, når det passer den.
Loven bestemmer at reguleringen skal offentliggjøres
for at grunneierne skal få anledning til å vareta sine
interesser på samme måte som kommunen kan vareta
sine. Riktignok består dette for kommunens
vedkommende deri at den som regel intet gjør.
I de senere år er imidlertid folk begynt å bli
op-merksom herpå, særlig for de centrale bydelers
vedkommende. Reguleringssjefen omtaler også forholdet i sin
bok og påviser det uheldige i denne politikk, som går
ut over både grunneierne og kommunen og gjør
reguleringene unødig kostbare. Skal man komme nogen vei
med reguleringen av de indre bydeler, må man nok ta
skjeen i den annen hånd, opgi den negative holdning
og gå over til aktiv reguleringspolitikk.
Hvis man nu tar reguleringssjefens forslag, om
bevilgning av to millioner årlig i 15 år, alvorlig, og jeg
håper at han sørger for at så skjer, og han så virkelig
får disse penger, så vil det neppe vare lenge før man får
se virkningene av disse bevilgninger. Interessen for
planenes gjennemførelse vil stige og man vil snart
merke fordelene og søke å utnytte disse ved nybygning,
og før man vet av det, vil man være inne i en helt ny
gjenge. Men skal vi fortsette å behandle
reguleringsbudgettene på samme måte som hittil, kommer vi aldri
ut av de småbyforhold som vi nu befinner oss i.
Efter min opfatning burde der til reguleringsplanens
gjennemførelse dannes et særskilt fond, som kunde
disponeres av reguleringsrådet eller et valgt styre helt
uavhengig av de årlige budgetter og de skiftende
kommunestyrer. Foruten de årlige bevilgninger skulde alle
refusjoner og inntekter av eiendomssalg m. m. innbetales
til dette fond. Når et sådant fond blev tilstrekkelig stort
og ledet på en forretningsmessig og kyndig måte vilde
det formentlig kunne bære størstedelen av
regulerings-utgiftene.
Det er visstnok så at utgiftene til reguleringen må
utbetales forskuddsvis, mens refusjonene først kommer
inn langsomt og efterskuddsvis, så man til å begynne
med må regne med store tilskudd, men efterhvert som
refusjoner og inntektene av solgte eiendommer og
restarealer kommer inn, vil kommunens tilskudd kunne
reduseres ganske betydelig. I mange tilfelle kan man jo også
regne med en betydelig verdistigning ved reguleringenes
gjennemførelse eller endog før som f. eks. nu ved
Piper-viken, hvor det har vært tale om å selge det
eksproprierte areal for det dobbelte av ekspropriasjonssummen.
Hvordan forholdet vil stille sig ved Hammersborg er
ikke godt å si, men ved de beregninger som jeg foretok
ved reguleringskonkurransen, viste prisen på
restarealer kommer inn, vil kommunens tilskudd kunne
redu-tenke sig, at salget av disse kan komme til å dekke
omkostningene for gjennembruddet.
Det er ialfall sikkert at en rasjonell gjennemførelse
av reguleringen i centrum ikke behøver å bli så
skrekkinnjagende som mange tror, men skal det lykkes å få
den gjennemført på en nogenlunde økonomisk måte,
nytter det ikke å la saken drive slik som nu med et
innkjøp i ny og ne. Der må arbeides planmessig og
med tilstrekkelig kapital, ellers nytter det ikke.
BEHANDLINGEN AV VASSDRAGSSAKER
VED VATTENDOMSTOLER I SVERIGE
EN OVERSIKT OG ET FORSLAG TIL EN LIGNENDE ORDNING I NORGE
Av høiesteretsadvokat Birger Olafsen.
Foredrag i P. F. den 21. januar 1930.
Andragender om tillatelse til å iverksette arbeider
eller anlegg i vassdrag behandles i Norge og Sverige
på helt forskjellige måter.
I Norge behandles og avgjøres et andragende om
tillatelse til å iverksette et vassdragsarbeide av de
administrative myndigheter. Det behandles av herredsstyret,
fylkesmannen, hovedstyret for vassdrags- og
elektrisitetsvesenet, arbeidsdepartement og regjering, samt i de
større tilfelle også av Stortinget. Tillatelsen gis av
Kongen. Derefter må den som har fått tillatelsen innbringe
denne for de judicielle myndigheter for der å få fastslått
hvor stor erstatning han skal yde til dem som blir
skadelidende som følge av foretagendet. Også forholdet til
fløtningen må — ved de større anlegg — ordnes ved et
efterfølgende rettslig skjønn. Først når man har gått
igjennem alt dette kan arbeidet iverksettes.
I Sverige behandles og avgjøres spørsmålet om
tillatelse til å iverksette et vassdragsarbeide av de
judicielle myndigheter. Andragendet innsendes til
vedkommende domstol som derefter så å si gjennemfører hele
saken. Domstolen avgjør om arbeidet kan iverksettes og
på hvilke vilkår det kan iverksettes. Den fastsetter også
de erstatninger som skal betales og ordner det hele
forhold i et dokument som kalles «utslag».
I de siste 15 år har jeg så å si daglig beskjeftiget
mig med vassdragssaker og har hatt rik anledning til
å følge deres behandling. Jeg har også hatt anledning
til å sette mig nøiere inn i den svenske ordning og hatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
